Livbåten

Charlotte Rogan

Schibsted forlag, 2013
252 sider
Oversatt av Mari Johanne Müller


Dette er Charlotte Rogans debutroman, som på flere måter viser at man aldri må slutte å tro at man kan lykkes, og at det er verdt å kjempe for å nå de målene man setter seg, enten det er å få gitt ut ei bok eller det er å overleve et dramatisk skipsforlis.


Når ulykka skjer, er det to år sida Titanic gikk ned, fire uker sida 22 år gamle Grace klarte å sikre framtida si ved å gifte seg med bankmannen Henry Winter- uten at hans familie fikk visst noe på forhånd. På vei hjem fra den kombinerte forretnings- og bryllupsreisa til London, forliser Empress Alexandra, passasjerskipet de reiser med, og det siste Henry gjør, er å få Grace ombord i en allerede full livbåt.
Det er ikke nødvendigvis slik at man er reddet selv om man sitter i en redningsbåt, spesielt ikke når den er ovelastet, og man ikke kan være sikker på verken om det ble sendt ut nødsignaler fra skipet, hva slags motiver de andre passasjereren har, eller hvilke alliansepartnere man kan stole på  bør satse på.
Hvor langt er man villig til å gå for å høyne sine egne odds for å overleve? Hvor mye betyr egentlig medmenneskelighet, moral, anstendighet, lover og regler når det virkelig drar seg til og man må kjempe for livet, bokstavelig talt?
Det er Grace som er fortelleren, og i prologen, får vi vite at dette er historien slik hun husker den i ettertid, og at hun har skrevet den ned etter oppfordring fra advokatene sine, slik at de skal få best mulig grunnlag for å få henne frikjent i den kommende rettssaken. Leseren skjønner dermed at noen  overlever, men man må lese boka selv for å få vite hvem- og hvordan!

Boka er delt inn i fire hoveddeler, og flere mindre kapitler. Den er lettlest og språket flyter godt.
Skildringene av det som skjer i løpet av de tre ukene som gå før de blir reddet, er uhyre nøkterne- og sett på bakgrunn av blant annet hvordan Grace gikk fram for å "kapre" ektemannen, er leseren hele tida i tvil om hva som virkelig skjedde, hvilke hendelser hun har pyntet på, hva som er fantasi og hva hun har diktet opp bevisst for å stille seg selv i et heldigest mulig lys.
Rogan har lagt ned mye ressurser i forarbeidet til denne boka, både når det gjelder meteorologi, skipsfartshistorie og ikke minst psykologi. Dette gjør boka troverdig, og gir leseren en kompleks historie med flere lag.

Boka har fått mye hederlig omtale, og ord som sammensatt, uforglemmelig, velkomponert, uhyggelig og overraskende går igjen. Jeg sier meg absolutt enig og kan gjerne anbafale boka til lesere som liker historiske romaner, psykologisk sammensatte fortellinger, bøker om kampen for å overleve, moralske dilemmaer... Og som synes det er spennende med debutanter som både overrasker og overbeviser!
Terningkast FEM på bokelsker.no.

En bitteliten smakebit fra boka finner du her.