Jeg venter på familien Mulvaney

Da jeg plukka alle bøkene ut av hylla i går, dukket denne godbiten opp. Jeg var helt sikker på at jeg hadde skrevet om lykkestøv, vinnerlodd og familien Mulvaney, men et kjapt søk i bloggarkivet avkrefta akkurat det. Jaja; drøm og virkelighet- det hender det går litt over i hverandre ;o)

Tidligere i høst hadde søte Kasiopeiia som blogger om bøker og kjærlighet til litteratur (Jeg syns den beskrivelsen er så nydelig ;o) en give away, og jeg som bestandig har sagt at jeg har hell i kjærlighet og ikke i spill, ja jeg vant altså! Spørsmålet nå, blir om jeg begynner å få dårlige kort på handa når det kommer til kjærlighet- i tilfelle får jeg trøste meg med at det finnes et hav av bøker om andre som også har kommet skjevt ut på kjærlighetsfronten. Og leter man litt, finner man sikker noen om at lykken kan snu også ;o)

Boka har jeg så vidt kikka litt i , og jeg gleder meg til å lese den!
Kort fortalt handler den om en familie som tilsynelatende har alt og fikser alt. Familien som alle er litt misunnelige på, helt til det skjer noe forferdelig som får alle til å vende dem ryggen, og som river familien i fra hverandre. På baksida av boka siteres flere anmeldere, og med utsagn som moderne klassiker, en betydningsfull prestasjon, storslått og symfonisk, må jo dette bli en stor leseopplevelse?!
Jeg har som sagt lest litt i den før jeg skar gjennom og bestemte meg for å fullføre noen andre påbegynte leseprosjekter, og jeg frydet meg over den spesielle fortellerstilen. Forfatteren/ fortelleren henvender seg direkte til leserne på en måte jeg ikke kan huske å ha sett før. Dere kan få begynnelsen, så dere kan få en følelse av hva jeg mener:

Det var vi som var familien Mulvaney. Dere husker oss?
Men dere trodde kanskje vi måtte ha vært en større familie? Jeg har ofte støtt på folk som trodde vi var en hel klan. I virkeligheten var det bare seks av oss: pappa, Michael John Mulvaney senior, mamma, Corinne, brødrene mine Mike junior og Patrick, søsteren min Marianne og meg- Judd.

Etter den omtalte oppryddinga (som foreløpig bare er påbegynt) tok jeg en beslutning om å avbryte ikke mindre enn fire påbegynte bøker. Om bøkene og forfatterne er aldri så mye overøst med høye terningkast, priser og rosende ord, er det ingen grunn til å plage seg gjennom bøker som ikke appellerer hundre prosent. Jeg skal bli enda flinkere til å avbryte bøker som stjeler energi heller enn å gi en positiv opplevelse på et eller annet vis. Man rekker jo uansett aldri å lese alle de potensielt gode bøkene- ikke om man blir hundre år og fortsatt har synet i behold!

Familien Mulvaney- jeg ser fram til å lese om det som skjedde. Jeg håper jeg rekker litt allerede i kveld, men først må det ryddes litt mer, og kjenner jeg meg rett blir det å snuse litt på hva andre har på vent, i Beathes relanserte ukentlige spalte ;o)