Revolveromtale- Over det kinesiske hav

Lydbokforlaget/ Tiden, 2013.
Boka er lånt på biblioteket.

Dette er ikke første gang jeg begynner på ei bok av Gaute Heivoll, men det er første gang jeg fullfører!! (Fjær i hatten der!!)
Boka kom ut nå i høst, og kan på en måte settes i samme "bås" som Cecilie Engers "Mors gaver" og Helene Uris "Rydde ut", ettesom fortelleren i "Over det kinesiske hav" holder på å rydde ut av foreldrenes hus. Faren døde for noen år tilbake, moren nylig. Vi får dermed to fortellinger parallelt; en liten del om hva han finner i huset, men aller mest om hva slags minner som dukker opp. Fortelleren hadde en litt spesiell oppvekst, ettersom foreldrene som var diakon og sykepleier, bygde huset med tanke på at det også skulle brukes som forpleining for psykisk syke- eller tullinger og åndssvake som de ble kalt. En helt uforglemmelig søskenflokk på fem var blant de som bodde der. (Boka skal visstnok bygge på faktiske hendelser og virkelige personer. Disse søsknene skal virkelig ha eksistert, og det gjør naturligvis historien enda sterkere)
En sommerdag skjer ei dramatisk ulykke som skal forfølge familien for all framtid. Et eksempel på at jo mindre noe blir snakket om, jo mer vil det kunne dominere og prege livet til de som rammes.

Boka gir et utrolig godt bilde av en spesiell familie, spesielle mennesker, ordinært bygdeliv og ikke minst etterkrigstidas psykiatriske helsevesen (eller manglende sådan?) Jeg er virkelig betatt av måten forfatteren med så få ord klarer å formidle stemninger og holdninger!
Til slutt også noen rosende ord til oppleseren, Erland Bakker. Dette er den første lydboka han har lest inn, og han har absolutt bestått eksamen! Han gir litt ulike stemmer til de forskjellige personene, men ikke større varisjon enn at det føles greit. (Jeg er nemlig ikke fan av opplesere som gjør lydbøker til hørespill...)
Jeg gav boka terningkast fem inne på bokelsker.no

Andre som har lest boka er Tine, Med bok og palett, Karete, Anita og RoseMarie

Mens jeg har hørt "Over det kinesiske hav" har jeg prøvd å bli ferdig med julegaveproduksjonen. Det gikk ikke helt som planlagt... Jeg måtte til slutt bare pakke inn det halvferdige sjalet, sammen med en tilgodelapp på det resterende arbeidet ;o) Mottakeren tok det heldigvis med et smil- og fordelen er naturligvis at vedkommende fikk bestemme størrelsen! Hun ville ha det litt smalere enn det som er på bilde under, og nå er jeg vel omtrent halvveis på rysjekanten rundt. Kanskje jeg klarer å bli ferdig før nyttårsrakettene går i lufta? Det er håp i hengende snøre ;o)
Oppskrift på sjalet fant jeg i Sidsel J. Høiviks bok med den treffende tittelen "Lekre masker og lekne sting" som jeg skrev om i dette innlegget.