Venter på En venn i nøden

Jeg kunne startet dette innlegget akkurat som det forrige, med spørsmål om man kan klage over fint vær. Vi har utvida årets påskeferie en smule, og er fortsatt på fjellet! Været er fortsatt helt fantastisk, skiføret helt upåklagelig og alle er storfornøyd- sjøl om vi må se i øynene at det går mot andre tider nå. Til helga blir det nok bygdeliv, striskjorte og havrelefse igjen. Ikke så galt at det ikke er godt for noe; vel hjemme får vi bedre nett-tilgang, og det betyr at jeg skal prøve å få skrevet om de bøkene jeg tross alt har fått lest mens vi har vært her!

Ei sv de bøkene jeg ikke har lest enda, er En venn i nøden av Louise Millar. Dette er ei bok jeg plukket med meg fra butikkhylla da vi handla til påske... Fin, sukkersøt framside, og jeg tok meg ikke tid til å lese hele vaskeseddelen, så for meg at dette var noe i retning feel-good, men der har jeg nok tatt feil!
Dette skriver forlaget:
Callie Roberts er alenemor, og hun er fullstendig avhengig av sin gode venninne Suzys hjelp for å få hverdagen til å henge sammen. I flere år har Suzy vært utrolig snill mot Callie og den svakelige datteren hennes.
Da Callie får seg ny jobb, kvier hun seg for å be Suzy om mer hjelp, men kanskje den nye naboen, Debs, kan stille opp? Det ingen vet er at Debs lider av angst, og har en fortid som skjuler hemmeligheter som ikke kan tåler dagens lys...
Det viser seg altså å være en (psykologisk) thriller!! Så mye for feel-good ;o)

De som ikke har vært på skitur i dag, har kanskje allerede vært innom Beathes bokhylle for å vise fram hva de har på vent. Nå er det min tur til å svinge bortom for å la meg friste!