Reisen til Bella Coola

Kari Nygaard

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2013
Oversatt av
Spilletid: Ca 12 timer
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud

Kari Nygaard fra Tynset har hovedfag i nordisk litteratur fra NTNU (Universitetet i Trondheim) og jobber både som litteraturkritiker og lærer. Nå debuterer hun også som romanforfatter!
Dette var ei bok jeg var veldig spent på; jeg har mellomfag i historie fra Trondheim og har bodd på Tynset i to år, så jeg følte at her burde det være mye som appelerte til meg. Og det var det for så vidt. Først et lite sammendrag av handlinga:

Året er 1892. Ingrid klarer å overtale ektemannen Esten til at de skal prøve lykken på andre sida av Atlanterhavet; Amerika- Mulighetenes land. På båtreisa ligger Esten for det meste sjøsjuk nede i lugaren, mens Ingrid blir bedre og bedre kjent med prestesønnen Andreas fra Stavanger. Det ligger i kortene at vennskapet disse to utvikler, ikke avsluttes selv om veiene deres i førset omgang skilles da de går i land. Drivkrafta som fikk Esten til å bryte opp fra fjellbygda, var drømmen om å bryte nytt land og bygge opp sin egen farm. Da de kommer til slektingene i Minnesota, viser det seg at alt det gode landarealet allerde er opptatt. Problemene dette medfører gjør at Ingrid og Esten som i utgangspunket hadde helt ulike motiver for å reise, glir enda mer fra hverandre. Forholdet blir satt på en skikkelig prøve da Esten drar videre (til Bella Coola), mens Ingrid må vente til våren kommer før hun kan flytte etter. Mens hun venter, jobber hun litt som lærerinne i den lokale menighetas skole, hvor Andreas (fra båten) også har fått jobb som lærer. Hun slites mellom lojalitet til ektemannen og sterke følelser for Andreas.

Jeg liker den første delen av historien veldig godt. Delen som forteller om Ingrid og Estens bakgrunn, de lokale forholdene, slitet på gården de kom fra og årsakene til at de tok det valget de gjorde. Videre synes jeg vel egentlig handlinga blir litt for forutsigbar. Nygaard skriver enkelt og språket flyter lett, men av og til det blir litt i meste laget klisjéer uten at det tilfører historien noe ekstra farge eller dybde. Det er solnedganger og piskende snø, fuglekvitter og stjålne blikk. Likevel: Jeg kunne ønsket meg litt mer temperatur! Følelsene som beskrives blir for blodfattige. Hovedpersonene vekker desverre altfor lite engasjemet hos meg som leser/ lytter. Det blir litt langdrygt, og "noen" kunne kanskje brukt rettetasten litt for å korte ned historien litt?

Når det er sagt, skal jeg i rettferdighetens navn gi litt balanse til omtalen med å fremheve litt flere positive trekk ved Reisen til Balla Coola. Det er en debutant vi har med å gjøre her, og hun fortjener litt mer enn at jeg avfeier den som forutsigbar og blodfattig, for det er absolutt et underholdningspotensiale her!
Miljøskidringene er gode og troverdige. (Spesielt arbeids- og boforholdene i Chicago)
Flere av bipersonene er veldig overbevisende, temperamentfullt og godt beskrevet (for eksempel Iver og resten av familien de bor hos før de får skapt seg sitt eget, og begge prestene; faren til Andreas og han som styrer den lokale menigheta).
Det historiske bakteppet er gjennomarbeidet og så langt jeg kan bedømme nøye gjennomgått slik at det ikke finnes noen logiske brister eller faktiske feil. 

Vil du høre utdrag fra boka kan du klikke deg inn her. Eller du kan besøke forfatterens flotte og hyggelige blogg her.

Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad er mye mer profesjonell og positiv i sin omtale, så klikk dere inn dit hvis dere har vært nysgjerrige på denne boka! Ikke la meg slippe lufta ut av ballongen; som dere vet: smaken er som baken, den er delt ;o)