Du tilhører meg

Penny Hancock

 

Silke Forlag, 2013
348 sider
Overatt av Lisa Vesterås



Går det virkelig an å rose og å anbefale ei bok som er gjennomført ufyselig og utrivelig? Det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre nå!


Bokas hovedperson, Sonia, er tilsynelatende avbalansert, men kanskje litt kjølig, og hun holder helst alle andre på en armlengdes avstand. Ektemannen som for tida jobber mye i utlandet, har begynt å lure på om hun kanskje er deperimert.
Realiteten er derimot at hun henger fast i ting som skjedde i oppveksten hennes, og da Jez, en femten år gammel gutt kommer innom for å låne ei plate, glir nåtid og fortid mer og mer over i hverandre. Både virkelighetsoppfatninga og dømmekrafta blir mer og mer hinsides... Med smiger, trusler, hjernevask, medikamenter og rep, holder hun gutten fanget. Overfor seg selv rettferdiggjør hun handlingene sine med å si at hun beskytter ham mot alle farene som finnes utenfor Elvehuset. Fortellinga ruller framover, Sonias mentale tilstand blir stadig mer uforutsigbar, og Themsen som renner rett utenfor huset, blir med sitt voldsomme tidevann, et svært virkningsfult bilde på Sonias etterhvert mørke, ufroutsigbare og skremmende psykiske tilstand.

Forfatteren veksler mellom to forskjellige vinklinger: vi får Sonias tankeverden og flashbacks (som i hovedsak dreier seg om Seb) i førsteperson og presens, mens Helen, Sonias venninne og Jez´tante, får "sine" kapitler fortalt i tredjeperson og preteritum; et genialt og svært virkningsfult grep!! Man kommer tett på Sonia, hennes tanker og opplevelser, samtidig som man lurer på hvorfor en ukjent forteller må gi stemme til Helen.
Etterhvert som historien ruller framover, blir det fysiske ubehaget mer og mer påtrengende, men ved avslutningen, hvor den store, unevnelige hemmeligheten om Sonia og Seb blir avslørt, får man faktisk en viss forståelse for hvordan Sonia har blitt den forkvaklede personen hun er...

Dette er ikke en krimroman i tradisjonell forstand, det er mer et psykologisk studie av et ødelagt menneske som begår krimminelle handlinger.
Har du lest "Før jeg sovner" av S.J. Watson, vet sånn omtrent hva du kan ha i vente! Skulle jeg rangere disse to i forhold til hverandre, ville jeg gitt førsteplassen til Watson, men det blir en god andreplass til Hancock- et par små tiendeler bak ;o)
Hadde jeg ikke lest Før jeg sovner tidligere, hadde det sannsynligvis blitt en sekser og favorittstempel til Hancock, men jeg klarer desverre aldri å la være å sammenligne bøker jeg har lest, så da blir det "bare" en femmer; men det er sannelig ikke dårlig det heller!