Hvite trøfler om vinteren

N.M. Kelby

Juritzen Forlag, 2013
377 sider
Oversatt av Ellen Christensen


Dette er Nicole Mary Kelbys første bok som er oversatt til norsk, men hun er en allsidig dame som har jobbet som journalist, redaktør og lærer. Hun har gitt ut både noveller, romaner og skuespill- mange av dem med gode kritikker!
Hvite trøfler om vinteren er ikke en biografi, men den er bygget opp rundt en reisverk av fakta, historiske personer og virkelige hendelser.

Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.

Leo Tolstoj

Dette er beretningen om et fantastisk, innholdsrikt og motsetningsfylt liv. Å ha suksess på en av livets arenaer, betyr ofte forsakelser på en annen. For stjernekokken Auguste Escoffier, Le Chef, innebar berømmelsen han fikk via sine legendariske retter og menyer, at han gav avkall på nærheten til sine barn, og det fortrolige forhldet han etterhvert hadde utviklet med sin kone, poeten Delphine Daffis. Han elsket sine barn og forgudet sin kone, men likevel valgte han å tilbringe det meste av livet i en annen by, i et annet land, med en annen kvinne. Han hadde sultet i skyttergravene, og vært med på å bygge opp kjøkkenet på Titanic. Han kunne seks hundre forskjellige måter å tilberede egg på, og skapte de mest uforglemmelige måltider. Han gikk fra rikdom og berømmelse til å være skandalisert og blakk som ei kirkerotte.

Romanen er på en finurlig måte tredelt, men det er hele tidaa Escoffiers historie som fortelles; Nåtida (de siste ukene av hans liv), fortida, med erfaringene fra første verdenskrig og trusselen om den andre,som stadig påvirket ham og hans omgivelser, og sist, men ikke minst hans Selvbiografi i Måltider; boka han håpet skulle redde både familiens ære og økonomi.
Språket er frodig og fortellingen har et helt spesielt tempo; Replikkene er korte og kastes frem og tilbake, det er kjappe beskjeder og beskrivelser- det speiler tempoet, travelheten og konsentrasjonen i et resturantkjøkken. Innimellom, når episoder hvor hans kone eller elskerinne (Sarah Bernhardt) har sentrale roller, endres takta, og skildringene blir sensuelle, maleriske, følelseladde og fylt av pasjon... Det høres kanskje patetisk ut når jeg skriver det, men jeg vil faktisk si det er vakkert!! Escoffier mente at en perfekt komponert, dandert og servert matrett bedre enn ord kunne gjenskape en følelse, men jeg vil påstå et forfatteren her har klart å skape en fortelling full av lukter, smaker, følelser, minner og liv. Spesielt godt synes jeg hun har fått fram motsetningene mellom de ulike personlighetene i boka, og hvordan hver enkelt forandrer personlighet etterhvert som årene går. 

Konklusjon:
Dette er en original, sanselig roman jeg har lest med stor glede og forundring! Anbefales gjerne til leseglade med sans for vakkert språk, historiske fortellinger og som gjerne vil ha en dose drama og følelser ;o)

En bitteliten smakebit fra boka finner du her.