Bratislava, Slovakia

Aldri alene
Lori Lansens









Juritzen Forlag, 2010
407 sider

Bratislava- er ikke det et flott navn? Hadde 1001 natt vært europeisk, hadde Bratislava vært navnet på et magisk flyvende persisk teppe! I stedet er byen hovedstad i Slovakia, og er dermed landets politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. På Wikipedia, under kjentfolk fra Bratislava, dukker Berthold Grünfeld opp. Kjent professor, med spennende historie! (Rart at det kunne "bli folk av" han, med en sånn barndom- nå er det knapt nok håp hvis SFO eller ungdomsklubb stenges...)

Aldri alene, en sammenvokst tvillings selvbiorafi.. Jeg likte boka! Idéen om å skrive om siamesiske tvillinger, gir i utgangspunktet litt blandede følelser, og jeg tok den med meg fra biblioteket under sterk tvil. Se og hør-stoff i bokform? Neida! Slett ikke! Lett lest lett underholdning, jada, men likevel! Det rare er at manunderveis glemmer at hovedpersonene er siamesiske- det dukker liksom opp som en ting som kompliserer tilværelsen, men det er ikke tilværelsen- hvis det var passe klargjørende?

Jeg prøvde å laste opp forfatterens presentasjon av boka, men det gikk dårlig. Klikk heller her for å sjå videoen!
Sitat side 124: Tante Lovey trodde fullt og hast at alminnelige mennesker levde usedvanlige liv, men ganske enkelt ikke la merke til det.

Ps: Jeg har oppriktig lurt på hvem som er målgruppa for denne boka! Og jeg har konkludert med at det sannsynligvis er de fleste- bare de ikke MÅ ha dype bøker eller av prinsipp kun leser sportsbilaget i vg ;)

Amsterdam, Nederland

Middagen
Herman Koch 










Pax forlag/ Lydbokforlaget 2011
Spilletid 7 timer 56 minutter
Lest av Ola G. Furuseth

Nederland. Kongerike med dronning Beatrix på trona. Landet er kjent for domstolen i Haag, vindmøller, tresko, Rembrandt og van Gogh, tulipaner, kanaler, gode skøyteløpere og fotballspillere, liberal narkotikapolitikk, Anne Franks dagbok, gouda og edamerost. 




Jeg burde kanskje ikke la meg påvirke, men førsteinntrykket er viktig! Kan ikke si at forsida på denne var særlig tiltalende, men ettersom jeg liker å høre på lydbøker mens jeg gjør andre ting, og utvalget på biblioteket er litt hummer og kanari, tar jeg det de har! Ofte får jeg positive overraskelser, andre ganger blir det "grei nok underholdning"- omtrent som når man tilfeldigvis detter ned foran tv´n, og blir sittende der sjøl om man ikke begeistres eller blir særlig klokere av programmet som sendes. 
Middagen er en av de litt merkelige lese-/ lytteopplevelsene. Jeg har jo fått med meg at den har fått en rekke gode omtaler, og kanskje hadde jeg for høye forventninger- til tross for førsteinntrykket? 
Ramma rundt handlinga er en familiemiddag. To brødre med helt ulik sosial status, møtes sammen med sine respektive koner, for å diskutere noe viktig som har skjedd. Hva dette er, og noe av bakgrunnen for det, rulles opp i løpet av denne middagen. Stemningen er spent allerede før de setter seg til bords- og verre skal det bli! Her avsløres familiehemmeligheter og stridigheter, forsøk på å holde fasaden og kamp for å holde seg flytende.  Etter denne middagen, kan jeg ikke la være å se for meg den neste sammenkomsten disse menneskene treffes i- og jeg konkluderer med at selv de klammeste familieselskaper sannsynligvis blir rent trivelige i sammenligning!
Boka er godt presentert og omtalt her, klikk og kikk!

Olchon, Wales

Motstand
Owen Sheers





Cappelen Damm, 2008
Spilletid ca 11 timer
Lest av Nils Nordberg

I 1282 ble Wales erobret av Englands konge, og fra 1707 har waliserne vært en del av Storbritania. Walisisk språk; kymrisk, er en del av den keltiske språkfamilien, og man regner med at ca 600 000 personer behersker språket.
 
Hva hvis...? Hvordan ville det være hvis...? I Motstand  er handlinga lagt til Wales, 1944. Russland har falt, D-dagen mislyktes, halve Storbritania er okkupert og kampene står om London. I den isolerte Olchon-dalen, våkner kvinnene en morgen, og etterhvert går det opp for dem at alle mennene som bodde i dalen er forsvunnet. Ingen vet helt hva som har skjedd, men de antar det har med krigen og motstandsbevegelsen å gjøre. De gjør det de kan for å holde gårdsdrifta i gang, samtidig som de ikke ønsker at andre skal få vite hva som har hendt. En dag dukker tyske soldater opp. Nå dukker nye problemstillinger opp: hva gjør tyskerne der? Hvor lenge vil de bli? Hvordan skal de omgåes?
Alltid interessant å fantasere om hvordan vi ville hatt det hvis krigen hadde fått motsatt utfall, men sant og si synes jeg ikke dette helt store opplevelsen. Halvgode (lyd-)bøker går an som en del av multitasking- til denne har jeg begynt å strikke et par ullsokker...
Solgunn har også hørt denne lydboka.

Grünerløkka, Oslo

Kjerringer
Helene Uri








Gyldendal Norsk Forlag 2011
456 sider





Grünerløkka var det boligområdet i Norge som hadde høyest prisvekst på boliger i 2010. Mens gjennomsnittet for hele landet viste en prisvekst på 8,3 %, lå den på hele 13,1 for Grünerløkka. Dette gav en kvadratmeterpris på 39 570 kroner, mens landsgjennomsnittet var 25 821 kroner. For å hjelpe studentene i Oslo med å få seg tak over hodet, ble de gamle femti meter høye kornsiloene fra 1953 bygd om til studentboliger. De har nå 22 hybler, 165 ettromsleiligheter og 39 toromsleiligheter der. Ryktene sier at det er en fin-fin plass og bo, og legger man godvilja til, kan bildet kanskje minne litt om en eventyrborg eller et eventyslott, og ikke bare en trist kornsil?

Ella, Frøydis, Jenna og Celeste har alle dårlige erfaringer med menn- som de fleste andre damer? De møtes av alle ting på et nybegynnerkurs i latin, og etterhvert organiserer seg som KJERRINGER. Målet er å gi en lærepenge til og å sette på plass menn  som tar for mye plass, som behandler kvinner dårlig, som mangler respekt, som tråkker på, og som i det hele tatt... Aksjonene er tildels riktig så fornøyelig lesing, samtidig som de setter fingeren på "problemområder" det helt sikkert er mange som kan kjenne seg igjen i!
Boka er ikke like fornøyelig hele veien. Den begynner egentlig ganske kjedelig, med lange utgreienger, beskrivelser og tilsynelatende unødnendige runder rundt grøten. Til tross for at jeg fikk beskje om at andre hadde satt seg på venteliste for å låne denne, var det tungt å komme skikkelig i gang; jeg vurderte seriøst å gi opp, og at jeg ikke gjorde det skyldes nok mest at jeg ikke hadde tatt med meg noe alternativ da vi dro til seters. Nå er boka fullført, og bare jeg fikk slitt meg gjennom de første 150 sidene, ble det god underholdning. En test i utholdenhet ble bestått og premiert med latter og trekk i smilebåndene.

Det usynlige fjellet

Carolina De Robertis






Schibsted Forlag, 2010
453 sider

Det usynlige fjellet har ALT! Og akkurat defor blir det så veldig vanskelig å skrive noe om den...  Kort fortalt er dette livshistorien til tre sterke kvinner. Den første er Pajarita, Lille fugl. Moren hennes dør i barsel, faren vil derfor ikke vite av henne og da hun forsvinner, er han sannsynligvis bare lettet. Så skjer underet; jenta blir likevel funnet, i toppen av et høyt tre, spill levende. Hvordan kom hun seg dit? Hvordan hadde hun overlevd? Det er vel dét hele romanen handler om; hvordan kom hun seg dit? Hvordan kommer man seg videre? Hvordan kan man overleve- og leve med det som skjedde? 
De tre kvinnene, Pajarita, dattera hennes Eva og til slutt barnebarnet/ dattera Salomé har helt forskjellige liv, og likevel har de dem samme bakgrunnen og historien med seg. Bokelskerinnen har skrevet en fremragende omtale av boka, og i stedet for at jeg skal gjenta det hun skriver, kan dere klikke på lenka.
Boka er lånt på biblioteket, men er en av de jeg etterhvert kommer til å kjøpe for å ha i hylla :)
Et lite tips til slutt: Ikke legg fra deg boka da du har lest den ferdig; Snu boka og les litt av begynnelsen én gang til... 

" Da Salomé til slutt skrev til datteren sin- som på det tidspunktet var en ung kvinne, en fremmed tusener av mil borte- skrev hun alt som blir borte, forblir et eller annet sted, som om fysikken kunne skru tiden tilbake og redde dem begge. Det var en setning hun hadde lært på skolen: Energi går aldri tapt, energi kan aldri skapes. Ingenting blirmhelt borte. Mennesker er også energi, og når du ikke kan se dem, hae de bare endret oppholdssted eller endret form eller av og til begge deler. Unntaket er svarte hull, somoppsluker alt uten å levne det minste spor, men Salomé lot pennen løpe som om slikt ikke eksisterte."

(Aller første avsnitt) 

Hydra, Hellas

So long, Marianne
Ei kjærleikshistorie
Kari Hesthamar




Cappelen Damm, 2008
Spilletid: 6 timer, 26 minutter
Lest av forfatteren. 

Hydra, ei av øyene i Egerhavet. 49,6 kvadratkilometer, høyeste punkt 590 moh. Viktige næringsveier har vært sjøfart,fiske og turisme. Tidligere oppholdssted for sjørøvere og opprørere.



Alle har vi vel hørt at Leonard Cohen i sin tid hadde en kjærlighetsaffære med ei norsk jente, som hadde vært gift med forfatteren Axel Jensen og fått en sønn med ham. Det har alltid ligget et hemmelighetsens slør over denne historien, det eneste som har vært hevet over enhver tvil, er at sangen So long, Mariann har vært inspirert av henne.

Her har (endelig) Marianne Ihlen, den blonde, varke, beskjedne, usikre norske jenta latt seg intevjue. Hun har passert de søtti, og ser tilbake på årene på Hydra, forholdet til disse to mennene og kampen for å klare seg som alenemor. Historien blir ikke fortalt i førsteperson, Marianne blir hele tida omtalt enten som Marianne eller hun. Dette gjør at vi ser det hele litt utenfra, sjøl om det hele tida er klart at det er HUN som forteller. Vi kommer godt innpå personene og relasjonene dem i mellom, og vi lider kanskje litt med Marianne der hun slites mellom kjærligheten og manglende selvtillit. Enda mer er dette et tidsbilde, og en kikk inn i kunstner- og hippiemiljøet på sekstitallet.
En fin, var og faktisk hyggelig fortelling- det hyggelige kommer nok av at Marianne Ihlen selv bidrar på lydboka, jeg vet ikke hvordan det er i papirutgaven.
Til slutt: etter å ha hørt denne boka, finner jeg det høyst urettferdig at Marianne ofte omtales som Cohens elskerinne- hun var jo mye mer enn det! Vel verdt å få med seg denne historien.

Og forresten; enda litt mer til slutt: Sommeren 2009 var vi på en todagers ferietur. Vi kjørte Romsdalen til Molde, var på Cohen-konsert på Romsdalsmuseet, hjem igjen via Trollstigen og Geiranger. Vi var på alle måter virkelig godt fornøyd med sommerferien det året!

Tjøme

Fordeler og ulemper ved å være til
Vigdis Hjort
254 sider
J.W. Cappelem Forlag as 2005














Tjøme må vel være en av Norges største turistkommuner, i hvertfall hvis man ser på hvor mange sommergjester stedet har i forhold til hvor mange fastboende det er der; i vintermånedene bor det ca 4500 mennesker der, mens det om sommeren øker til rundt 40 000! Dette gjør at mens man tidligere livnærte seg (godt) på hvalfangst, sjøfart, losing og fiske, nå kan basere seg på turistnæringer. Øyene er pga klima, natur og nærhet til sentrale østlandsbyer et svært populært hytteområde, dette har ført til at kommunen har innført boplikt når folk kjøper helårsboliger. Til forargrelse for noen og lettelse for andre....


Her kan du gå inn for å sjå webkamera ved Verdens Ende, som ligger i Tjøme.

Fordeler og ulemper ved å være til handler om Nina som akkurat har kjøpt Grepan Kystpensjonat, for å pusse det opp og begynne et nytt liv der sammen med dattera. Vi får ikke vite mye om livet hennes før de kommer flyttende, men det skinner likevel gjennom at det ikke har vært en dans på roser. Hun gjør så godt hun kan for å få det til å gå rundt, men en kombinasjon av naivitet og uflaks, gjør at ting ikke går som hun håper.
Forlaget skriver i sin presentasjon av boka at dette er en roman om en kvinne med et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist. Hun elsker livet, i alle dets fasette, og gjør det hun kan for å legge til rette for fest og glede. Det er ingen hverdag mer!(...)  Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel- eller kan det ha sine ulemper?
Hmm... jeg klarer ikke å se Nina som denne ubekymrede, livsglade dama som lever livet uten hverdager. Hele veien er det en undertone som sier at Nina er ei dame som har møtt motgang og kanskje gått skikkelig på trynet- kan hende hun til og med har blitt vant til det? På meg virker det sånn, for hun lukker øyne og ører for det som er eller kan bli vanskelig, og vil ikke ta inn over seg verken ting som skjer eller ting som blir sagt hvis det innebærer et snev av kritikk, konflikt eller motbakke.
Jeg synes boka er godt skrevet, språket er en fryd og deler er skrevet så vakkert at det kunne vært utgitt som dikt; skrelt helt inn til margen og sjelen, det er essensen man sitter med- og leser en gang til for ikke å miste noe på veien.
Likevel er jeg ikke helt sikker på om dette er ei bok jeg vil anbefale, i hverfall ikke for alle og enhver, til det ligger det for mye usagt og gjemt mellom linjene- og kanskje er det akkurat derfor den er så god..?