BaRe eT BaRn, av Hanne Kristin Rohde

Lydbokforlaget/ Kagge, 2015
Spilletid: 8 timer, 10 minutter
Forbilledlig lest av Ingrid Vollan


Dette er forfatterens andre krimroman. Den første, Mørke hjerer, skrev jeg om i dette innlegget- og da jeg leste igjennom det før jeg satte meg ned for å skrive om denne, slo det meg at jeg egentlig sitter igjen med det samme positive inntrykket nå!

Wilma Lind er fortsatt jurist hos Oslo-politiet. Hun har fortsatt problemer på hjemmefronten, men utfordringene på jobben er enda større. Det gjelder både vanskelige saker som skal løses, og håpløse overordnede som må håndteres.

Saken som skal løses denne gangen er ikke mindre grotesk eller rystende enn den forrige. To unge afrikanske gutter, nesten bare barn, blir funnet drept. Undersøkelsene viser at de har vært utsatt for vold og overgrep før de døde, og de er så avmagret at de må ha vært på randen til å sulte ihjel. Det innkalles til pressekonferanse, barnedrapene vekker stor interesse og et stort journalistkorps møter opp, enkelte tv-stasjoner sender direkte, og da to skudd løsnes og en journalist og en fra politiet blir drept, ja, så går det også direkte ut til de tusen hjem. Drapene inne på politihuset overlates til et annet politidistrikt, mens Wilma og kollegaene konsentrerer seg om guttene.
Etterhvert finner de ut at guttene forsvant fra en intstitusjon for mindreårige, enslige asylsøkere for flere år sida. I årenes løp har flere gutter forsvunnet derfra, men det har ikke blitt gjort store anstrengelsene for å finne ut hva som skjedde med dem. Det ble antatt at de hadde rømt, dratt tilbake til hjemlandet eller blitt tatt vare på av familie. Wilma blir fryktelig opprørt av at disse forsvinningene bare har blitt henlagt- noe sånn vill naturligvis aldri blitt tolerert hvis det var etnisk norske barn som forsvant...
Dette blir en vanskelig sak. Kvinnen som skjøt et av ofrene på pressekonferansen, nekter å la seg avhøre, andre vitner har sett veldig lite, ingen kamera fanget opp hvor det andre skuddet kom fra. Guttene det hele startet med, har en eldre bror som sitter fengslet for narkotikasmugling, og han peker mot bistandsadvokaten brødrene fikk i forbindelse med asylsøknaden. Etterforskerne finner mange løse tråder, mange krysningspunkt for de etterhvert mange mulige aktørene, men fint lite av det de finner er tydelig nok til at de kan pågripe noen for menneskehandel, som de mistenker det hele dreier seg om. Det er som om det er noe glatt og sleipt som stadig glipper mellom fingrene deres.

Forfatteren beholder de tre hovedingrediensene jeg synes hun hadde gjort så bra i den første boka: en kriminalsak som skal løses samtidig som hun retter søkelyset mot (dårlig) ledelseskultur og (ansvarsløse) politikere. Krimgåtene er godt bygd opp, spenningskurven er tydelig og saken nøstes opp slik dyktige etterforskere og krimhelter skal gjøre! Dialogene  og beskrivelsene av møter mellom etterforskerne og de øvrige impliserte er veldig gode- jeg trur virkelig på det Rohde forteller! Uten å røpe for mye, får ikke saken noen god løsning, selv om gjerningsmennene blir avslørt. Jeg vet ikke om det er bra, men det er i det minste realistisk- og da er jeg vel fornøyd likevel, kanskje?  Dessuten tolker jeg slutten dithen at det må komme en oppfølger til, og kanskje det ender godt da? Kanskje alle skurkene og drittsekkene får som fortjent til slutt? Kanskje verden ikke er gjennomsyret av ondskap likevel? Det er lov å håpe...

Takk til Lydbokforlaget som sendte meg lydfil ;o)