En dag med Jan-Philipp, Julia og U Ba

Etter at jeg leste Beathes innlegg om Jan-Philipp Sendkers bøker tidligere i uka, ble jeg minnet på hvor godt jeg likte "Kunsten å høre hjerteslag" da jeg hørte den mens jeg rakte i hagen i fjor vår. Av en eller anna grunn , hadde jeg ikke fått med meg at det var kommet ei ny bok- kanskje jeg har vært for opptatt av å lese de bøkene som allerede står i hyllene? Uansett, nå er oppfølgeren, "Kunsten å være den man er" (som jeg først trudde het "Kunsten å være der man er"- det er slått fast at jeg har et lite snev av dysleksi, og av og til blir ting litt annerledes enn "originalen" ;o) kommet i hus, og jeg begynte så vidt på den i går kveld.

Jeg kjente umiddelbart igjen følelsen og stemningen fra forrige bok, og jeg bestemte meg fort for at jeg måtte ha et gjenhør med den første før jeg leste ferdig den nye! Som tenkt så gjort; i dag har jeg kløvd og lagt opp ved (!!) mens jeg har hørt på lydbok. Jeg har gått på ski med hundene mens jeg har hørt lydbok. Jeg har lagd middag mens jeg har hørt lydbok. Jeg har strikket noen centimeter på et skjerf med hullmønster- og med vekslende hell prøvd å telle masker mens jeg har hørt på lydbok. Endelig er jeg klar for å fortsette historien om Julia som i løpet av de ti årene som har gått sida hun besøkte Burma (nå Myanmar) mer eller mindre har mistet kontakten med U Ba som hun ble kjent med da. Jeg tar nok ikke mye feil når jeg tar det for gitt at hun drar tilbake, og jeg gleder meg til å bli med på reisen!