Kunsten å by på en smakebit på søndag

Det er travle tider- takras skal måkes vekk (om man har gummiarmer aldri så mye...), hunder skal luftes og trenes, vinterferie skal planlegges og ikke minst må OL følges opp så tett og godt som mulig. Akkurat det siste har blitt litt av en kabal! Før var det jo bare å slå på tv, så var det greit. Nå er det å slå tven på, og lyden av, finne nrks radiosending på mac´n, striketøy og oppskrift, mobil, te og knekkebrød- SÅ er man klar for å følge med de norske utøverne! PHU- mulig det kan bli en ny øvelse under neste OL ;o) Som dere skjønner; jeg er av de som IKKE er fornøyd med at tv2 har tatt over rettighetene til å sende OL... Det er IKKE gøy med reklame- og i hvertfall ikke når det blir SÅÅ mange avbrudd undet hvert løp!!! Jeg betaler GJERNE mer i tv-lisens til NRK hvis det hadde vært en løsning. GJERNE!!


Vel, innimellom sendingene leses det litt også! Jeg hadde et hyggelig gjenhør med Jan-Philipp Sendkers "Kunsten å høre hjerteslag" tidligere i uka, og nå er jeg godt i gang med oppfølgeren "Kunsten å være den man er". Jeg har fått et litt blanda inntrykk av den nye boka, jeg liker den, men jeg har ikke helt fått grep om hvor forfatteren vil med denne. Jeg har kanskje ikke lest langt nok enda, og er spent på fortsettelsen; på forsida er det nemlig trykte et sitat som er egna til å skape forventninger;

...en oppsiktsvekkende god roman som kan forandre livet.

Smakebiten er fra side 26, der i hvertfall én person har forandra livet sitt:
Tilbake i New York bekjentgjorde hun at studiene hennes var over. Hun ville ikke tilbringe en dag til på universitetet. Livet var for kort til å ta omveier. Hadde man en drøm, måtte man følge den.
Siden hadde hun fått endene til å møtes som frilans kulissemaler på Broadway, og hun nektet plent å vise maleriene sine til noen gallerieiere. Verken utstillinger eller salg var interessant for henne. HUn malte for seg selv, ikke for noen andre. Amy var det frieste mennesket jeg visste om.

For egen del, legger jeg til at livet er for komplisert til å ta snarveier, og Julia er det mest ufrie menneske jeg har lest om på lenge. Hun har latt seg spise fullstendig opp av jobben i et advokatfirma, og får et ganske voldsomt sammenbrudd som fører henne tilbake til Burma/ Myanmar. Der håper hun å finne løsningen på problemene. Det er i grunn så langt jeg har kommet, så får vi sjå om forventningene oppfylles denne gangen!

Andre boktips finner man inne hos Flukten fra virkeligheten, alltid mange gode tips og spennende nyheter!
Håper alle gjør dagen til en fin dag, og at medaljesankinga i Sotsji fortsetter ☺