Et sted i nærheten

Det er vel ikke mer enn rett og rimelig at bikkja må stille opp på bokbildet når ho har tatt seg til rette og lagt seg i senga- der jeg har lagt på rent sengetøy i dag?! Ho ser litt misfornøyd ut her, men jeg trur det er like mye et resultat av at ho er tatt på fersken, som at ho måtte finne seg i å bli fotografert- IGJEN!
Ho så ingen stor fare med å bli ferska; ho bare kroa seg litt ekstra, lagde koselyden sin og ba om å bli klødd på magen ;o)

Dette er fjerde boka jeg har lest av Cecelia Ahern, irsk forfatter som har gjort stor suksess med flere av bøkene sine. En rød tråd som går igjen i de bøkene jeg har lest, er at skillet viskes ut mellom vikeligheta på den ene sida, og drømmeverden/ fantasien/ det hinsidige/ magiske på den andre sida. Hun skaper ofte parallelle verdener, og lar hendelsene i dem krysses og veves sammen- gjerne slik at det bare er noen få forunt å vite om den andre sida...

Et sted i nærheten handler om Sandy Shortt som opplevde at ei nabojente forsvant da de var barn. Andre ting forsvant også; sokker, bøker, kulpenner, skoleoppgaver, en bamse- sånne helt vanlige ting som alle mister, glemmer igjen, forlegger. Forskjellen på Sandy og oss andre, er at mens vi bare trekker på skuldrene, klarer hun aldri å slå seg til ro med at tingene er borte; for de kan jo ikke bare forsvinne? De må jo være et sted? Til slutt ordner foreldrene med avtale hos skolepsykologen i et forsøk på å få bukt med manien hennes... Det ser ikke ut som at terapien har noe særlig virkning; som voksen utdanner hun seg til politi, men for å kunne konsentrere seg fullt og helt om å lete etter personer som har forsvunnet, starter hun et eget byrå for å hjelpe familiene som savner noen av sine.
En dag Sandy er ute og jogger, oppdager hun plutselig at vegetasjonen og omgivelsene er helt annerledes enn det hun er vant til. Først tror hun bare at hun har rota seg bort, men snart innser hun at hun selv har havnet "der alt og alle som forsvinner samles".
Parallelt med at Sandy forteller sin historie, både i nåtid og med tilbakeblikk på hendelser i barndommen, får vi høre Jacks historie; broren hans forsvant tilsynelatende i løse luft ett år tidligere, historiene veves sammen og til slutt er det Jack som leter etter Sandy!

Boka er lettlest med et veldig godt gjennomtenkt plott! Idéen om at det finnes et sted hvor alt vi mister havner, hvordan det ser ut der, hvordan de organiserer seg osv. er utrolig detaljert og virkelig besnærende! Til alt overmål er dette gjort troverdig, og det alene gjør at man bør unne seg denne en gang man ønsker seg noe hyggelig, overraskende, magisk og lettlest.

Silje har skrevet en utmerket omtale av boka her, og klikker du deg inn dit, så ser du at det også var hun som minnet meg om at det var på tide med et hund-og-bok-bilde!

Ps: Jeg likte som dere forstår boka veldig godt, men kommer ikke til å lese den igjen; hvis noen vil overta den er det fritt fram!