Heidi Linde, Agnes i senga og Pym Pettersons mislykka familie

2012 er utvilsomt Heidi Lindes år og hun har fått mye velfortjent og hederlig omtale for boka Agnes i senga. Selv har hun karakterisert den som en mørk feel-good roman. Andre har strødd om seg med godord som årets morsomste, Lindes beste, hylende morsom etc. etc..

Det er kanskje grunnen til at jeg ikke ble like fornøyd som jeg har vært når jeg har lest hennes foregående romaner. Jeg innser at det ikke handler om bokas faktiske kvaliteter, men om hva slags forventninger jeg hadde da jeg begynte på den. Akkurat derfor var det så midt i blinken at Hans Olav Lahlum skrev denne artikkelen om litterær kvalitet og smaksløker, før jeg skrev noe innlegg om Agnes... (Innlegget er litt langt, men alle som skriver om bøker, bør kanskje ta seg tid å tenke litt over det han skriver.)
Så i stedet for at jeg skriver et halvhjerta innlegg, kan dere trykke på forsidebildet, og lese litt fra begynnelsen selv; det vil utvilsomt gi et mye riktigere bilde av boka enn det jeg ville klare å gjøre. Jeg nøyer meg med å si at når jeg får tenkt meg om, er dette ei god bok i god Heidi Linde-tradisjon- men ikke årets morsomste!!

Sprek framside!

Årets morsomste bok generelt, og fra Heidi Linde spesielt- ettersom det er hennes bøker dette skal handle om, er nemlig boka om Pym Pettersons mislykka familie!! (Her hadde det passa godt med en liten fanfare eller salutt, men lydeffekter er det lite av her..)
Boka er den første i en ny humorserie for barn og unge. Pym Petterson er 11 1/2 år og oppfatninga hennes, er at hun kommer fra verdens mest mislykka familie. Fortvilelsen er derfor stor da lærer-Hilde får den glimrende idéen at alle skal skrive ei sann historie om familien sin, og lese den høyt for klassa. Pym gjør flere forsøk, men til og begynne med hun ikke det der med sann så veldig alvorlig...
Dette er svært overbevisende! Hovedpersonen Pym er en litt naiv og troskyldig sjetteklassing, som med sin livlige fantasi og direkte væremåte lett havner i trøbbel- eller skal vi si pinlige situasjoner, hun er definitivt antiheltinna som leserne kommer til å heie på! Hun er troverdig og elskelig, og forfatteren har klart å gi både Pym og de andre replikker og karaktertrekk som bør gjøre dette lett gjenkjennelig for de fleste.
Gyldendal Forlag har satt målguppa til alderstrinnet 9-13 år, men jeg anbefaler den uansett videre, også til andre aldersgrupper; kjenner du noen som befinner seg midt i mellom barn og ungdom, har vært der selv og/ eller fortsatt føler deg ung til sinns, trur jeg du vil kunne kose deg med denne! 

Bok nummer to, Pym Pettersons mislykka skoletur er allerede ute, så med tre nye bøker i løpet av ett år, har jeg vel mine ord i behold; 2012 er Heidi Lindes år- og det er til glede for både store og små!

Ps. Jeg fant ikke noe utdrag fra boka på nettet, men hvis du trykker på bokbildet, er det mulig du kan høre utdrag fra lydboka ;o)