Smakebit fra en lykkelig vandrer

Jeg har lest mange bøker om folk som har dratt på lange ekspedisjoner, bøker med tips og råd om hvordan man bør trene og hva en bør lære seg før man skal på tur, bøker med lister over både det ene og det andre man må huske å gjøre, ha med seg og passe seg for når man er ute på tur. Bøker skrevet av både dyktige og erfarne ekspedisjonsdeltakere, som har vært på de høyeste, nordligste, sørligste, mest avsidesliggende steder du kan tenke deg. Spennende og interessant, for all del. Men gud så koselig og fint det har vært å lese Britt Karin Larsens Den lykkelige vandreboka! Hun var treogførti før hun kom seg på sin første fjelltur, iført seilerstøvler og helt uten trening. Og gjett hva som skjedde? Det ikke bare gikk bra, men hun ble både hekta og frelst! For er det virkelig så farlig og vanskelig å gå i fjellet? Er ikke kroppen vår lagd for et liv i bevegelse, heller enn å sitte henslengt i en sofa?

Larsen er en briljant observatør, har evnen til å stille de riktige spørsmålene og har en lun humor som krydrer det hele. For første gang har jeg lest ei bok for oss som liker å gå (eller som trur de ville like det om de bare fikk prøvd), uten å gjøre noe stort vesen ut av det. Hun kommer med bare noen ytterst få, men helt fine- og viktige råd; pass deg for store bekker/ elver, gå forsiktig over stienurer (særlig hvis det er vått), og sist men ikke minst; det gjør ingenting om du må snu; veien tilbake er en annen enn den du gikk fram.
Her får man historier som gjenspeiler selve turgleden, ikke bare det å nå toppen, men også det å finne igjen en gjengrodd sti, overstige stengslene man setter for seg selv, varmen som kommer smygende når man har bytta til tørre klær og fått skikkelig fyr i ovnen etter en dag ute i regn og blåst. Hun trekker paralleller mellom verdensrommet og myra, forteller om hvordan man kan slippe å spise tørt brød og filosoferer rundt hvor misvisende uttrykket utenfor sivilisasjonen er.
Kort sagt: ei variert, fornøyelig og koselig bok! Perfekt gavetips til alle som er glad i fjellet, eller som kan tenke seg å bli det ;o)

For å spre det glade budskap til flest mulig, lar jeg dette bli mitt bidrag til den ukentlige innsamlingsaksjonen i regi av Flukten fra virkeligheten, En smakebit på søndag. (klikk på lenka for å lese helt andre ting!) Og i begiestringsrusen skal dere ikke bare få én smakebit, men hele to! Den første fra side 29-30, den andre fra side 95-96, som er et sitat av et sitat.

Glede gir styrke. Forelskelse også. Om du allerede er forelsket i det landskapet du er på vei inn i, kan du klare mye mer enn du hadde trodd. På den annen side: Forelskelse kan også gjøre blind og få en til å miste dømmekraften, slik at en feilvurderer egne krefte. Farlig! Men når har det mest fantastiske vært fullstendig uten risiko på noe vis?

Det blir en slags religion. Du får kontakt med en evighet i fjellet. Du får et perspektiv på livet og mennesket når du ser de voldsomme fjellmassivene. Storheten i naturen. Jo høyere, desto bedre. Du må ha opplevd det for å forstå det

Elina Sundt.

Ps: Boka finnes i de fleste nettbokhandler, til litt varierende priser. De som kan tenkes å få den i julegave av meg, bør uansett vente til etter jul, for denne kommer jeg til å pakke inn til flere av dere!

Pps: De som ikke kan tenkes å få den i julegave av meg, kan heller melde seg på til trekning av to andre bøker; link øverst til høyre!
 
Ppps: Alle ønskes uansett en fortryllende søndag; måtte den bringe dere til nye høyder og ny innsikt ;o)