De ubudne gjestene

Sadie Jones

Gyldendal, 2012
307 sider
Oversatt av Vibeke Saugestad


Dette er tredje bok fra Sadie Jones, de to første, Utskudd (2009) og Små kriger (2010) fikk begge god mottagelse, og er oversatt til flere språk.

Dette er første gang jeg stifter bekjentskap med forfatteren, og jeg har lest veldig lite om bøkene hennes på forhånd. Av og til kan det være en fordel å vite minst mulig- så ligger ihvertfall ikke lista med forventninger altfor høyt!

Året er 1912. Emerald skal feire sin tjuende fødselsdag samtidig som stefaren drar avsted for å prøve å få til en løsning så de slipper å selge herregården. Det bygger seg opp til uvær, og på en sidejernbane ikke langt unna skjer det en forferdelig ulykke. På Stern blir de bedt om å huse noen av de forulykkede inntil jernbanens egne folk kan ta seg av dem.
Det hele utvikler seg til et kaos av desperat forsøk på bursdagsfeiring, traumatiserte togpassasjerer som utover kvelden blir ytterst ubehagelige og uregjerlige- og ei lillesøster som ser at dette er den perfekte kvelden for å gjennomføre tidenes stunt, som blandt anna innebærer at en hest må smugles inn i huset og opp i andre etasje.
Det hele begynner lett komisk, men etterhvert aner man at det er noe som ikke stemmer, og stemningen blir mer og mer hektisk, hissig, utrivelig, agressiv, surrealistisk... Mens Imogens spesielle prosjekt går sin skjeve gang...
Forlaget skriver om boka at kvelden slutter helt annerledes enn man kunne tro- og det gjør sannelig boka også!

Dette er en fascinerende historie, og etter en litt langsom begynnelse, ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan det hele skulle ende. Persongalleriet er begrenset, og kanskje litt overfladisk uten at det er til forkleinelse for boka som helhet; her er det samspillet mellom menneskene og de skiftende stemningene og det uforutsigbare som er viktig.
De eneste innvendingene jeg har, er språket. Her har jeg en mistanke om at det kan være oversetteren som har hovedansvaret. Jeg har ikke sett den engelske utgava, og hadde vel neppe hatt språkkunnskaper nok til å komme med gode alternative oversettelser, men jeg vil komme med noen eksempler på det jeg synes er tungt/ vanskelig/ dårlig/ krøkkete språk:
Side 19:
Han var middels høy: tettbygd og rødblond med brede, firkantede skuldre (venstrearmen var kuttet tvers av, høyt oppe på en måte som ikke ødela symmetrien i dem, selv om den ene nødvendigvis var mer utviklet enn den andre) og gjennomborende, blekblå øyne.
Side 62:
"Snart ferdig, Miss Em," svarte Myrtle med munnen full av hårnåler, selv om hun ikke lot Emerald slippe før etter enda tyve minutter, men da så virkelig håret hennes praktfullt ut også, hun kunne ikke nekte for det, med en utrolig glans og lag på lag av frodige kveiler over en begrenset base slik at høyden, i kontrast til det fløtefargede ansiktet, ga det kvinnelige kjevepartiet hennes et kattungeaktig preg.
Side 85:
Da hun så på ham, hvilket hun gjorde, stjålent under øyevippene, oppdaget hun at det trass i hva hun tidligere hadde hatt inntrykk av, var lett å få øye på den gutten hun en gang hadde kjent.

Dette er eksempler fra begynneslen av historien. Det kan godt tenkes at de omstendige formuleringene er gjort bevisst, for å gjenspeile den formelle måten de konverserer på i boka, men for min del ble det litt irriterende at jeg måtte lese avsnitt opptil flere ganger for å få med meg hele betydningen. Når det kom til stykket, var ikke disse avsnittene så viktige, og man kunne nok likegjerne bare lest videre uten å ha fått med seg de innfløkte detaljene! Heldigvis syntes jeg det ble utover i boka; språket i boka blir kanskje mer direkte etterhvert som historien utvikler seg og situasjonen krever mer direkte tale?
Konklusjon: Alt i alt likte jeg historien veldig godt! Jeg likte motsetningene mellom det som skjedde i første etasje (bursdagsfeiring og innkvartering av togpassasjerene) og andre etasje (Imogens prosjekt), jeg likte den uhyggelige stemningen somutviklet seg i løpet av kvelden, og jeg likte hvordan alt sluttet! Anbefaler boka kanskje spesielt til de som er begeistra for britiske herregårdsromaner, de som liker det litt overnaturlige, de som liker spenning, overraskelser og humor. Det skulle være ganske meng, vil jeg tru!?

Hos bokelsker.no gav jeg boka terningkast fire, og du finner en liten smakebit fra boka her.