En smakebit av Det frosten tok

Kari Nygaard har nylig kommet ut med sin andre roman, og denne gangen er handlinga lagt til Nord-Østerdalen. Jeg liker at hun fortsatt har lokal forankring i det hun skriver- i den første boka "Reisen til Bella Coola", skrev hun om et ungt par fra Tynset som emigrerte til Amerika.
Denne gangen er det enda mer dramatikk, og historien bygger på faktiske hendelser: i 1811 var det nok et uår, og både fastboende bønder og samer slet med å brødfø familien og budskapen. Bøndene mente at samene urettmessig lot reinsdyra beite i områder hvor de selv hadde beiteretten, og en dag i august samlet femti bønder seg. De truet samene med våpen, og klarte å jage med seg en flokk på nesten firehundre reinsdyr som de slakta ned. Dette var en enorm tragedie for samene- og det er hevdet at til tross for at bøndene etter en langvarig og treg rettsak ble dømt til å betale samene en klekkelig erstatning, var det i realiteten etniskutrensking som ble gjennomført. Samene hadde ingen forutsetning til å forvalte erstatningen de ble tilkjent, etterhvert ble de omstreifende tiggere og havna på fattigkassa.
Boka til Nygaard handler om to kvinner, en fra hver side av konflikten. De har begge mistet mannen sin  og venter barn. På tvers av motsetningene finner de sammen, og blir etterhvert livsviktige for hverandre.
Virker dette som litt i meste laget synes dere? Det gjør kanskje det, men jeg begynte på boka i går, og jeg gleder meg til å lese videre, for dette kommer til å bli både dramatisk og engasjerende!

Smakebiten er helt fra begynnelsen, frosten kom overraskende, og har lagt kornet dødt... Hvis du blir frista til å lese mer, kan du klikke på framsidebildet over her, så kan du lese et lengre utdrag ;o)

Selv om sola var kommet op på himmelen i øst, klarte den ikke å smelte frosten som lå på bakken. Lea lå på kne i åkeren på nedsiden av gården. Dagen før hadde de gylne byggaksene stått siklemyke og struttende. Nå hang de med hodet, som om de var på vei til galgen. Hun tok en flik av det rutete forkleet og gned tårene vekk. Så reiste hun seg.

Mari har flere smakebiter, som alltid på en søndag, og har du lyst har du lov, både til å forsyne deg og til å by på egne smakebiter! Velbekomme og nyt dagen ;o)