Skrivetrening og en liten test

Når jeg først tar meg på tak og skriver en bokomtale, handler den ikke om en av de virkelig gode bøkene jeg har hørt eller lest de siste ukene, men ei e-bok jeg lånte bare fordi den var merka med "nyhet" og var ledig. Med litt velvilje kan jeg kalle det en tålmodihetsprøve, en test av e-bok på mobil, og skrivetrening for å komme litt i siget igjen når det gjelder blogging ;o)

Sonjas siste vilje
Åsa Hellberg
Oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson
Gyldendal, 2014
Papirutgava er på 352 sider

Boka begynner med at den absolutte hovedpersonen, Sonja dør. Ettersom hun var vel kjent med at hun hadde en alvorlig hjertesykdom, var hun godt forberdet på at det kunne skje når som helst. Man kan ikke si det samme om venninnene hennes: de visste ingenting om sykdommen, og alle ble sjokkert da de fikk beskje om det som hadde skjedd. Enda mer sjokkert ble de da de ble kontaktet av et advokatfiema som fortalte at de tre skulle arve Sonja- og det var ikke en hvilken som helst arv: Det viste seg at Sonja ikke bare hadde holdt sykdommen hemmelig, men hun hadde heller ikke fortalt at hun var ustyrtelig rik: så rik at hun ikke hadde full oversikt over formuen- og på visse temmelig spesielle betingelser, skulle de få overta alt sammen!
Det er altså opptakta til over trehundre sider med enkel og masete chic-lit. Det er enorme gudsjammerlig forutsigbart med mengder av vin, litt mindre øl, det er hemmeligheter fra fortida, knuste hjerter, grusomt pinlige sexscener, forviklinger og avsløringer i salig blanding. For å gjøre bildet enda litt mer rotete, foregår handlinga vekselsvis i London, Paris, Sverige og Mallorca...

Det rettferdige ville sikkert være å synes noe om boka ut fra sjangeren, men jeg er slett ikke i det rettferdige hjørnet i kveld. Jeg innser at chic-lit beregnet på middelaldrende kvinner som ønsker seg en ny start, ikke er det rette for meg, og jeg kommer definitivt ikke til å lese oppfølgerene. Enda et ankepunkt jeg har til boka: det er visstnok den første i en trilogi, og det var jeg ikke klar over. Hadde jeg hatt det minste lille snev av mistanke om det, hadde jeg nok tenkt meg om mer enn en gang før jeg klikka på "LÅN".

Såå; jeg likte ikke boka, men jeg likte det den lærte meg! Jeg har nemlig ikke brukt mobilen til å lese før, men det funker jo helt fint! Man kan selvfølgelig velge skriftstørrelse, bakgrunn osv, og dermed er jeg nå blitt en 100% overbevist e-bokleser HALLELUJA!
Konklusjonen denne gangen blir altså: Jeg oppfordrer alle til å teste e-bok også på mobil, men anbefaler at dere velger noe annet enn Hellbergs bok. På vaskeseddelen som finnes til slutt i e-boka, står det at svenske bokbloggere (som også takkes med navn i "takke-kapittelet" til slutt!!!) elsket boka, så de som normalt liker sjangeren, kan kanskje vurdere den likevel.

Jeg lover at jeg skal skrive om ei god bok neste gang! kanskje allerede i mårra. Hvis jeg får ånden over meg ;o)