mandag 5. januar 2015

Her lå Tirpitz av Ingrid Storholmen

Aschehoug Forlag, 2014
237 sider


Det er ikke lett å være den siste som leser ei bok, for så å prøve å finne noe nytt å si om den. Det er ikke lett å ha lest ei bok som har gjort seg bemerka på mange måter, for så å prøve å skrive noe om den som yter den rettferdighet. Det er ikke lett å fatte seg i korthet når en skal prøve å formidle litt av inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest ei bok som spiller på så mange strenger- for ikke å si stemmer- som denne.
Det er mye lettere å linke til alle fine bokbloggere som har lest boka før meg, og som har skrevet sine velformulerte omtaler allerede før jeg fikk boka i hus...
Anita/Artemisia
Reading Randi
Ellikken
Åslaug med bok og palett
Tone
Rose-Marie
Tine

De fleste har sikkert et eller annet i livet som går igjen som et slags ekko. Her druknet hesten til onkel Alf... Der styrtet et fly under krigen... Her lå det ei kirke før den ble tatt av flommen...  Her lå Tirpitz... Dramatiske hendelser som til tross for tida som har gått lever videre, og som vi fortsatt har med oss.
Boka består av korte og litt lengre bruddstykker fra et utall fortellerstemmer, brev, telegram, tanker og samtaler, fra tida før Tirpitz ble sjøsatt, fra tida den lå i skjul i forskjellige norske fjorder, fra torpedoangrep og bombing fra lufta, til skipet synker, besetningsmedlemmer blir drept, drukner- eller klarer å redde livet sitt, helt fram til 2009 da forfatteren besøkte stedet hvor skipet lå da det ble bombet. En kakofoni av stemmer og stemmesurr som først virket helt uoverkommelig å få oversikt over, men som da en får taket på formen blir både fascinerende og svært effektfullt.
Jeg tenkte på Heins ord om at "der de begynner å brenne bøker, vil de før eller siden ende med å brenne mennesker". Det svarte sotet la seg over livet mitt. Som skitten snø, som søsknene Skyld og Skam.
S 17

Boka er original i både utforming og innhold, og den gjorde sterkt inntrykk på meg, selv om jeg (i likhet med Tine over her), ikke ser helt hvor den er uhyggelig aktuell, som forlaget skriver på vaskeseddelen. Jeg har likevel og uten det minste snev av tvil gitt boka terningkast 6, og anbefaler den varmt!



7 kommentarer:

  1. Synes du har skrevet en nydelig omtale jeg , selv om du trodde det ikke var mer å si.. Artig at vi er så mange som har blitt begeistret for denne boka, som er så spesiell, tross alt..Takk for link.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å si at den er spesiell er ingen overdrivelse! Jeg fikk gåsehud da teksten begynte å helle- fantastisk godt påfunn!!

      Slett
    2. Jeg får gåsehud av å tenke på det. Først trodde jeg at noe hadde gått galt under trykkeprosessen. - But it all made sense da jeg leste videre... :)

      Slett
  2. Kjenner den følelsen av å være sistemann som leser og skriver om boken. Du løste dette på en original måte. Takk for linking, selv om jeg er den eneste som ikke gir boken fullt score :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Trur ikke den boka absolutt alle liker er skrevet enda, og denne gangen var det du som trakk det korteste strået ;o)

      Slett
  3. Blir dette en av bøkene som skal leses i forbindelse med Bokbloggprisen 2014, mon tro? Jeg har ikke lest den selv, men ut i fra anmeldelsene jeg har lest blir jeg overrasket hvis den ikke i det minste blir å se på longlisten i neste uke.

    SvarSlett
  4. Fantastisk bok! Og det mest fantastiske av alt er hvor vanskelig og uoversiktlig alt var i begynnelsen, før man bestemte seg bare for å lese... og plutselig falt alt på plass. Har testet ut på jobb også, med full klaff så langt.

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺