Bygdeblues, blogg og bokhøst

Bygdeblues...
Etter tre og en halv måned på setra/ fjellet har vi flyttet ned i bygda igjen. Som hver høst, er det med et visst vedmod, og humøret kommer til å preges av bygdeblues i noen dager. Til hverdagen har blitt rutine igjen og all klesvask er unnagjort... Det verste er nok allerede lagt bak meg ( besøk hos tannlegen), men det vanskeligeste gjenstår: å venne seg til, og å forholde seg til mennesker igjen... Jeg får ta tida til hjelp, det har gått seg til tidligere, så jeg regner med at det gjør det denne gangen også.

Bokblogging...
Å flytte ned til sivilisasjonen igjen betyr at vi har fått bedre nett-tilgang, så det finnes heldigvis noen lyspunkt. Jeg er forferdelig og fullstendig akterutseilt når det gjelder både blogging og bokhøst- jeg tør ikke engang gå inn på bokelskere.no for å sjekke hvor langt jeg ligger etter med bokomtalene, men det får bli som det blir. Jeg innser at jeg ikke kommer til å skrive om alt jeg har hørt og lest, men ettersom humøret er som det er, skal jeg gi verdens korteste oppsummering av tre bøker som ikke slo an, 3 x terningkast 3:
Noen vil kanskje hevde at treere ikke er fullgæli, men jeg for min del, vil nesten karakterisere det som skivebom- det er skjelden jeg velger bøker som ikke ender opp med fire eller bedre, og i ettertid lurer jeg på hva det var som fikk meg til å fullføre.

"Hvorfor spurte de ikke Evensen?" av Lene Lauritsen Kjølner.
Vigmostad Bjørke/ Schibsted, 2015
271 sider
Leseeksemplar fra forlaget.

Bok nummer to om privatdetektiv Olivia Henriksen. Jeg likte den første boka godt, og var spent på denne- spesielt etter å ha sett at mange andre bokbloggere likte den veldig godt. Jeg syntes det virka som boka var satt sammen av tre helt uavhengige deler: innledning, plot og oppklaring. Usedvanlig spinkelt og det er lite trøst av slutten var uforutsigbar, når det overhodet ikke er spennende under veis. Jeg avslutter herved min karriere som kosekrim-leser. Det er offisielt.

Mishima?

"Den lille kjærligheten" av Francesc Miralles.
 Lydbok fra Storytell/ CappelenDamm, 2014

Handler om en ensom og lett depressiv litteraturprofessor som helt uventet (og ganske usannsynlig) får livet snudd oppned da en katt lurer seg inn i leiligheta hans. Han får plutselig venner og bekjente, et nettverk og treffer igjen en kjærlighet fra oppveksten. Det flommer over med henvisninger til både klassis litteratur og musikk, og jeg mista fort både tråden og interessa. Eneste grunn til at jeg fullførte, var at jeg hørte på den da jeg skulle slå plenen hos en nabo, ble overraska av et skybrudd og fikk selskap av en fremmed og utrolig koset katt da jeg søke ly på låven. Boka er i følge forlaget solgt til 18 land, men det virker ikke som den har fått allverdens med lesere av den grunn. 24 lesere har lagt den i hylla si på bokelskere.no.

"Kistemakeren" av Frode Granhus.
Lydfil fra Lydbokforlaget, 2015
Lest av Nils Johnson

Jeg har lest/ hørt og likt de forrige bøkene om Rino-politimann. Jeg var veldig spent på denne- litt ekstra etter at andre bokbloggere skrev engasjert og positivt om hvor spennende den var. Her vil jeg ikke skrive noe om handlinga, da vil jeg kanskje rote meg inn i ei avhandlig som røper for mye. Været kan jeg likevel nevne. Det er det samme dårlige som vi kjenner fra de forrige bøkene, regn, vind og enda mere regn- dessuten er det kaldt.
Plottet er ikke av de mest sannsynlige. Jeg skjønte altfor tidlig hvor det var sammenhenger og forbindelser, og ble ikke verken engasjert eller overraska. Jeg sytes rett og slett ikke det var truverdig, og det er etter mi mening helt essensielt når det kommer til krim. (Jeg er nok mer tolerant ift andre sjangere.) Et spørsmål som kan forklare litt hva jeg reagerer på: Ville du fortalt alt du visst, stort og smått, hvis en av dine nærmeste var utsatt for noe grusomt og i årevis etterpå var traumatisert av det som hadde skjedd? Eller ville du skjult bevis og holdt opplagt viktige opplysninger skjult for politiet?
Jeg velger å se på denne som et aldri så lite aarbeiduhell, og kommer nok til å gi godeste Granhus en ny sjanse hvis det kommer flere bøker med Lofoten-krim, men hvis den også sklir ut, kommer "Lofoten-krim" til å lide samme skjebne som "kosekrim"...

Så der! Der var siste tertials dårligste bøker presentert, og fra nå av går det bare en vei: OPPOVER! Og muligens framover- da kan det strengt tatt gå to veier.

Bokhøst...
To veier- og enda flere valgmuligheter. Jeg er klar for bokhøsten 2015! Jeg vet, jeg vet... Den er allerede godt igang, men det er som nevnt først nå jeg har skikkelig nett og kan begynne og orientere meg. Jeg har så vidt begynt å kikke litt å diverse bokkataloger, lese anbefalinger og noen ytterst få frarådninger (er det noe som heter det? Bokfrarådning??) Takket være ebokbib og lydbokappen fra Lydbokforlaget, har jeg så vidt lest/ hørt noen av høstens utgivelser, men jeg håper det er noen der ute som har noen hete tips om hva jeg absolutt BØR få med meg! Nå er jeg godt igang med Jan Kjærstads "Slekters gang" og jeg sier bare: Jeg blir så glad når en forfatter ikke bare gir oss en fantastisk historie, men samtidig har klart å klekke ut en helt ny måte å formidle den på! Året er 4000 e.Kr, og ei gruppe forskere fra Den kinesiske føderasjon har ved hjelp av fiksjonalisert historie skrevet ei avhandling om landet Norge, som ikke eksisterer lenger, men hvor grunnleggerne av Long-dynastiet kom fra. Det er- så langt jeg har kommet- intet mindre enn genialt!! En fryd for en bokelsker- og antakelig den helt rette medisinen for å kurere bygdeblues ;o)

Håper alle får ei fin helg- den er rett rundt hjørnet!