Ensomheten i Lydia Ernemans liv, av Rune Christiansen

Forlaget Oktober, 2014
251 sider
Bibloteksbok (e-bokbib)

Rune Christiansen er en usedvalig produktiv mann, behengt med den ene litterære prisen etter den andre- og likevel er dette første gang jeg stifter bekjentskap med mannen, takket være Brageprisen.

Kort fortalt handler boka om Lydia Ernemans liv, som ikke bare er ensomt og trist, som man nok kan få inntrykk av utfra tittelen. Lydia er oppvokst som enebarn og odelsdatter til en liten gård i Nord-Sverige. I stedet for å satse på gården, velger hun å utdanne seg til veterinær, og etter noen år med praksis i Sverige, flytter hun til ei bygd utenfor Oslo. Hun jobber jevnt og trutt, og dagene går, uten de helt store, skjellsettende hendelsene, livet er på det jevne. Ikke noe dramatikk og ingen store savn- og det er her vi finner bokas store styrke! Det er så fantastisk problemfritt, så tilforlatelig og fortrøstningsfullt at det er en ren fryd. Fra første til siste side. Det betyr ikke at vanskelige temaer som samvittighet, ensomhet, død og utilstrekkelighet ikke er en del av historien, det er bare en veldig naturlig del av den. De vanskelige tingene skjer- som de gjør i alle liv- men her blir de ikke overdimesjonert eller problematisert, Lydia erkjenner ganske enkelt at sånn er det, nå, det går bra. Slik er livet.

Vinkling, form og innhold er originalt, språket vakkert og flyter av gårde lekende lett. Ei helt, helt spesiell bok jeg trur mange vil ha stor glede og kanskje litt nytte av å lese!
Jeg hadde notert noen sitater og spesielle ordvalg jeg ville vise dere, men lappen er borte, og jeg vurderer å skaffe meg ei notatbok som jeg vet mange andre bruker når de har tenkt å skrive om bøkene de leser...
I stedet for å lete meg gjennom boka på nytt (og på nytt) kan dere besøke Rose-Marie som alltid skriver godt og grundig, eller gå inn på nettsida til forlaget, de har massevis av sitater fra andre omtaler. Hvis dere ikke allerede har bestemt dere for å lese denne, kommer dere helt sikkert til å gjøre det etter å ha lest det "proffene" mener! Også fikk boka Bragepris i år, det i seg selv er så absolutt et kvalitetsstempel og burde være nok til å vekke interessen hos massene ;o)