lørdag 29. desember 2018

Á jour, om ikke annet

I begynnelsen av desember hadde jeg et lite oppgjør med meg selv angående denne blogginga. Det har gått jevnt og trutt nedover sida 2013 (153, 123, 74, 66 og 50 innlegg), og i løpet av årets elleve første måneder hadde jeg posta 47 innlegg. Jeg mente bestemt at det burde være en smal sak å gå forbi det elendige fjoråret, og det er faktisk ikke mangel på bøker som fortjener litt omtale det står på. Det er rett og slett jeg som prioriterer andre ting, og ikke minst blir jeg flinkere og flinkere til å tulle bort tida på absolutt ingenting... Fortsatt klarer jeg å lure meg sjøl til faktisk, hellig og overbevist, tru på mine egne fabler om at snart skal jeg få mye bedre tid til å gjennomføre både det ene og det andre. Bare ikke med en gang, ikke riktig enda, ganske snart. Dagene går og vipps, så har Snart passert både én og to ganger. Det har blitt meg fortalt at det er mange andre som også har det på samme viset- uten at jeg finner særlig trøst i akkurat det.
Grunnen til at jeg når det ikke kommer til stykket, likevel og innerst inne, er rimelig fornøyd med den manglende gjennomføringsevna mi, er at jeg planlegger lite for å ha muligheten til å gjøre morsomme ting når anlendingen byr seg.
Dagen i dag den kan bli din beste dag- hvis du lar den bli det, vel og merke!
Ta dagen i dag som et eksempel. Fredag og fjerde juledag, altså en helt alminnelig virkedag da man (les: jeg) burde handla litt, fått unna noe klesvask, dratt over golva og gjort sånne nyttige ting. Meeen... Det ble sen frokost med julekake, te og bok før ferden gikk til fjells med hundene. Finvær i dag, meldt gråvær resten av ÅRET- for meg gjør det valget usedvanlig enkelt! Det er ikke lyst spesielt lenge, men det vart drøyt to og en halv time ute med glade hunder, sol, snø, mildvær- og etter litt klarting og pesing: UTSIKT! Vel hjemme var det igjen to runder av årets hurtigsjakk, Karlsen hadde los på medalje og valget var fortsatt lett: det ble et par nye skiver julekake, kaffe, sofa, strikketøy og tv-underholdning på høyt nivå, før Karlsen mått seg at slaget var tapt og jeg slo fast at det var for sent å gjøre flere nyttige ting. Det vil si; jeg rakk å sette på en klesvask, så hvis jeg tar meg selv i nakkeskinnet kan det hende jeg får hangt den til tørk før jeg avslutter dagen helt. Hvis ikke kommer det vel en ny dag i mårra, en dag meteorologene har signalisert kan bli en ypperlig dag for ordning. Problemet jeg ser kan melde seg, er naturligvis VM i lynsjakk som begynner allerede i mårra, samtidig som Tour de Ski blåses i gang i italienske Toblach. Det er antakelig bare å innse at man kan skyte ei kvit pil etter den seriøse bokblogginga enda ei stund framover.

Fin, fristende framside
I et ynkelig forsøk på å opprettholde et image som bokblogger, kan jeg fortelle at jeg har hørt Kate Mortons nyeste, "Klokkemakerens datter" som lydbok. Jeg hadde ingen ny klar på mobilen da jeg oppdaga at denne var ledig på ebokbib. Igjen valgte jeg minste motstands vei og lot tilfeldighetene råde. Romanen er et flettverk av nåtid og fortid, og opplagt nok viser det seg etterhvert at gifteklare Elodie på finurlig vis er knyttet til menneskene, mytene og mysteriene ved Birchwood Manor og skulderveska, fotografiet og tegningene hun ved et slumptreff fant bortglemt i et skap på jobben. Historien har et rikt persongalleri, byr på overraskelser og er godt skrudd sammen. Fint lest av Anne Ryg, litt langdryg (17:13 timer), men helt grei underholding. Jeg gav den terningkast 4 på bokelskere.no, hvilket betyr noe sånn som easy comes, easy goes.
Jeg har også slitt meg gjennom Agnes Ravatns siste "repost", Stoisk uro og andre filosofiske smular. 119 (små) etter sigende morsomme og sjarmerende sider som tidligere har stått på trykk i Dag og tid. Dette er femte boka jeg leser av godeste Ravatn, og jeg har innsett at vi ikke kommer særlig godt over ens, og jeg har konkludert med at vi rett og slett har ulik humor. Følelsen jeg satt igjen med, var omtrent den samme som man kunne få hvis man fikk straffelekse eller måtte sitte igjen på ungdomskola; det svei ikke, men det føltes bortkasta og kjedelig. Hadde det ikke vært for at "filosofi" er en av kategoriene på vinterens bokbingo på biblioteket hadde jeg aldri i livet pressa meg sjøl til å fullføre. Og ja: jeg vet at jeg er den eneste bokbloggeren som føler det slik i forhold til Agnes, men det får stå sin prøve.
Der var det jammen meg to hele mikro-omtaler!! I tillegg kan dere få sjå at hele gjengen koser oss med bøker lesing. Det vil si; det er bare jeg som leser, men hunda koser seg mens jeg leser. Enja (på golvet) kviler middagskvil som seg hør og bør for en pensjonist, hun fylte femten i begynnelsen av desember. Lilli koser seg med de nye reinsdyrtøflene jeg fikk til jul. Hun bedyrer at hun elsker storvilt, spesielt elg og rein, og resultatet er at jeg ikke står fritt til å bruke dem når jeg er kald på bena, det er enforutsetning at hun er opptatt på annet hold. Pippa har som vanlig lagt seg godt til rette med hodet på puta og krølla seg sammen for å nikose seg hele veien fra snute til haletipp. Jeg har så vidt begynt på Lucy Dillons "Der lyset slipper inn" som jeg overraskende fikk i posten i går. Jeg har lest/ hørt de to første bøkene som er oversatt til norsk, og hun er min absolutte favoritt blant feel-good-forfatterne. Akkurat i går var det helt på sin plass å slippe inn litt ekstra lysstreif: boka er omtalt som "En livsbejaende roman som får deg til å se på livet ditt med nye øyne". Akkurat det jeg trengte- og sikkert noe flere kan ha glede av i tider hvor det snakkes om nyttårsforsetter både her og der... Jeg vet jeg har områder i livet hvor forbedringspotensialet absolutt er tilstede, så bare lynsjakken er over, og det blir en hviledag i Touren, så skal jeg lese ferdig boka, filosofere videre og komme opp med en god plan for 2019. Jeg tenkte nemlig at det skal bli mitt år!
Mine fine ♥

Fortsatt god romjul-
og hvis jeg ikke melder meg på banen igjen med det første:
GODT NYTTÅR!

****************************
Der var jeg i mål med innlegg nummer femti! 
Som vanlig tar jeg meg ikke tid til korrekturlesing, men det er tre dager igjen av året, og hvis jeg med kun to ord skal beskrive hvordan jeg ser på mulighetene for at dette ikke blir historiens dårligste blogg-år, så gjør jeg Magnus Karlsens ord til mine:
hanging snore ;o)

8 kommentarer:

  1. Herlig innlegg Berit. Lavterskel og Carpe diem er gode motto!
    Når naturen og været kaller må man jo bare slå til. Husrarbeid, blogging og sånne inneting kan man alltids ta når det passer.
    Og føler man at man må noe, så er klesvask velsignet. Jeg har dager jeg ikke orker annet enn å lese og sose, men setter jeg på et par vaskemaskiner føler jeg at jeg faktisk gjør noe. Jeg har også tørketrommel, så det går to i en smekk. Å legge dem sammen kan jeg utsett litt..

    Kate Mortons nyeste har jeg også liggende, men jeg innser at jeg ikke rekker å lese de bøkene jeg ønsker å lese i jula. Men med familiebesøk , bortreise og et par dager på jobb nå, sier det seg vel kanskje sjøl.

    Ønsker deg fortsatt en god romjul med hundene og håper på mer godt vær.:)


    SvarSlett
    Svar
    1. Hei- og godt nyttår! Jeg humra i skjegget da jeg leste kommentaren om klesvaskens velsignelser- akkurat den har jeg klamra meg til mer enn en gang! Og bare for ikke å bli beskyldt for å rosemale: den ble liggende til dagen etter før den kom ipp på tørkestativet ;o)
      Det virker som det er mange bloggere som har lyst til å ha fokus på å få lest mer fra egne hyller i året som kommer- såkalte hyllehemmeligheter- det synes jeg er så bra! Det blir ny runde i Heddas utfordring, så det er jo er glimrende anledning til å holde fokus gjennom hele året.

      Slett
    2. Takker så mye.:)
      Ja, ikke sant, ang klesvask og ang hyllehemmeligheter. Skjønt mine oppsamlede 2018-bøker er ingen hemmelighet, men blottlagt for allmennheten til skrekk og advarsel i det siste innlegget mitt- om årets oppsummering og nye planer. ( og bare tenk på alle de andre hyllebøkene fra tidligere år.. .svett svett)
      Synes det er vanskelig å planlegge lesesirkeldeltagelse for et år av gangen, det skar seg med hyllesirkelen i 2018, men jeg fikk lest en del fra hylla lell.. det får være viktigst..) Men det må sterkere lut til for å få bukt med stadig økende ulestbunker..

      Slett
    3. He-he... Jeg tenkte ikke på ulestbøkene først og fremst som hemmelige i den forstand at det er vi som holder dem hemmelig, jeg tenkte mer som skjulte skatter som står i hylla og holder på hemmeligehetene sine ;o)
      De siste årene har jeg prøvd i det minste å ha fokus på gamle ervervelser i januar og februar fram til vinterferien.. Det funker nok bare litt så der, men forsetter skal man jo ha, så får det heller være at man bare fortsetter som før ;o)
      I år trur jeg rett og slett jeg skal pålegge meg selv å proiritere allerede påbegynte bøker.. Jeg har hatt rent for lite kontsentrasjon til at jeg har klart stort annet enn å begynne på bøker, lese litt, miste interessen selv om jeg VET at jeg kommer til å ha glede av bøkene hvis jeg bare tar meg tid til å komme skikkelig inn i historiene.
      Skal se om jeg finner en humorpoet (med tanke på den klesvasken, droppes i alle fall husmorpoetene..!). Poesi = stykkevis og delt, altså perfekt for lesere med konsentrasjonsmangel ;o)

      Slett
  2. Gratulerer Berit! ja, både med å komme i mål på et rundt fint tall, og med å ha full kontroll på prioriteringen :) Klokkemakeren er en av tre bøker jeg har avbrutt i år, den kjedet meg rett og slett. Kanskje lydbok hadde fått meg gjennom...

    Takk for det gamle Berit, alltid kjekt å være innom bloggen din! Ses til neste år :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei og godt nyttår til deg også Tine!
      Tja... kan hende lydbok hadde gjort det lettere å fullføre "Klokkemakerens datter", men jeg syntes også den var litt langtekkelig, og som jeg skrev; grei underholdning, men absolutt ikke et "must". Det er liksom ikke treere og firere vi leter etter blant bøkene.. Vi går for femmere og oppover- det er de vi skal fylle 2019 med, tenker jeg ;o)

      Slett
  3. Jeg kjenner meg virkelig igjen i synkende antall innlegg på bloggen. Jeg kan skylde på studier og sviktende helse, men skulle ønske jeg heller kunne skylde på tur på fjellet med hunden. Det hørtes deilig ut. Jeg har ikke noe mål om å trene i 2019, men jeg har mål om å være i aktivitet og gå turer med hunden. Det gjør godt for både kropp og sjel.
    Jeg har også et mål om å skrive innlegg, og da er ofte mikroomtaler en god ting. Plutselig har man skrevet om en bok til :-)
    Ønsker deg et riktig godt nytt år!

    SvarSlett
  4. Hei og godt nyttår til deg også, Astrid Terese! De fleste har heldigvis flere ting i livet enn bokblogging- da blir det nødvendigvis slik at det går litt i bølgedaler. Selv synes jeg nok at jeg har blitt for dårlig til å prioritere både lesing og skriving, begge deler er ting jeg savner, så jeg må rett og slett bli litt mer disiplinert! Og når jeg ser det skrevet, virker det jo egentlig ganske selvmotsigende, at jeg må disiplinere meg selv for å gjøre mer av det jeg synes er morsomt- problemet er at det er så mye jeg har lyst til å gjøre! Jeg får gruble litt videre, kanskje jeg finner en løsning eller en metode som gjør at jeg kan få både i pose og sekk, eller både melk og honning ;o)
    Gleder meg til å følge deg i året som kommer, og det blir spennende å følge med på utviklinga hos bokbloggere ellers, det virker som det er flere som har små og store endringer på trappene..

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺