Beatrice

Noëlle Harrison

Juritzen Forlag, 2012
328 sider
Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Når jeg kommer over en ny forfatter, hender det jeg går inn på nettet for å finne ut litt mer om vedkommende. Det gjorde jeg her også, men det var ikke stort mer å finne ut enn det som står på Juritzens nettsider; Født i England flyttet til Irland før hun bosatte seg i Norge. Hun hadde skrevet flere skuespill før hun fikk gitt ut debutromanen Beatrice, siden har det kommet flere, men ingen av de andre er enda oversatt til norsk. Hun har skrevet en erotisk triologi (Valentina) under pseudonymet Evie Blake- det burde jo være interessant i disse Fifty-shades-tider... Og that´s it!

Langt mer har nettet å by på om det legendariske oversetterparet, Kari og Kjell Risvik! Sammen har de oversatt noe sånn som tusen bøker fra fjorten ulike språk; noen av dem hver for seg, men kanskje aller mest sammen. I 2006 fikk de Brageprisens hederspris for den innsatsen de har gjort, i tillegg fikk Kari Fritt Ords honnørpris for oversettelsen av Salman Rushdies Sataniske vers.

Noen av dere som har avslørt jeg egentlig gjør her? Jeg haler ut.. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg skal løse "problemet" med omtale av denne, men som sagt likte jeg den fryktelig godt og anbefaler den varmt! (Har gitt den en sekser på terningen hos bokelskere.no)
Jeg skal tygge litt mer på hvordan jeg skal gjøre dette. Og jeg legger så klart bare mer og mer press på meg sjøl for at dette må bli en skikkelig omtale...
Ting tyder på at dette kan bli en føljetong...

En bittersøt smakebit

Det er siste søndag i oktober, klokka er skrudd en time tilbake, men boka jeg akkurat har lest ferdig dekker ikke mindre enn tre tidsperioder. Eithne forteller i nåtid, historien til søsteren Beatrice, og moren Sarah, fortelles i fortid.
Jeg må la boka synke litt før jeg kan skrive en mer fullstendig omtale, men dere skal få en smakebit fra slutten av boka, side 282. Jeg har anonymisert ett av navnene for ikke å avsløre for mye.

"Jeg elsket henne virkelig," sier (...) og begynner å skjelve. "Herregud! Hvorfor måtte jeg være så stolt?"
Han gråter, og jeg holder rundt ham og gråter, jeg også. Vi klamrer oss til hverandre og velter oss i sorgen, både den nye og den gamle."

Boka handler altså om Beatrice som en dag bare var borte. Spesielle ting hun eide dukket opp på forskjellige steder som betydde mye for henne, men hun selv ble aldri funnet. Man antok at hun var drept, men flere år senere dukker ei ungjente opp og hever hun er datteren til Beatrice. Boka gir et innblikk i hvordan en slik forsvinning påvirker mennesker og preger livene deres for all ettertid- på helt ulike måter- og av helt ulike grunner.

Søndag betyr spleisesmakebitbuffé hos Mari på etablissementet Flukten fra virkeligheten. Hver og en tar med seg en smakebit fra ei bok de leser, og alle kan forsyne seg av herlighetene!

Jeg satt ute i sol og tretten kuldegrader og leste de siste sidene...

Med reinsdyrskinn, lue og en stor kopp te var det en uslåelig fin start på dagen! Gradestokken kryper stadig oppover, så snart blir det nok en tur ut med hundene før jeg skal kose meg med godbitene som etterhvert samles hos Mari- er jeg riktig heldig er det fortsatt fyr i ovnen da vi kommer inn igjen ;o)

Harold Frys utrolige pilegrimsferd

Rachel Joyce

Aschehoug, 2012
291 sider
Oversatt av Bente Rannveig Hansen

En sjelden gang er man heldig og snubler over ei bok som i tillegg til å underholde deg, også snakker direkte til hjertet ditt. For meg var dette ei slik bok. Nå er det noen dager sida jeg leste den ferdig, og jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal få formidla historien og stemninga på en skikkelig måte, men jeg har vel egentlig kommet fram til at dét kommer jeg ikke til å klare. Likevel; jeg må jo gjøre et forsøk- om ikke annet så for å bidra til at flest mulig skal bli oppmerksom på den! Fullt fortjent er den jo også blitt nominert til Booker-prisen, så det kan vel tenkes at den når ut til massene helt uten noe omtale her ;o)

For noen måneder sida pensjonerte Harold Fry seg fra jobben som selger. Pensjonisttilværelsen har ikke blitt som han hadde ønsket seg; kona Maureen ser ut til å irritere seg over alt han gjør og ikke gjør, og det eneste hun bryr seg om er å vaske, rydde og tørke støv mens hun venter på at sønnen skal ringe eller komme hjem på besøk.. Selv prøver han å være til minst mulig sjenanse og bry, han har få eller ingen hobbyer, få eller ingen venner, få eller ingen ting som engasjererham...
Historien begynner med at Harold får et brev fra sin tidligere kollega (og fortrolige) Queenie Hennessy, som han ikke har hørt noe fra på mange, mange år; ikke sida hun plutselig dro fra byen etter en hendelse på bryggeriet hvor de jobbet. Forfjamset skriver Harold et svarbrev, og går ut for å poste det. Plutselig går det opp for ham at det er en for lettvind løsning, og det som først bare skulle være en liten spasertur for å tenke over hva han skulle gjøre, utviklet seg til å bli en pilegrimsferd tvers igjennom hele England.
Underveis møter han forskjellige mennesker som forteller sin historie, sine hemmeligheter og sine sorger.
Det er rart hvordan vi mennesker finner det lett å fortelle fremmede om de tingene vi helst vil holde skjult for våre nærmeste.. Og det er rart hvordan den som går langt (og helst alene) kan tenke lange tanker.. Om ting som hendte langt tilbake i tid. Om hva som kunne vært gjort annerledes, ting som burde vært sagt...
Og hele veien; vakre naturskildringer gjennom et stadig skiftende landskap...

Rachel Joyce har tidligere skarevet flere hørespill, men dette er hennes debutroman og den er allerede solgt til over tretti forskjellige land- det må vel betegnes som en braksuksess!? Idéen er veldig god, og den er meget godt gjennomført; originalt og uforutsigbart, spennende, sjarmerende og overbevisende! Det handler om tro (ikke så mye religiøs tro, mer det å tru at det nytter, tru at man kan gjøre en forskjell- DEN typen tro), håp- og naturligvis kjærlighet.
Det kan godt hende jeg har drømt, men uansett drøm eller virkelighet; jeg kan ikke annet enn tru at denne vil bli filmatisert- og det vil etter alle solemerker bli en rørende og billedlig vakker film!
Mens man venter på en eventuell film, får man nøye seg med denne lille bok-traileren:
Det finnes en norsk trailer på YouTube også, men der har de kledd opp Harold i feil klær, så den har jeg droppet..


Vil du lese fra begynnelsen av boka kan du gjøre det her!

Boktema, Flåklypa og Multicyde

Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover... Der finn du Flåklypa...

En verden full av sjarmerende typer, nydelige naturskildringer, historier som rører deg til tårer og får deg til å humre godmodig!
Kjell Aukrust (1920-2002), mannen bak sagbruksarbeider Solan Gundersen, Ludvig, Bonden og Bror min; godhjerta og underfundig, en observatør med et utrolig blikk for detaljer. En fremragende tegner og brilliant maler. Med eget museum på Alvdal; vel verdt et besøk hvis anledningen byr seg.

Jeg trur alle nordmenn har et forhold til Kjell Aukrust og figurene han skapte. Filmen om Flåklypa Grand Prix er det nok flere enn meg som forbinder med juletrefest og søttende mai; Stoler som ble dratt fram og satt i rekker- lyset som ble slått av- filmframviser med litt knirking og filmruller som måtte byttes.

Da jeg så dagens boktema hos Anettes Bokboble, var jeg ikke ett øyeblikk i tvil; endelig var det en glimrende anledning til å minne folk på denne litterære skatten! For de som ikke er fullt så bevandret i Aukrusts verden, anbefaler jeg I lys av månen fra 1990 som en introduksjon. Der finner man utvalgte historier, illustrasjoner og litt om hvordan de ble til. Kanskje ikke så lett å få tak i lenger, men jeg kan ikke tenke meg annet enn at bibliotekene rundt omkring kan hjelpe!

Men overskrifta hadde jo Multicyde med også? Hvor i alle dager kommer de inn i bildet?? Jo; Her kommer de inn i bildet:
Nyt filmen, musikken og ikke minst den gode kombinasjonen!!

Ikkje for varmt, ikkje for kaldt

Rønnaug Kleiva

Det Norske Samlaget, 2008.
80 sider.

Kleiva har et stort forfatterskap bak seg, og er i høst aktuell med Armenia, Albania, Argentina, men det er altså ikke den jeg har lest, selv om den (i likhet med det meste hun har skrevet) har fått veldig hyggelige omtaler. Jeg tenkte at ei novellesamling kanskje var et lurt sted å begynne, da jeg ikke har lest noe fra denne dama før.

Den røde tråden i disse novellene er at de handler om personer i etablerte forhold. Negative, destruktive, selvsentrerte, kyniske, ubalanserte, kalde forhold. Det er langt fra trivelig lesing, men historiene er skåret inntil benet, språket er nøkternt og konsist, og de dårlige stemningene til å ta og føle på.
Det rare er at jeg egentlig ikke likte denne boka- jeg har jo skrevet det før også; jeg vil kose meg når jeg leser. Men likevel er jeg altså veldig fornøyd med- og glad for å ha lest den! Det burde kanskje alle andre som er i et fast forhold - eller ønsker seg inn i et - gjøre; til skrekk og advarsel. Sånn at man kan sette ned foten eller ta grep ved den første, aller minste antydning til at forholdet beveger seg i en retning som ligner det man finner i denne samlinga.


For de som er interessert, har Dagbladet har skrevet om boka her.

Hjalmar

Klikk på stripa for å sjå bedre.

Da er det jo opplagt lurt å blogge om bøkene man leser; så kan man i det minste hindre at dårlige leseopplevelser går i arv...

Nyt kvelden ;o)

Lydprøve falt i smak

Jeg skrev om Satellittmenneskene i går, mens Jon på eget initiativ har stått for dagens prøvesmaking... Han er en hund etter bøker og snuste seg fram til denne i et ubevokta øyeblikk. Han gav tydelig uttrykk for misnøye da jeg tok fra ham boka, så det betyr vel at han likte den godt!

Dårlig bildekvalitet skyldes det opplagte; jeg måtte jo skynde meg å ta fra ham cd´ene! Ingen stor skade skjedd ;o)

Radiobildet har jeg lånt fra Radiomuseet. Akkurat en sånn radio var det nemlig vi hørte på for å få med oss radioteateret og påskekrimmen i riktig gamle dager!! Trykk på bildet for å komme i rette stemninga, eller klikk på kjennemerket under for å sjå etter flere smakebiter. Mari pleier da bestandig å kunne by på litt av hvert på en søndag :o)