tirsdag 14. april 2015

ALEX, av Pierre Lemaitre

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2015
Oversatt avChristina Revold
Spilletid 12:27
Lest av Håkon Ramstad
Lydfil fra forlaget


Denne begynte jeg på for ei god stund sida, men uvisst av hvilken grunn fenga den ikke, og jeg avbrøt. Nå som jeg har henta den fram igjen og- skulle det vise seg- har brukt enhver anledning til å høre videre (i går kveld måtte jeg til og med kløve litt ved  for å lure til meg et par timer ekstra lesetid for å få med meg slutten... Litt brutal bruk av øks passer forresten veldig bra sammen med krim, hvis noen skulle lure på det) har jeg fått nok en bekreftelse på at riktig tid (og muligens sted?) kan være avgjørende for om ei bok faller i god jord eller på steingrunn. Her ble det virkelig full klaff på andre forsøk!

Boka begynner med at vi blir presentert for Alex mens hun prøver forskjellige parykker, og vi skjønner at hun liker å skifte identitet. Først trudde jeg det var fordi hun hadde dårlig selvtillit og at det var grunnen til at hun ville bli en annen. Etterpå tenkte jeg det kanskje var fordi hun ville gjemme seg for noen eller noe- at det lå et eller annet i fortida hennes. På en måte fikk jeg rett, men slett ikke slik jeg så for meg.
Alex opdager at en mann i femtiårene følger etter henne, hun kjenner ikke mannen og da han kidnapper henne og stenger henne inne i et knøttlite bur, kan hun ikke for sitt bare liv skjønne hvorfor han har valgt akkurat henne. Et vitne så kidnappingen og melder fra til politiet, men ettersom dagene går uten at noen melder kvinnen savnet eller flere vitner melder seg, går etterforskninga svært tregt. Etter at leseren (lytteren) har fått de grusomste beskrivelser av hva som skjer med Alex i buret, kommer det endelig et gjennombrudd i letinga, men da de til slutt finner stedet hun har blitt skjult, viser det seg at hun har klart å rømme. Nå sitter de med en kidnappingssak som kanskje er løst, men de har fortsatt ikke verken noe offer eller noe motiv... Og Alex? Jo... Hun har tydeligvis visse ting hun må få gjort...

Ja. Det hender man må bryte skalaen.
Dette er rett og slett ubeskrivelig spennende! Det er så uforutsigbart, rystende og overraskende at jeg nesten
angrer på at jeg har hørt den- hva skal jeg glede meg til nå, lissom..? Boka tar som sagt flere uventa vendinger underveis, perspektivene skifter og man hopper litt mellom fortid og nåtid, alt uten at man en gang er i nærheten av å miste tråden.
Andre ingredienser som bør nevnes: grusom vold, ondskap, overlevelse, hevn og kan hende ønsket om rettferdighet?
Boka er usedvanlig godt lest av Håkon Ramstad, jeg ønser meg flere lydbøker med han som oppleser- hører dere det, Lydbokforlaget????

Det er flere andre som har blogget om boka, rangert fra mest entusiastisk til minst: Bokbbloggeir, AstridTerese, Rita og Bokelskerinnen. Hvis det er flere som har lest og blogget om Alex, kan dere gjerne gi meg et hint- med forslag til hvor på skalaen dere befinner dere ;o)

7 kommentarer:

  1. Såpass?! Eg skjønnar at eg må få med meg denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp: såpass! Og ja: du må nok det ;o)

      Slett
  2. Jeg står på vent på bib på denne og det tar månedsvis.. men jeg har så mye annet å lese, så det går bra! Har sett bok nr to av forfatteren har kommet, på engelsk, i flyplassbokhandelen.. den heter Irene hvis jeg husker rett..

    Å hogge ved mens man lytter til kirm, er ikke det dummeste-- jeg har også tatt meg noen ekstarrunder med husarbeid når jeg har hørt en meget spennende lydbok… Synes jeg ser Berit hogge for livet med øksa, mens "sidene" raser avgårde.. Og syv på rerningen, haha!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oioi!!! Hvis bok nummer to heter Irene, har jeg en anelse om hva den handler om!! Jeg har en litt i overkant livlig fantasi, så nå har jeg allerede begynt å gru-glede meg til å finne ut hva som skjdde med henne... Uff-uff...
      Ved må man jo ha; etter vår kommer sommer, etter sommer kommer høst og allerede da kan man begynne å fyre i ovnen eller peisen og kroe seg inne med bøkene vet du!!

      Slett
  3. Hogget du ved i et par timer?!? Respekt! Jeg har lest noen omtaler om denne boken og tenkt at den er for rå, selv for meg som liker det litt rått. Når du nå har plukket frem turboprikken på terningen, må jeg jo bare høre den jeg også. Er spent på Håkon Ramstad :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er man på ved-bølgen kan man vel spikke litt fliser også? Nei, jeg hogde ikke ved i to timer, jeg KLØVDE ved i to timer. Det er noe litt annet: når man hogger ved, feller man trær og får de fram fra skogen. Deretter kapper man stokkene i kubber før man kløver de som er for grove til at de kan fyres med som de er. Det viktigste er kanskje vedtørken, men det kan vi kanskje ta ved en senere anledning- evt kan man studere videre i Ved-boka til Lars Mytting ;o)

      Jeg trur dette er boka for deg Tine! Den er brutal, men ikke på en utspekulert måte, da synes jeg liksom det er helt greit... Eller det brutale er så klart utspekulert, men det er ikke skrivemåten eller bruken av det brutale i boka som er utspekulert. Skjønner?? Hør den sjøl du- det er nok det beste!!!

      Slett
  4. Er nesten "lyttet-ferdig" med denne - spennende og velskrevet, men også veldig, veldig "ekkel" - det er nesten så man ikke orker høre når vi er "hos" Alex i buret - uff - man blir jo helt rotte-skremt. Det er "enklere" å lytte til delene der vi følger etterforskningen. (Tror nesten jeg like bedre krim i Jørn Lier Horst-stil, blir ikke så voldsom den.)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺