ALEX, av Pierre Lemaitre

Lydbokforlaget/ Aschehoug, 2015
Oversatt avChristina Revold
Spilletid 12:27
Lest av Håkon Ramstad
Lydfil fra forlaget


Denne begynte jeg på for ei god stund sida, men uvisst av hvilken grunn fenga den ikke, og jeg avbrøt. Nå som jeg har henta den fram igjen og- skulle det vise seg- har brukt enhver anledning til å høre videre (i går kveld måtte jeg til og med kløve litt ved  for å lure til meg et par timer ekstra lesetid for å få med meg slutten... Litt brutal bruk av øks passer forresten veldig bra sammen med krim, hvis noen skulle lure på det) har jeg fått nok en bekreftelse på at riktig tid (og muligens sted?) kan være avgjørende for om ei bok faller i god jord eller på steingrunn. Her ble det virkelig full klaff på andre forsøk!

Boka begynner med at vi blir presentert for Alex mens hun prøver forskjellige parykker, og vi skjønner at hun liker å skifte identitet. Først trudde jeg det var fordi hun hadde dårlig selvtillit og at det var grunnen til at hun ville bli en annen. Etterpå tenkte jeg det kanskje var fordi hun ville gjemme seg for noen eller noe- at det lå et eller annet i fortida hennes. På en måte fikk jeg rett, men slett ikke slik jeg så for meg.
Alex opdager at en mann i femtiårene følger etter henne, hun kjenner ikke mannen og da han kidnapper henne og stenger henne inne i et knøttlite bur, kan hun ikke for sitt bare liv skjønne hvorfor han har valgt akkurat henne. Et vitne så kidnappingen og melder fra til politiet, men ettersom dagene går uten at noen melder kvinnen savnet eller flere vitner melder seg, går etterforskninga svært tregt. Etter at leseren (lytteren) har fått de grusomste beskrivelser av hva som skjer med Alex i buret, kommer det endelig et gjennombrudd i letinga, men da de til slutt finner stedet hun har blitt skjult, viser det seg at hun har klart å rømme. Nå sitter de med en kidnappingssak som kanskje er løst, men de har fortsatt ikke verken noe offer eller noe motiv... Og Alex? Jo... Hun har tydeligvis visse ting hun må få gjort...

Ja. Det hender man må bryte skalaen.

Dette er rett og slett ubeskrivelig spennende! Det er så uforutsigbart, rystende og overraskende at jeg nesten
angrer på at jeg har hørt den- hva skal jeg glede meg til nå, lissom..? Boka tar som sagt flere uventa vendinger underveis, perspektivene skifter og man hopper litt mellom fortid og nåtid, alt uten at man en gang er i nærheten av å miste tråden.
Andre ingredienser som bør nevnes: grusom vold, ondskap, overlevelse, hevn og kan hende ønsket om rettferdighet?
Boka er usedvanlig godt lest av Håkon Ramstad, jeg ønser meg flere lydbøker med han som oppleser- hører dere det, Lydbokforlaget????

Det er flere andre som har blogget om boka, rangert fra mest entusiastisk til minst: Bokbbloggeir, AstridTerese, Rita og Bokelskerinnen. Hvis det er flere som har lest og blogget om Alex, kan dere gjerne gi meg et hint- med forslag til hvor på skalaen dere befinner dere ;o)