Og lenger kommer jeg ikke på en fiks start på dette innlegget som kommer til å bli i overkant langt. Det blir ingen bokomtale, men det hele begynte med ei bok for lenge, lenge sida. Det var en gang...
Det var en gang, i mitt forrige liv, at jeg jobbet mye- altfor mye. Derfor hadde jeg altfor lite tid til alt annet, og lesing var blant de tingene som ble nedprioritert. Det var da jeg først oppdaget lydbøkenes velsignelse, og jeg lånte så godt som alt biblioteket fikk inn. Nå er det jo ofte slik at når noen først velger å lese inn ei bok, så er det alene et kvalitetsstempel, så jeg hørte villig vekk altde hadde- også de som hadde feil coverfoto.
 |
| Eva Arctander eller apekvinnen? |
 |
| Rimelig frekt trettitall-antrekk!? |
Som så ofte ellers blir det forandring i planene. Skuespillerlivet er ikke noe slaraffenliv. Det var oppmøte klokka sju på mårran, og med drøyt tre timer kjøring, var jeg oppe ukristelig tidlig, og jeg innrømmer glatt at jeg satt og halvsov mens jeg kjørte. Det var jo ikke sånn at jeg var til fare for meg selv eller andre- det var jo ingen andre ute på veien, føret var greit- og etterhvert ble det til og med ganske lyst. Problemet viste seg først noen dager etterpå. Da det kom brev fra politiet adressert til mannen i huset. Det var hans bil som hadde kjørt godt over fartsgrens ved den automatiske trafikk-kontrollen ved Åsta denne mårran i firetida...
 |
| Takk for sist! Husk max 70 km/h!!! |
Man lærer som sagt så lenge man lever- og så lenge man lærer noe nytt hver dag så lever man! Jeg har nemlig også lært meg hvordan sånne gebyr betales. Det er et kapitel for seg. Man logger seg inn på Statensinnkrevingssentral med bankbrikken, og vips! Der kommer kravet poppende opp- evtuelt alle kravene som står i navnet ditt, hvis du er av de mer skruppelløse..
Så sånn går dagene. Det ene tar det andre og alt heng i hopes med alt. Ei lydbok jeg hørte i 2008 gav meg fartsbot i 2015. For meg var dette omtrent så langt det er mulig å komme vekk fra den berømte komfortsona. Å melde meg som filmstatist er noe ingen- absolutt ingen- hadde forestilt seg at jeg kunne finne på! Jeg er for gammel til ikke å gripe de mulighetene som byr seg. (De som tenker at de er for gamle til å gjøre det ene eller andre har misforstått grovt!) Jeg fikk en skikkelig artig opplevelse, og at det i tillegg ble en dyr lærepenge tar jeg egentlig med knusende ro. Jeg antar dette var en once in å life time-opplevelse, og de kan man jo godt betale litt for. Det med å finansiere et pocketbok-kjøp skal jeg vel klare, jeg har tross alt ganske god tid på meg- den som lever får se!
Og boka? Jeg likte den utrulig bra, både da jeg hørte den første gangen og nå da jeg hørte den på nytt. Det er forfatteren sjølv som les, og det gjør at man får historien akkurat slik han har fantasert seg frem til menneskene, hendelsene, vektlegging, betoning osv. Jeg lover meg selv- og andre at det skal komme en full bokomtale når premieren nærmer seg!
Jeg er helt enig med deg, vi må gripe de anledningene som byr seg. Har en venninne som var statist på Anno, og hun skryter uhemmet av hvor gøy det var. Denne boken har jeg ikke lest, ene og alene på grunn av det teite coveret. Lover å kjøpe pocketutgaven hvis den har droppet dette apefjeset :)
SvarSlettSå morsom historie og så modig du var,flott gjort. Lydboka sitt cover ble jeg også innnnmarrrrri irritert over, for det var ingen løve. Men, innholdet var ganske så fengende, og spesielt med den skvensen med morsen de drev med, husker jeg godt!
SvarSlettDu herlige menneske, for et deilig innlegg!
SvarSlettSå artig! Boka har jeg ikke lest, men er stor beundrer av Beretninger om beskyttelse og Salme ved reisens slutt. Så gøy at det blir film, og at du er med. Sikkert kjempegøy!Helt enig, grip sjanser som byr seg! ps-- min kollega Pål og meg var på audition for kinoreklame for et par år siden… det var artig, selv om vi ikke ble plukket ut som vinnere til å bli filmet.. Like greit det, å slippe å se seg selv på kinoreklame titt og stadig..haha!
SvarSlett