Det FroSteN tOk

av Kari Nygaard

Historisk roman
378 sider
Aschehoug Forlag, 2015

Da Kari Nygard debuterte med "Reisen til Bella Coola" i 2013, hadde jeg høye forventninger- som dessverre ikke ble helt innfridd. Det var derfor med en viss skepsis og blanda følelser jeg takka ja høflig ja da forlaget tilbød meg å lese et (ukorrigert) leseeksemplar. Jeg hadde absolutt ei formening om at den skulle leses, og om jeg ikke hadde høye forventninger, så var det ingenting å si på forhåpningene!

Boka bygger på faktiske hendelser fra 1811, da fjellbønder fra Dalsbygda i Nord-Østerdalen gikk til angrep på et lag reindrifts-samer som hadde sommerboplassen sin i fjellområdet der. De klarte å samle sammen neste fire hundre rein som de drepte, og dermed ødela livsgrunnlaget for samene. Jeg har skrevet litt om boka i dette smakebit-innlegget. 

Hovedpersonene i boka er Lea og Marjja, to sterke kvinner fra hver si sida av konflikten. Tilfeldigheter gjør at de treffer hverandre, og etter at farer og fordeler er veid opp mot hverandre, finner begge ut at de trenger den andres hjelp for å berge seg- og barna. 
Truslene de står overfor, er blant annet misunnelige og grådige slektninger, sult, frost, fattigdom, folkesnakk, rykter og overtru. Det blir etterhvert ei klassisk det gode mot det onde-historie (positivt ment!), og den er både spennende og engasjerende! Jeg liker (selvfølgelig) Marjjas forhold til dyrene og naturen ekstra godt og jeg føler med henne i alle prøvelsene hun utsettes for. Jeg irriterer meg grønn over at Lea ikke blir mer mistenksom i forhold til enkelte av maktpersonene i bygda (Jeg røper IKKE hvem jeg sikter til- les sjøl ;o), jeg er glad for vennskapet de utvikler til tross for motsetningene dem i mellom, jeg er fascinert av det historiske bakteppet forfatteren har satt sammen og bygd opp, jeg liker at det er en klar spenningskurve og jeg er såre fornøyd med slutten! 

Ingenting å trekke for altså? Joda, litt så! Som vanlig er det språklige detaljer jeg henger meg opp i. Dette er en ganske barsk historie, og det at den bygger på en så brutal og virkelig hendelse, gjør at jeg synes romanen hadde kledd et litt røffere språk: Jeg er egentlig ikke storforlangendes, hadde jeg fått littt flere a-endelser, hadde jeg gitt full pott! Nå skal det sies at a-endingene finnes, men når man får både kirken og elva i samme setning, hjelper det liksom ikke helt.

Konklusjon:
Spennende, engasjerende og underholdende roman som jeg har gitt terningkast fem inne på bokelskere. Forfatteren er en god forteller, og hun har tatt noen sjumilssteg sida hun debuterte. Jeg har absolutt ingen betenkeligheter med å anbefale denne, spesielt til de som liker historiske romaner.  Jeg er helt sikker på at superlativene og høye terningkast vil trille inn som perler på ei snor når folket tar fatt på denne. Klapp på skuldra for vel gjennomført, Kari!

*************************************************************************************** 
 Til slutt, og litt på sida, Hele tida mens jeg har lest "Det frosten tok", har jeg hatt dagens konflikter mellom samer på den ene sida og fastboende/ myndigheter på den andre i bakhodet. Det er fortsatt krangling om hvor reinen kan beite, om samene med viten og vilje lar reinen beite på bøndenes innmark, eller om det er bøndene som er for dårlige til å holde gjerdene sine i stand. Utbygging av vindmølleparker, hyttefelt og veier innskrenker beiteområder og trekkmuligheter- for både tamrein og villrein. Og ikke minst har vi kampen som har pågått i mange år for at antallet rein på Finnmarksvidda må reduseres slik at det blir mer i samsvar med beiteressursene. Jeg skal ikke begi meg ut på noen diskusjon om hvem som har rett og hvem som tar feil, eller hvem som er offer og hvem som er syndebukk, men, det har som sagt vært veldig interessant å ha i mente...