Kort fortalt er dette ei samling brev Linnéa har skrevet til nære og fjerne relasjoner. Foreldrene, matprodusenter, kollektiv-venner, anonyme blogg-kommentatorer, en redaktør osv.
Stilen er muntlig og preget av innfallsmetoden. Småmorsom, litt (selv-)ironisk og bittersøt. Hun setter et litt ubehagelig lys på enkelte aktører, og til tross for at hun igjen viser åpenhet om psykiske lidelser og hvor nyttig det kan være å søke profesjonell hjelp, blir jeg lite engasjert i forhold til ved den forrige boka. Jeg synes rett og slett det blir litt tannløst og tamt.
Vel, vel...
Boka er gitt ut på Tiden, og jeg har lånt den via eBokBib.
Ser ikke ut til at vi er fornøyde med bøkene vi har lest, hverken du eller jeg i dag. Men sånn er det, man kan ikke like alt. Jeg har ikke lest noen av Myhres bøker, og tror ikke jeg kommer til å gjøre det heller med det første.
SvarSlettSelvsagt uenig med deg, men det er vanskelig å argumentere mot personlig oppfattelse. Det er avhengig av tid og sted, og ikke minst av erfaringer. - Så blir det også vanskelig å si akkurat hvorfor jeg, og ikke du, likte boken.
SvarSlettHåper uansett folk i alle fall gjør et forsøk, tematikken er for viktig til å la være.
- Syns jeg :-)
Og Heia Molde! - Fremdeles high on life etter å ha bivånet cuptriumfen fra tribunen
SvarSlettBeklager å si at jeg ikke bryr meg noe om at Molde vant cupen, sjøl om jeg er møring. Har sånn halvveis tenkt å lese boka til Linnea, mest på grunn av temaet. Som Ellikken sier er det viktig å sette seg inn i slike saker. Heia litt på Linnea i Skal vi danse-programmet på TV i høst, ikke minst da jeg så den positive utviklingen som skjedde med henne der.
SvarSlettHar jo sansen for åpenheten hennes, og kan godt lese boka selv om boka ikke er en litterær høydare.. Men blir man ikke engasjert, så faller jo det meste i fisk..Skal nok lese denne en dag, men det er ingen bok jeg stresser med å få tak i nå, akkurat...
SvarSlett