Fire fine filer fra favoritt-forlaget

Jeg ser jeg ikke har skrevet ett ord her sida 24. juni... Og er litt overraska! Det burde jeg selvfølgelig ikke være, for vi har vært på fjellet i omtrent to uker, med det vanlige dårlige/ ikke-eksisterende mobilnettet. Det blir ikke mye blogging av det, skal jeg si dere! Til gjengjeld har vi gått turer på nye steder- og hørt på lydbøker, jeg har malt diverse tak, vegger og dører- og hørt på lydbøker. I tillegg har jeg lest litt, men det er begrensa hvor mange sider man klarer før man slokner etter lange dager med fjellluft/ malekost...
Vel. Jeg har en stabel med bøker jeg skulle skrevet noen ord om, jeg har fortsatt en stabel med bøker som skulle vært lest, jeg har en overgrodd plen, klesvask som har vokst meg over hodet, og jeg begynner arbeidsøkta med et samleinnlegg med fire lydbøker jeg har hørt i det siste. Felles for dem er at det har vært god underholdning!
Jeg tar meg ikke tid til å skrive så mye om handlinga i de forskjellige bøkene ettersom ingen av dem bør være ukjente for særlig mange. Klikk på lenkene for å lese mer om dem eller hvis du vil høre utrag. (Morsomt om ikke annet så for å høre hvor forskjellig de leserer!)

Drep ikke en sangfugl, av Harper Lee

Dette er klassikeren som kom ut i 1960, og som trolig aldri kommer til å bli glemt, hverken av meg eller forlagene som gir den ut over nermest hele verden. Det er Scout som forteller om opplevelser knyttet til faren Atticus´ arbeid som sakfører, og spesielt hendelser knyttet til en sak der en farget mann var anklaget for å ha voldtatt ei hvit ungjente.
Fantastiske personskildringer! God gjengivelse av miljø, følelser og stemninger. Jeg likte spesielt godt de sekvensene hvor Scout eller broren stiller seg uforstående til de voksnes verden, hva de gjør og hva de lar skje- og hvor faren, Calpurnia eller nydelige frøken Maudie forklarer eller setter ting i perspektiv. Dette har alltid gått for å være ei bok for voksne, men jeg vil så absolutt slå et slag for at dette er ei bok for alle aldersgrupper- barn også. Det er nok ikke ei bok barn vil lese alene, men som høytlesning eller som lydbok kan det ikke bli bedre enn dette!
Dette er min favoritt av de fire fine, og har du ikke lest den enda, så får dere en påminnelse og oppfordring til å gjøre det - her og nå!
Forresten; det haster faktisk litt med å lese den nå, for i august kommer oppfølgeren som svært få visste eksisterte! "Sett ut en vaktpost" handler om de samme menneskene snaut tjue år senere, og Lee skrev den før hun skrev "Drep ikke en sangfugl". Jeg gleder meg skikkelig til august!!

Piken på toget, av Paula Hawkins

Rachel, Anna og Magen tilhører egentlig ikke samme krets, men livene deres sneier likevel borti hverandre. Den ene er eksen, den andre er mor, den tredje er barnepike. Plutselig en dag er Magen forsvunnet. Rachel har daglig betraktet Magen (Jess) og ektemann når hun har passert huset deres på vei til og fra jobb, og hun har spunnet historier om dem. Nå er hun mildt sagt fortørnet over det som har skjedd, og prøver fortvilt å hjelpe politiet med å løse saken. Problemet er at hun neste alltid er full, hun har blackouter og er så absolutt ikke et troverdig vitne.
Herlig! Jeg elsker originale og finurlige krimgåter og her har jeg funnet enda en. Jeg har sett at enkelte har stempla den som forutsigbar- mulig det, men jeg syntes den var kjempe bra på alle måter! Det tok litt tid (eller det tok meg egentlig to forsøk) før jeg fikk helt taket på de skiftende fortellerstemmene, men det hadde trulig med manglende konsentrasjon å gjøre. Med tre ulike opplesere, er det jo egentlig ikke så vanskelig...
Jeg likte spesielt godt måten Rachel (hovedfortelleren) får utfolde seg på. Hun vet at andre ser på henne som et null og at de forakter henne, likevel lar hun det på en måte skure og gå, samtidig som hun prøver å opprettholde en viss fasade. Hun graver og sliter i minner og ørsmå blaff av erindring for å finne ut hva hun så og hva som skjedde den kvelden Magen forsvant, den kvelden hun selv var i nabolaget, da hun var snydens full og endte opp hjemme hos seg selv, blodig og forslått.
Her er det mange stemmer, et rikt persongalleri og mange hint og villspor man kan prøve å sortere ut for å prøve finne svarene før forfatteren serverer dem på sølvfat. Jeg pleier ikke å leke detetktiv når jeg leser krim/ spenning, ei heller her. Jeg lar meg bare dra med inn i historien for å le meg underholde- og imponere over at noen klarer å konstruere slike sammensatte historier. En ting er ordinær krim: et mord, en etterforsker, kanskje en journalist- og nøsting av spor for å finne morderen. Dette er noe annet. Dette er intelligent, sammensatt og engasjerende- anbefales så absolutt, bare pøs på med konsentrasjon og tålmodighet de første kapitlene.

Blindgang, av Jørn Lier-Horst

En drosjesjåfør forsvant sporløst, Line kjøpte huset etter "Hulemannen", ei barndomsvenninne av henne flyttet inn i huset etter bestefaren i Stavern, i kjelleren sto en diger safe uten nøkkel.
William Wisting er sliten, skal hjelpe Line med tapetsering og aller helst finne den drosjesjåføren.
Dette er tiende bok i serien om etterforskeren fra Stavern, og den er ganske lik de andre. Det kan jo være både positivt og negativt.
Ivar Nergaard har bestandig vært en favorittoppleser, han er rolig og dempet og uten store krumspring når han leser. Det begynner å demre for meg at det også kan være både positivt og negativt. Man kunne jo kanskje ønske seg at stemmen var litt lystigere enn en livstrøtt torsk når man leser noe sånn som at
"Det blir ikke det samme å grille alene" sa Line uten at den glade stemmen mistet den lyse tonen.

Og likevel altså, som jeg skriv innledningsvis: jeg lot meg virkelig underholde! Det er jo fornøyelig å følge gode, gamle Wisting videre på livets ferd. Her er det to kvinner som så smått beiler til ham, samtidig skal han jo bli bestefar av alle ting- om alt går bra og sånn. For det er jo alltids en mulighet for at Line skal rote seg inn i sakene og floke seg inn i trøbbel.
Har du lest eller hørt de forrig bøkene, må du nok få med deg denne også. Er du derimot ikke kjent med Wisting fra før, trur jeg dette bare blir en av mange easy-comes-easy-goes-bøker.

 

Merket for livet, av Emelie Schepp

Jana Berzelius er en vellykket statsadvokat som holder omgivelsene på avstand. De hun jobber med ser på henne som en kald, følelsesløs streber. Det de nok ikke vet, er at Jana har en ukjent fortid som hun prøver å finne ut av. I saken som rulles opp i denne første boka om henne, får hun uventet innblikk i denne forhistorien. Avdelingslederen i Migrasjonsverket blir funnet drept, deretter blir morderen, en liten gutt, funnet drept og etterhvert dukker det opp lik i noen containere som er dumpet på havet, snøballen ruller og man kommer på sporet av menneskehandlere.
Denne hadde jeg høye forventninger til! Jeg leste noen få omtaler, alle positive. Jeg begynte å høre, og var godt fornøyd med både oppleser og hvordan historien og karakterene ble bygd opp. Så leste jeg en aviskanmeldelse som var så negativ at jeg nesten ble irritert! Det var rett og slett ikke mulig at vi leste samme boka? Jeg holder fortsatt fast ved at den aviskritikken var altfor krass og nedlatende, men jeg innrømmer at inntrykket jeg hadde i begynnelsen ikke holdt hele veien inn. Til tross for at jeg ville "motbevise" det som stod i avisa, må jeg innrømme at det raknet litt mot slutten. De løse trådene og Janas måte å komme ut av uføret på, var litt for enkel. IRL ville noen garantert stilt spørsmål, men dette er en roman, fiksjon, eventyr for voksne, da stiller man ikke nødvendigvis krav til 100% troverdighet og realisme. Jeg lot meg gladelig underholde av denne også jeg, og anbefaler den gjerne til de som liker skandinavisk krim. Les gjerne Tine sin omtale!

Sånn! Nå blir det rett over til plenklippern, ikke tid til korrekturlesing eller annet fiksfakseri. For ordens skyld: jeg tar med meg lydbok på øret nå også, så får vi sjå om det blir et nytt samleinnlegg før det går to nye uker. Til vi høres igjen:

Ps. Rett skal være rett: "Drep ikke en sangfugl" har jeg kjøp sjøl, de tre andre er lydfiler jeg har fått fra forlaget.