Avslørt, av Renee Knight

Catherine stålsetter seg, men det er ingenting igjen å kaste opp. Hun griper rundt den kalde kanten på vasken og løfter hodet for å se seg i speilet. Ansiktet som stirrer på henne er ikke det samme som der hun la seg med for litt siden. Dette ansiktet har hun sett før, og hun skulle gjerne sluppet å se det igjen. Hun (...) fukter en klut som huntørker seg om munnen med, før hun presser den mot øynene som om det skulle være nok til å fjerne redselen i dem.

Slik åpner debutanten Renee Knights psykologiske thriller om den på alle måter vellykkede dokumentarfilmskaperen Catherine Ravenscroft. Hun og ektemannen har akkurat vært på en prisutdeling, kommet hjem til den nye leiligheten og gått for å legge seg. Cathrine plukker med seg ei bok ingen av dem husker å ha kjøpt, og begynner å lese. Gradvis går det opp for henne at boka som utgir seg for å være fiksjon, bygger på en grusom hendelse i fortida hennes. En hendelse hun har holdt skjult for alle, og som hun hadde tatt for gitt at skulle forbli hemmelig, all den tid det eneste vitnet har vært død i flere år. Nå viser det seg altså at boka på uforklarlig vis dukker opp flere steder, sønnen har fått den, en staben blir levert på Catherines arbeidsplass, ektemannen får lese den- den truer rett og slett med å rive ned alt hun har bygd opp, både karrieremessig og privat. Hun tolker boka som at hun blir truet på livet, og bestemmer seg for å ta opp kampen mot den ukjente, aggressive og hevnlystne forfatteren.

Historien veksler mellom fortid og nåtid, og det er to fortellerstemmer, Catherines og den ukjente forfatteren. Historiene deres nærmer seg hverandre i tid og rom, samtidig som spenningen bygges opp mot en uunngåelig konfrontasjon. Som leser skjønner man raskt at Catherins hemmelighet må dreie seg om noe ganske mye mer enn en kort utenomekteskapelig affære, spørsmålet er bare hva som kan skremme henne så voldsomt- og hva det er som kan skape et så intenst glødende hat hos motstanderen hennes.

Jeg kan ikke la være å bli imponert over en debutant som har klart å klekke ut en så intrikat og velkomponert historie! Viktige temaer er mistillit og hevn, svik, løgn og fortielser- perfekte ingredienser for å skape uhygge. Oppbygginga er original og uforutsigbar, og man har virkelig dekning for å trekke fra velbrukte fraser som uventede tvister og vendinger. Persongalleriet er truverdig, og personlighetene virker tidvis både intense og invaderende- man får ikke spesielt mye sympati med særlig mange av de som opptrer her... 

Ganske enkelt å konkludere denne gangen: jeg bøyer meg i den støvete hatten, og anbefaler varmt!

Boka er oversatt til norsk av Christina Revold, nylig gitt ut på Cappelen Damm, og det er forlaget som sendte meg et forhåndseksemplar. Stor takk for en skjellsettende leseopplevelse!