God jul- og vi prøver igjen!

Bloggen har gått litt for lut og kaldt vatn hittil i desember. Det er ikke fordi jeg har styra og stressa med juleforberedelser, det har bare blitt sånn. Jeg har jo lest litt, men har ikke klart å finne noe skrivelyst.. Kan hende jeg skriver et oppsamlings-innlegg etterhvert.
I mens kan dere lese årets julebrev fra huset i skogen! Jeg har tidligere nevnt boka "Julebrevpikene", som jeg fortsatt leser som en julekalender. Fornøyelig- og inspirerende ;o) Er det flere enn meg som har benytta anledningen til noe ann enn "Vi ønsker dere en riktig god jul og et godt nyttår!"? Blir glad for å høre hvis noen har noen historier å fortelle!! (De som har fått det trykte "julebrevet", har fått det i bokform. Tekst og bilder klipt og limt sammen, og dama i resepsjonen på kommunehuset var velvillig og tok oppdraget med å kopiere. Jeg trur kanskje ho lurte litt ;o)

For ordens skyld; det følgende er ikke en historie fra virkeligheten. Enhver likhet med virkelige hendelser, personer og steder, er kun tilfeldig!!

Håper alle har hatt det fint i jula så langt, at det er litt snop igjen enda, at dere får dere noen turer ut i frisk luft og at dere fortsatt får ei fin romjul!! 

♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Jula 2011 var en begredelig affære. Ikke fordi det var noe å utsette på verken maten, kakene, været eller selskapet. Det var rett og slet det at gavene som uteble! Jeg hadde ærlig talt ingen formening om hva årsaken kunne være; både Thore og jeg hadde jo vært riktig så snille og greie hele året i gjennom, i hvertfall om man ser litt stort på det- og det skal visst nissen gjøre. Vi trakk den slutninga at det hele måtte bero på en misforståelse, og det skulle vise seg å stemme!

Det viste seg nemlig at GODKJENNINGA var utgått og ikke fornyet slik reglementet krever… Visste dere at Veritas har ei egen avdelig for jula generelt og nissesikkerhet spesielt? Det var ikke vi klar over heller, før vi fant en sammenbretta lapp under dørmatta. Vi trudde det var feier´n som meldte sin ankomst, men det var det ikke sjøl om det faktisk var pipa som skulle kontrolleres! Av sjølveste DNV-nj; Det Nordpolske Veritas; nisser & jul.

Innvendige mål, diameter, fallhøyde, eventuelle utstikkere, farlige sprekker, ureglementerte vinkler, avgreninger osv. måtte kartlegges. Målingene viste at diametern var på fine 22,5 centimeter, og jeg tenkte at det var helt ypperlig; det er jo mye fint det går an å ønske seg som er mindre enn det! Vel… Så enkelt var det visst ikke.

Kontrolløren som kom var jo rene nisse-nazien, og forlangte å få komme inn ”for å befare ildstedets interiørmessige befatning.” Ohhh…My…Lord… Det gikk ikke særlig bra. Når sant skal sies, så gikk det ikke i det hele tatt! (Her kunne det lett utvikla seg til ei lita krise, for jeg HADDE jo faktisk sagt at vi kanskje skulle vente med å sette inn ny ovn!!!) Den nye ovnen har jo både røykbrems, stener for varmemagasinering og fandens oldemor- og nisse-nazien satte bare et stort rødt kryss over hele skjemaet, snudde på hælen, tok mappa og lua si og farsvant ut. Ikke noe nissebesøk hit nei!!

Fanken!!! Nå som jeg trudde vi skulle få så fin jul…
Plutselig kom jeg på at: VI HAR JO EN OVN TIL FOR SØREN!! Jeg kasta meg ut og fikk stoppa han før han rakk fram til Rudolf og sleda; jeg trygla og ba, og til slutt lot han seg overtale til å bli med inn i kjellern. (Nisser har ofte et anstrengt forhold til kjellere. Det er liksom taket, pipa, peisen og stua som er nissenes arena)

Den vesle jøtul 600´n var han slettes ikke villig til å godkjenne som landingsplass, ikke på vilkår! I tillegg til at det var for trangt og kronglete, var det altfor mange muligheter til å kjøre seg fast før de kom fram. Jeg var bedre forberedt på avslag nummer to, og som siste halmstrå pekte jeg på feieluka… Fritt fall fra toppen av pipa og ned, ingen vinkler eller avgreninger! Bare å fire seg ned til bunnen og åpne luka; lett som en plett!

Jeg trur han tok det som en fornærmelse. Han ble like rød i ansiktet som lua han hadde på hodet, ramsa opp den ene paragrafen etter den andre og rista meget bestemt på hodet. Nå begynte jeg vel kanskje å bli litt desperat, og jeg innrømmer gjerne at det ikke var alle argumentene mine som var like gode og saklig, men jeg merka likevel at stemningen holdt på å snu.
Med løfte om nyfeid pipe og at stigen skulle stå klar sammen med risengrynsgrøt og søt bringebærsaft, skrev han til slutt ut et godkjenningsbevis, og mumla noe om at det kunne vel til nød brukes i opplæringsøyemed.

Så, med nyutskrevet godkjenning med gyldighet for ti år fra 2012, kan vi nå sjå fram til ei innholsrik julefeiring, forhåpentligvis med et anstendig antall gaver,
DOG IKKE STØRRE ENN 15 X 15 centimeter!