Det fine som flyter forbi

Det fine som flyter forbi
Ida Løkås
Schbsted 2012
187 sider


Av og til må man bare gi etter for fristelsens som byr seg. Boka kom som nevnt med posten i går, jeg begynte å lese den samme kveld, fortsatte i formiddag- og for litt sida tok jeg meg selv i å glede meg til å lese fortsettelsen- det er bare det at jeg allerede har lest alt sammen, hver eneste side fra topp til bunn, fra begynnelse til slutt.

Den sommern Jamie fyller fjortenår, er den sommeren da ingenting skjer. Dagene snegler seg avsted, og alle tørster etter at 'noe' skal hende. Når den første tilsynelatende uskyldige dominobrikken velter, følger de andre med; det ene fører til det andre, og konsekvensene vil bli dramatiske for både Jamie og moren.
Jamie er ikke lenger et barn, men han er ikke voksen heller. Han observere det som skjer rundt ham, men han mangler erfaringen som skal til for å se årsaker, sammenhenger og konsekvenser. Han har enda ikke lært seg de sosiale kodene, verken de som gjelder i ungdomsgjengene eller i de voksnes verden forøvrig.

Boka er lettlest, med et enkelt og presist språk ( gjenspeiler en observant 14-åring?). I hvert av de femtifem korte kapitlene gjengir Jamie et øyeblikk, en scene eller en ordveksling. Resultatet er et troverdig og innsiktsfull bilde av fjortenåringens tolkning av det han ser og hører, av mennesker han møter, og av hvordan det er å balansere mellom barn/ ungdom og voksen, kampen mellom å ønske trygghet og ønsket om selvstendighet, og ønsket om å være en del av et fellesskap samtidig som han vil være fri for forpliktelser og bånd.
Gjennom hele teksten ligger forventningen om dette 'noe' som kommer til å skje, og bokas tittel til tross: stemningen som blir skapt gjør at man ikke har forhåpninger om at man har noe hyggelig i vente; jeg garanterer at når du lese boka, vil du få en ny forståelse av uttrykket FORTETTET FORTELLRKUNST.

I forhold til at dette er vinneren av fjorårets romankonkurranse hos Schibsted, er det bare EN ting å si:
Virkelig en verdig vinner!!!

I forhold til at dette er en debutant, er det bare EN ting å si:
Virkelig overbevisende!!!

Jeg er ganske sikker på at Ida Løkås kan bli en ny favorittforfatter, og jeg er allerede spent på fortsettelsen- den vanskelige "Andreboka". Jeg føler meg ikke rent lite beæret over å ha fått lese denne før Hvermannsen får sjansen, og jeg håper virkelig det lesende Norge får øynene opp for denne på alle måter fabelaktige romanen.

Konklusjon:
STÅENDE APPLAUS, TRAMPEKLAPP OG JUBELROP