tirsdag 8. november 2011

Den demokratiske republikken Kongo

Gifttreet
Barbara Kingsolver 


Juritzen Forlag 2010
631 sider

Jeg har funnet enda en favoritt å sette på lista med bøker som absolutt kan anbefales. Både fordi det er en fantastisk leseopplevelse, men også fordi den åpner leserens øyne for hva den kristne vestlige delen av verden har påført andre av ubotelig smerte og skade.

Baptistpresten Nathan Price bestemmer seg for at han må gjøre bot for selv ha berget livet mens resten av millitærkompaniet han tilhørte ble drept, og bestemmer seg for å ta med familien til Belgisk Kongo for å misjonere. Dette på tross av alle advarsler, og at det på grunn av uroligheter og frykt for opprør og borgerkrig var besluttet av misjonsstasjonen skulle stenges. Det viser seg at familien på alle måter er totalt uforberedt på det som møter dem, og de forsøker på hver sine måter å takle utfordringene de møter. Oppholdet i Kongo river familien i stykker, og etter at katastrofen inntreffer, begynner moren og døtrene på den lange veien tilbake. Til fots og uten annet enn en vannflaske, litt frukt og det de står  og går i. Tilfeldigheter fører dem i hver sin retning, og hver og en av kvinnene takler det nye livet på hver sine måter. Avstanden mellom dem blir enda mer uoverstigelig, både geografisk, sosialt og mentalt. Boka er bygget opp slik at moren og de fire døtrene forteller i hvert sitt kapittel, historien fortelles i hovedsak kronologisk.
Nå høres det ut som at dette er i tvers igjennom trist og tragisk, tung og dyster bok, men det er det ikke! Inni mellom er det morsomme episoder; Rachels hjelpeløse omgang med fremmedord, Ruth Mays barnlige betraktninger, Adahs sarkastiske beskrivelser av det hun opplever og observerer. For ikke å glemme Leahs intense forsøk på å forstå alt som skjer- ikke morsomme, men likevel setter det farge på historien. I tillegg er skildringene så realistiske at du kjenner den intense varmen, du hører lydene, føler angsten, håpløsheten og fortvilelse over ikke å forstå hva som skjer, du kjenner takknemligheten ved å få mat på bordet når sulten gnager, føler nærværet av de innfødtes ånder og kjenner innsektene kravle, krype og bite. 
Jorid har skrevet en god omtale av boka her.

Den demokratiske republikken Kongo, tidligere Belgisk Kongo eller Zaire, ligger ved ekvator, og takket være The Great Rift Valley er landet svært rikt på minelaler; diamanter og kobber, samt råolje og gummi. Landet har blitt grusomt plyndret sida europeerene kom dit rundt 1480. Først ble landet tappet for innbyggere (les: slaver), deretter de omtalte mineralene. Til tross for landets store naturressurser, kommer det svært dårlig ut  på nesten alt som er av statistikker: forventet levealder, fattigdom, underernæring, analfabetisme, spebarnsdødlighet... FN er lang, langt fra å nå tusenårsmålene som har blitt satt for landet, ikke bare pga. kolloniherrene, men også pga. borgerkrigen som herjet landet mellom 1998 og 2003, som resulterte i at ufattelige tre og en halv million mennesker ble drept! Gå gjerne inn på FN sambandets nettsider for å lese mer statistikk- jeg kan desverre love dere opprørende lesing.
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺