Blybryllup, av Sara Paborn

Jeg sier det først som sist: Jeg har fortsatt ikke planer om å gå over fra bokblogging til leiemorderbransjen, men... Jeg har altså lest hørt nok ei bok hvor drap er et sentralt tema. Denne gangen inneholder historien enda til ei svært så detaljert oppskrift på hvilke ingredienser man trenger, framgangsmåte, risikovurdering og resultat. Jeg vil samtidig og for ordens skyld advare mot å lese (eller høre) boka hvis du er inne i en periode hvor du irriterer deg ekstra mye over en eller annen fjott i dine nære omgivelser, det være seg kollega, nabo, husvenn eller ektefelle.

Når et forhold er ferskt prøver man gjerne å innordne seg, man firer på kravene, justerer forventningene og gir prinsippene litt slakkere tøyler. Hverdagen med alle dens rutiner overtar, og plutselig en dag innser man at mesteparten av livet bare har sklidd forbi, og at lite ble som man hadde sett for seg.

I nesten førti år har bibliotekaren Irene latt seg presse inn i en uhyre trang rolle som mor og kone. Hun har latt den egoistiske, respektløse og spydige Horst ta stadig mer plass, både bokstavelig og i overført betydning, men da hun oppdager at kabeltrekkeren har kjørt flere av bokeskene hennes på fyllinga, renner begeret over. Da hun tilfeldigvis finner igjen noen gamle saker etter moren sin, dukker det opp en masse gardinbånd med innsydd bly, og hun får en fabelaktig ide om hvordan hun kan bli kvitt Horst en gang for alle. Hun vurderer knapt nok skilsmisse; Horst har vært så ekkel og slem så lenge at det ville vært for enkelt for ham- han fortjener rett og slett å lide litt. Forresten: Hvilket liv ville han fått alene? Temmelig trist og kjedelig; å ta livet av ham kan nærmest betraktes som en god gjerning. 

Når hun først bestemmer seg, går hun grundig til verks, og Irenes transformasjon fra grå mus via amatørkjemiker til en som realiserer drømmene sine, er riktig så fornøyelig! Jeg trur galgenhumoristisk feel-good-skrøne kan være en brukbar karakteristikk. Det er absolutt ikke ofte jeg synes "morsomme" bøker er spesielt lattervekkende, men da jeg hørte denne, gikk jeg stort sett og gliste det meste av tida. Det er klart: hvis man ikke klarer å akseptere utgangspunktet, at noen ganger er drap faktisk den beste løsningen, hvis en mener at man kan rydde opp i alle problemer med dialog- ja da er nok dette en i overkant stor kamel å svelge. For alle andre, det vil si de som ellers synes det er helt OK med drap i krimbøker eller happy-ending/ livsvisdom/ alternative sannheter (velg det som passer) i romaner, bør denne gå rett hjem. Boka er ikke bare galgenhumor, tull og fjas, det ligger selvfølgelig litt alvor under. Om hvor langt man er villig til å strekke seg for å beholde husfreden, om hvordan man tar familiens tilstedeværelse for gitt, og hvor lett det kan være å behandle andre dårlig bare av gammel vane for eksempel. 

Under veis her fikk jeg noen assosiasjoner til Helene Uris "Hålke" som kom ut for noen år sida. Den var ikke like morsom, men den handla om et eldre ektepar som ble sperra inne av hålke, og da mannen ramla ned fra en krakk eller gardintrapp- jeg husker ikke helt- benytta kona anledningen til å treffe ham for alle stygge ting han hadde gjort (eller kanskje de stygge tingene hun mente han hadde gjort) mot henne i årenes løp.

**********************

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2018 

Oversatt av Bodil Engen

Spilletid 5:52/ 240 sider

Glimrende lest av Charlotte Fjellhøy

Lydfil fra forlaget