Smakebit på søndag #19#

Skal vi prøve oss på en ny smakebit, kanskje? Jeg har akkurat begynt på Alt jeg er, av Anna Funder. Hun hadde stor suksess med dokumentaren Stasiland, om hvordan det hemmelige øst-tyske politiet påvirket, kontrollerte og manipulerte innbyggerne i landet.
Dette er debutromanen- som både er slaktet og rost opp i skyene. Foreløpig konsentrerer jeg meg om å få satt personene på plass, både geografisk, tidsmessig og i forhold til hverandre, og er spent på hvordan dette utvikler deg!
Sitatet jeg har valgt er fra side 31, Toller har vært ved vestfronten under første verdenskrig, og forteller fra sanatoriet han ble sendt til etter et sammenbrudd.:

Nesen og overkjeven hans ble sprengt bort av en granat; et mørkt tøystykke dekker midtre del av ansiktet hans (...)
Theo begynner å spise, stikker skjeen inn bak i halsen og svelger som best han kan. Lyden er motbydelig. Han kommer aldri til å kysse en jente. Han kommer aldri til å jobbe. Han kan ikke snakke. Ute hedres de døde som helter, men her inne fylles de kvestede med skam.

Som alltid på en søndag kan du forsyne deg av flere smakebiter hos Flukten fra virkeligheten -eller hvis du har en ekstra go´bit kan du jo dele den med alle oss andre?!

          Nyt dagen!

På tide å melde seg på!

Datoen du MÅ huske er 15. mai!!
Da har du muligheten til å være med å lage ei bok- og å dokumentere dagen for ettertida!






Som de aller fleste andre, hadde jeg aldri trudd jeg skulle bli verken forfatter. Heller ikke at jeg skulle bli bidragsyter til noen bok. Ja, nå er det jo slettes ikke sikkert at mitt bidrag blir valgt ut da, for det aner meg at det kommer til å bli MANGE deltakere... Likevel: jeg har registrert meg, og skal garantert sende inn bilder fra denne dagen :o)
Dette er jo utvilsomt den éne anledningen jeg får i den sammenheng.

Dette er opplegget: Du registrerer deg her før 15.mai. Så må du huske å ha med deg kamera uansett hva du finner på førstkommende tirsdag- altså den 15. Når du har valgt ut det du vil skal representere din dag, laster du opp bildene på samme sida. Så kommer det som er aller mest spennende: Tusen bilder velges ut og samles, trykkes og gis ut som ei praktbok! I oktober kommer den ut på Cappelen Damm her til lands. Den som er så heldig å bli valgt ut, trenger dermed ikke å bekymre seg for årets julegaver...

Skulle ikke forundre meg om flere skulle la seg friste til å bli med på dette!

Boktema- favorittforfatter på forbokstav G

Dagens boktema i Anettes bokboble denne uka er favorittforatter med forbokstaven G. Som tidligere nevnt her på bloggen, har jeg sannsynligvis den minste bokhylla av oss alle, og først fant jeg ingen forfatter på G i det hele tatt! Før jeg kom på at det måtte jo ikke være etternavnet som begynte på G- jeg kunne jo se om noens fornavn begynte på den valgte bokstaven... Og se hvem jeg fant: Gert Nygårdshaug! Mannen med hatten, faren til hobbyarkeolog og gastronom Fredric Drum og kriminaletterforsker Skarphedin Olsen! 

Og hjernen bak folkets favoritt, Mengele Zoo.- en av mine desiderte favorittromaner. Faktisk har jeg både lest boka og hørt Helge Winter-Larsen lese den, og jeg er ikke i tvil: den fortjente virkelig å bli kåret til Folkets Favoritt i 2007. Flere av Nygårdshaugs utgivelser har tema som kretser rundt miljø og naturødeleggelser, men likevel er det den utrolige variasjonen som betegner forfatterskapet aller mest. Hans første utgivelse var en lyrikksamling, men senere har han også gitt ut  barnebøker, noveller, krim, sjønnlitterære romaner, eventyr og en romantriologi i et erkjennelsesteoretisk tekstlandskap! (som jeg ikke har lest...)
Forfatteren er fra Tynset og gikk på Tynset Gymnas, ser man litt stort på det, er det der våre veier krysset hverandre! I mi tid het det riktignok Holmen VGS, men likevel... Det var først når Honningkrukken, første bok i serien om Fredric Drum, var med som gratisbilag i ViMenns påskeutgave i 2006, at jeg fikk øynene opp for forfatterskapet, ikke bare navnet og kuriositeten med felles skole...
Vil du lese mer om forfatteren finner du ei veldig ålreit uofisiell hjemmeside her , og vil du finne flere gode forfattere på G, kan du besøke Anette HER!

Fortellingen i fiolinen

Natasha Solomons

Cappelen Damm 2012
389 sider
Oversatt av Elisabeth W. Middelthon

Wien, Østerrike. Året er 1938, det begynner å bli utrygt for jøder i det tyske riket. Elise har vokst opp i en liten familie der moren er en kjent sanger, faren en omdiskutert forfatter. Det blir bestemt at familien skal forsøke å komme seg ut av landet og i trygghet. Den første som dra er nitten år gamle Elise, hun har fått tilbud om å jobbe som stuepike på et gods langt sør i England. Kvelden før hun skal dra, overlater faren en gammel fiolin til henne; han hadde fått en fiolinmaker til å demontere instrumentet slik at han kunne gjemme sitt siste ferdige manuskript i det- han vil for alt i verden ikke at det skal gå tapt.
Til og begynne med sliter Elise med å tilpasse seg, hun er vant til at alt blir lagt til rett for henne, og vant til å bli tatt vare på- nå er det hun som må stå til tjeneste og gjøre både herrefolket og tjenerstaben til lags.
Planen er at Landau-familien skal gjenforenes i Amerika når ting ordner seg. Slik går det ikke, krigen bryter ut og foreldrene blir nektet utreise. Uforutsette ting skjer, livet og tilværelsen blir snudd opp-ned uten at Elise kan påvirke utfallet.
Fortellingen er ført i penn av Elise selv, og den slutter der den startet, i Wien førtiseks år senere, i 1984.
Det er utrolig fascinerende hvordan hun ser tilbake på det som hendte disse urolige krigsårene, og hvordan hun i etterpåklokskapens lys kommenterer hva hendelsene senere skulle bety, hva hun ville gjort annerledes og hvordan hun skulle ønske ting hadde blitt.

Jeg likte historien veldig godt- enkelt og greit! Kulissene og det historiske bakteppet gir fortellingen dybde, og de mest fremtredende personene er troverdig skildret. Der følelsene deres ikke er beskrevet med ord, ligger det likevel tydlig i mellom linjene. Dette er nemlig ei stemningsbok, hvis det er noe som kan kalles det; den spente stemningen kvelden før Elise forlater Wien og mens hun er underveis til England. Den oppgitte og foraktfulle stemningen hun til og begynne med blir møtt av hos resten av tjenerskapet. Den (etterhvert) omsorgsfulle, hjertevarme og respektfulle stemningen hun blir omfavnet av hos Rivers-familien og deres nærmeste venner.

Til tross for at jeg likte innholdet veldig godt, er det noe jeg har tenkt mye på, og som trekker helhetsinntrykket litt ned. Den første tredelen av boka har forferdelig mange knotete og rare oversettelser. Faktisk så mange at jeg tenkte her må det ha skjedd ett eller annet. Etter å ha sjekket litt på nettet, fant jeg ut at det er samme oversetter på bøker som Drageløperen, Den glemte hagen og Tilbake til Riverton, og jeg kan ikke huske at jeg merket det samme i de bøkene. Dette har, i tillegg til at siste delen av boka språklig er av en helt annen standard, gjort at jeg konkluderer med at disse merkverdighetene må skyldes et arbeidsuhell, noe sånn som at det første oversettelsesutkastet ved en inkurie gikk trykken i stedet for den korrigerte andre eller tredje utgaven- ergo vil det bli rettet opp til de neste opplagene sendes ut til leserne.

Boka anbefales gjerne til de som liker bøkene til for eksempel Kate Morton.

Ny forfatter, ny bok, ny smakebit!

Dagen har gitt oss sol, skiføre og noen nye fregner på nesa. Ute har sola gått ned, det har blitt kuldegrader, men det er fortsatt søndag, og det er tid for en ny litterær smakebit! Jeg har akkurat lest de siste linjene i Fortellingen i Fiolinen- anmeldelse kommer straks- og jeg har funnet fram ei ny bok. Det kom et lite gavekort fra Bokkilden, og det ble blandt annet omsatt til Jill Mansells På øverste hylle.

Ikke alt er like lystbetont.

Det er rart med gavekort, rabattkoder og sånt noe; man lar seg friste og legger som regel mer i handlekurven enn man hadde bestemt seg for... Nu vel! På øverste hylle er klar, bokmerke er lagt fram, åpner på en tilfeldig side (som ble side 400) og leser:

Rennie nikket mot Tabitha, med sitt blonde hår og blide åsyn. "Vel, har du funnet den rette?" Han var ikke interessert i Tabitha selv, men i det siste hadde tanken på lykkelige par begynt å gjøre ham sjalu. "Nei," sa Connor. "Nei? Er det sant? Jeg trodde dere kom godt overens." "Ja, vi gjør det. Men hun er ikke den rette."

Hmm... jeg håper vel egentlig ikke dette er representativt for resten- den høres morsommere ut når man leser vaskeseddelen:

Nancy tror ikke sine egne øyne da hun åpner julegaven fra sin elskede- og finner en gressklipper. For det første er hagearbeid ikke akkurat det festligste hun vet, for det andre vet hun at Jonathan har kjøpt smykker i dyre dommer. Så hvem har fått diamantene?

Noen som har lest denne og kan si litt om hva jeg har i vente? Dette er første bok jeg skal lese av forfatteren så jeg er spent!
Klar for flere smakebiter? La deg friste hos Flukten fra virkeligheten - mens jeg jobber videre med forslag til nye vedtekter, veiforening og samvirkeforetak ;o)

Bokelskende boktema

Det er fortsatt torsdag- og da er det tid for boktema i Anettes bokboble. I dag: fritt valg, så lenge det handler om bøker! Hmm.. Skrive om... gamle favoritter kanskje? Eller hva som ligger på vent i bokhylla? Nei... Bøker jeg aldri fullførte, da? Ikke det heller.. Får tenke litt mer...

Så gjorde jeg det- og plutselig kom jeg på det! Jeg vil fortelle dere om en fantastisk metode for å finne nye favorittbøker!
De fleste har sikkert stiftet bekjentskap med Bokelskere.no. Det er ganske lenge sida jeg begynte å "samle" bøkene mine der, mest for å ha ei oversikt over hva jeg hadde lest. Man kan organisere bøkene sine i "bokhyller" der man definerer systemet og kategoriene selv. Jeg er kjedelig; jeg sorterer kun etter årstall, og gir terningkast- og av og til favorittstjerne. Ellers kan man kommentere bøkene, kommentere andres kommentarer, notere gode sitater, "følge" andre bokelskere og veldig mye mer.
Bortsett fra å bruke Bokelskere som ei huskeside, har jeg altså funnet ut at den er genial når man vil finne nye favorittbøker. De har nemlig en tjeneste eller hva man skal kalle det, som er Bokanbefalinger bare for deg. Når du har registrert bøker, gitt terningkast og favorittstjerner, kan du velge om du vil ha anbefalinger som "harmonerer" med dine siste leseopplevelser, de du har gitt høye terningkast eller favorittstjerne. Klikk! Og vips: du får opp den ene boka etter den andre! Bøker som etter hva jeg har erfart er midt i blinken bare for deg. (Jeg vil tro disse anbefalingene blir bedre jo flere bøker man leser og jo flere terningkast man gir.) Men det stopper ikke der, skjønner du! Du kan klikke på boktittelen for å finne det nærmeste biblioteket som har den, gå rett videre til den aktuelle filialen og ganske enkelt reservere den! Nå vet jeg ikke om det er likeens over alt, men jeg får til og med en SMS fra boblioteket når den er klar til henting! Fantastisk! Og for virkelig å overbevise: hvis ikke ditt lokale bibliotek har den du vil låne, ordnes saken på null komma svisj via Norgeslån- dvs et annet bibliotek sender boka til ditt bibliotek; helt gratis! Når du har lest boka, leverer du den inn på hvilket som helst bibliotek, og de sender den tilbake dit den hører hjemme- også det uten at det koster deg ei eneste krone!

Jeg bare spør: er dette flott, eller???

Én fiolin, én historie, flere varianter.

Det kom en kvit, tykk konvolutt i posten. Den var merket med Cappelen Damm, og ut ramlet det så klart ei bok. Med ei framside som garantert ikke hadde fått meg til verken å heve øyenbrynet eller å åpne lommeboka, så mye er sikkert. Det kan hende den hadde vekket mer interesse for la oss si tjue-tjuefem år sida- da trur jeg kanskje både alder, modenhet og årstallet ville vært riktigere for denne utgaven... 

Men nå er det jo slik at man vraker vel ikke ei bok man har fått bare etter å ha sett framsidebildet, gjør man vel? Etter å ha lest vaskeseddelen, er mitt inntrykk at denne kanskje kan føye seg inn i rekken av andre bøker med engelske herskapshus og herregårder, historie og hemmeligheter, kjærlighet og dramatikk. Den glemte hagen, Orkidéens hemmelighet, Tilbake til Riverton, Den trettende fortelling osv... Det er jo slettes ikke usannsynlig at det kan være mye god underholdning gjemt her. Man skal som kjent ikke skue hunden på hårene.

Ettersom boka (så langt jeg har funnet ut) er oversatt til ti språk, og sannsynligvis gitt ut i enda flere land, kom jeg på at det sikkert fantes andre framsider jeg likte bedre. Et raskt søk på google, gav disse variantene, og det er ikke tvil om at flere av de andre appellerte mer til mitt lesehjerte enn den varianten det norske forlaget hadde valgt! Så må jeg nok også legge til at de tross alt ikke hadde gjort det dårligste valget! Hvert land og hver leser har sin historie og sine tradisjoner, så da er det sikkert ikke riktig av meg å vurdere hva som fungerer for andre..? Helt til sist kan dere få en filmpresentasjon av boka- som også er med på å underbygge mine forventninger til boka; Hovedpersonen, Elise, er nok litt mer bustet på håret enn jeg hadde trodd stuepikene var, men akkurat dét er jo til å leve med!

 

Ps. Sida jeg begynte å skrive dette innlegget, har jeg også lest litt i boka og hittil er jeg godt fornøyd!

Gå inn på sida til Anettes bokboble, så har du muligheten til å vinne et eksemplar- og er du heldig skriver kanskje søte Anette en hilsen til deg i boka....

Og du; legg gjerne igjen en kommentar her om hvilken framside du likte best ;o)