mandag 25. mai 2015

25% og dobbel dose= briljant Ferrante

Det begynner å bli ei stund sida nå, men ganske så overraskende fant jeg altså et prøveeksemplar av Elena Ferrantes bejublede førstebok i Napili-serien i postkassa. Jeg leste Samlagets presentasjon, jeg leste flere anmeldelser i aviser, jeg leste omtaler på diverse bokblogger- men jeg leste ikke boka. Den begynner nemlig med ei tre sider lang liste over personer som er med, og da konkluderte jeg raskt: det her er sikkert grusomt uoversiktelig! Jeg er så lat og bedagelig anlagt at jeg gidder ikke å lese ei bok hvor jeg stadig vekk må slå opp i registeret for å finne ut hva slags forbindelse det er mellom den ene og den andre.
Til alt hell og stor glede, har Silje Breivik lest inn historien som lydbok, og da skjønner dere! Da var det mye lettere å gå løs på det som så ut som ei utfordring! Det er rart med det: Ofte er det slik at lydbøker lister og lurer seg inn i et lesehjerte som ikke er villig til å åpne seg for papirvarianten☺

Boka begynner med at Elena får vite at Lila, hennes trofaste, men litt mystiske venninne fra barndommen, er sporløst forsvunnet. Ikke en knapp er tilbake- ikke et hårstrå er å finne- hun har til og med klipt seg selv ut av alle bilder familien hadde. Den eneste som vet at dette er noe Lila har snakket om i flere tiår, er Elena. Da hun innser at Lila til slutt har funnet en måte hun kan fordufte på, blir Elena rasende, og bestemmer seg for å skrive ned absolutt alt hun husker fra livene deres, tanker, opplevelser, observasjoner. Dermed får vi Elenas fortelling mer eller mindre kronologisk fra de to møtes som småjenter til Lila gifter seg i tenårene. De har ganske lik bakgrunn: de kommer fra fattige familier i en svært belasta og urolig bydel i Napoli og begge er både intelligente og skoleflinke. Forskjellen er at der Elena er forskiktig og pliktoppfyllende, er Lila frekk og freidig og sluntrer unna skolearbeidet. På prøver er det likevel Lila som er den dyktigste, og begge vil de studere videre da de har tatt sine første eksamener. Elena får hjelp av ei lærerinne som overbeviser foreldrene hennes, mens Lila ikke er like heldig, og må begynne å hjelpe til å familiens skomakerbedrift, samtidig som det forventes at hun skal gifte seg smart- dvs sikre familien økonomisk. Til dette punktet har vennskapet deres vært preget av praktiske konkurranser, men herfra blir konkurransen mer preget av rivalisering, gjensidig misunnelse- og lengsel etter den nærheten de hadde hatt.

Den hemmelige forfatteren har med en fantastisk fortellerglede skapt et spennende tidsbilde med truverdige, sterke karakterer. Her er det heftige følelser, engasjement, familiefeider, stridigheter, vold, drap, kjærlighet, lidenskap og vennskap. En detaljrik og kompleks historie hvor det til tross for mine dystre spådommer slett ikke ble uoverkommelig å holde styr på de foskjellige navnene og forbindelsene. Kanskje det var fordi boka er kjempebra lest? Akkurat passe mye variasjon og innlevelse. Jeg storkoste meg fra første til siste lydspor, og gleder meg til bok nummer to, "Historia om det nye namet" kommer i oktober! Del tre, "Dei som flyktar og dei som blir" kommer neste vår, og den siste "Historia om det tapte barnet" kommer høsten 2016. Det er bare to ting å gjøre: glede seg samtidig som man smører seg med tålomdighet.

Mi briljante venninne

Elena Ferrante
Oversatt fra italiensk av Kristin Sørsdal
Usedvanlig bra lest av Silje Breivik
Spilletid: 12 timer, 11 minutter
403 sider
(Klikk på forlagslenkene hvis du vil høre/ lese utdrag!)

Og den litt ullne overskrifta? En firedel av serien er lest/ hørt- har hørt hele lydboka, og supplert med litt "egenlesing" når det har passa seg slik ;o) Lydboka er hakket kvassere, spør dere meg!

3 kommentarer:

  1. Ja, kan godt tenke meg at denne funker bra på lydbok..:)

    SvarSlett
  2. Nå gleder jeg meg også til høsten! Jeg var ikke klar over at bok nr to kom så fort, men det er jo bare fint, det :)
    Jeg har sett at boken har fått litt blandet mottakelse blandt dere bokbloggere, men at avisene jevnt over er veldig positive. Ofte er det heller motsatt, at bokbloggere er veldig positive, men avisene mer kritiske? Denne gangen er jeg mest enig med avisene: stor fortelerkunst, genial med det detaljerte samtidig som mye holdes skjult. Briljant!

    M.

    SvarSlett
  3. Så fint å vite at boken var bra som lydbok, selv om det absolutt ikke var forvirrende å lese den, med det store persongalleriet. Gleder meg til å lese neste bok i serien til høsten :)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺