Lydbokforlaget/ Samlaget, 2015
Speletid: 20.21/ 574 sider
Oversatt av Kristin Sørsdal
Lest av Silje Breivik
Anmeldareksemplar frå forlaga.
(Innlegget blir etter kvart oppdatert slik at nynorsken blir betre!)
Igjen må eg ta meg sjølv i nakken for å skrive nokre ord om ei bok eg har likt frykteleg godt! Ofte er det dei bøkene det er vanskelegast å skrive om, og her byr det verkeleg på utfordringar! Boka er som den første i serien, umåteleg handlingsmetta og svært rik på detaljar. Her finn ein ikkje eit daudpunkt, og alt som er skrive på dei nesten sekshundre sidene, er tilsynelatande like viktig for å forklare det som skjer seinare. Vi møter stort sett det same persongalleriet som i "Mi briljante venninne", og om mogleg blir det endå fleire band som knytter dei ulike personane saman- til tider kan det bli litt mykje å halde styr på, men som eg skreiv om ei anna omfangsrik bok nyleg: ingen grunn til å fortvile: du får raskt tak i tråden
Når ein les boka, kan det vere lurt å minne seg sjølv på at det er Lenú/ Vesle-Lena/ Elena Greco som skriv dette fleire tiår etter at hendingene skjedde. Ho begynte (byrja) å skrive (i sinne) då venninna hennar frå barndomen, Lina Cerullo/ Lila/ Raffaela/ Signora Carracci plutseleg forsvann. Ho skriv slik ho hugser dei hendingene ho sjølv var vitne til, og alle andre episodar beskriv (skildrar) ho slik ho har fått dei fortalt.
Venninnene hadde mykje av den same tøffe bakgrunnen og dei same føresetnadene for å kunne kome seg vekk frå fattigdom og undertrykking i bydelen dei kom frå. Liva deira tek imidlertid (Likevel tek liva deira) vidt forskjellige retningar, det einaste som ser ut til å vere som det bestandig har vore, er "magnet-effekten" jentene har på kvarandre: dei veksler mellom tiltrekking og å skyve den andre i frå seg heile tida. Lila er fortssatt den aktive, Lenú den
Lila er nygift med Stefano, men allereie før bryllaupsfesten er slutt, innser ho at ho har gjort ei skjebnesvanger tabbe. På tross av/ Trass i at ho endeleg får god råd og Stefano let ho få alt det ho vil på den materielle sida, må ho tole litt av kvart, både mishandling, vald og truslar, og ho kjenner det som ho aldri før har vore mindre fri. Etter ei viss tid, mykje slåssing, trass og konflikter blir Lila gravid og får ein son, utan at det gjer situasjonen hennar noka enklare. (Diverre er dette normalen for kvinnene i miljøet dei kjem frå.)
Elena derimot får hjelp til å fortsette utdanninga si, ho har teke eksamen og etter nokre vanskelege testar, får ho gratisplass ved eit universitet i Pisa. Ho studerer hardt og gjer det fortsatt godt. Her slit ho litt med å passe inn, men det er nett det ho er best til: å sjå kva som skal til for å bli ein del av massen, og gjere det som trengs. Ho får eit nytt nettverk, noko som skal åpne dører ho knapt hadde trudd fantes: ho får utgitt ein roman ho har skrive på bakgrunn av ting som hende sommaren før ho flytte frå Napoli. Ho har klart å kome seg vekk fra bydelen, ho har fått status og ei karriere, men det viktigaste av alt: ho blir økonomisk uavhengig. Dermed kan ho fortsette/ halde fram med å gå vegen mot det frie og meir moderne livet dei begge hadde ønska seg.
Det er nær sagt umogleg å skrive kort om handlinga. Her er det krig og kjærleik, mafia, svik og lojalitet, lidenskap, resignasjon og vilje til å vrenge av seg tvangsskjorta, håp, overgrep, diskriminering og depresjon. Alt nøkternt og realistisk, rått og brutalt, men på ein slik måte at det blir engasjerande, ikkje kvalmt eller overtydeleg. Forfattaren har klart den hårfine balansegangen mellom patetisk og perfekt!
Sjølv om eg har lese enkelte parti i papirutgåva, har eg kost meg gjennom heile lydboka i tillegg. Det er ei sann glede å høyre stemma og det syngande tonefallet til Silje Breivik. Sjølv om "Historia om det nye namnet" heilt sikkert står godt på eigne bein, trur ho er med på å gi boka (bøkene) ekstra intensitet og driv.
JA- eg tilrår boka varmt!
Og:
JA- du må lese "Mi briljante venninne" først, alt anna blir meiningslaust.
Og:
JA- eg gler meg til bok nummer tre, "Dei som flykter og dei som blir igjen" kjem til våren!
Takk til Lydbokforlaget og Samlaget
for suveren oppleving!
Phhhuu! Da var det gjort- til og med på nynorsk! Jeg øver, jeg øver... Håper noen nynorsk-folk kan gå gjennom teksten med digital rødpenn og gi meg korrigeringer, slik at det faktisk går an å lære noe av dette ;o)
SvarSlettSå godt å høre at du også likte den, jeg har igjen litt av boka så jeg leste ikke alt hos deg. Jeg drømmer meg vekk og er i Italia på landevegen. storkoser meg!
SvarSlettVeldig morsomt at du har skrevet på nynorskk. Den er så nydelig lest og det så fantastisk bra det passer med nynorsk oversettelse-.
Jeg er også enig i at den nynorske språkdrakta kler historia veldig godt! Gleder meg til å lese omtalen din da den tid kommer :o)
SlettFor det fyrste:
SvarSlettEg er imponert over at du har skrive ein så grundig omtale på nynorsk – og her er ikkje mykje feil! Dersom eg skal gå inn i rolla som pirkete norsklærar finn berre litt som kan rettast/pirkast på:
- ”..raskt tak i tråden at” - her skal det vera to t’ar i att.
- ”begynte” er ikkje ulovleg å skriva på nynorsk, men sjølv brukar eg "byrja".
- ”beskriv” er også eit dårleg nynorskord – eg ville ha nytta ordet ”skildrar”.
- ”imidlertid” vert ofte brukt, også i nynorsktekstar – men ”likevel” eller ”men” er som oftast betre.
- Du skriv ”forskiktige” – det er nok berre ein slurvefeil
- I staden for ”på tross av” ville eg ha skrive ”trass i” – men eg trur ikkje ditt val er feil.
- Det same gjeld ordet ”fortsette” – her ville eg ha skrive ”halda fram”
Dernest:
Du har fått meg eit steg nærare til å ta fatt på Ferrante. Eg har hatt Mi briljante venninne på leseplanen lenge. Eg fekk som så mange andre førehandseksemplar tilsendt frå forlaget for eit års tid sidan – og sidan eg ikkje likar å få slike overraskingar vart boka sett aller bakerst i ”skal lese-hylla”. I ettertid har jo boka blitt ein megasuksess, så eg føler at eg burde ha lest ho – men eg har liksom ikkje fått tilstrekkeleg lyst enno. Det som skal hjelpa meg i gang er lydboka. Førre veke var eg på biblioteket og lånte lydbokversjonen – og i løpet av nokre dagar skal eg vera klar.
Heisann! Så godt at du orker å ta på deg rolla som norskfrøken, og tusen takk for innspill! Det er jo det som skal til hvis jeg skal kunne forbedre meg her! Håper du fortsett hvis jeg fullfører det jeg har satt meg fore, å skrive nynorsk-omtaler når bøkene er på nynorsk!? (Kommentarene blir foreløpig på bokmål, ettersom nynorsken foreløpig er mye mer krevende...)
SlettJeg trur du kommer til å like disse lydbøkene. De er fantastisk gode når det kommer til mellommenneskelige relasjoner, likestilling/ likeverd og ikke minst det italienske samfunnet på femti- og sekstitallet. Ferrante er en fabelaktig forteller, rett og slett. Det blir spennende å lese om det faller i smak hos deg!
Jeg er helt enig i at det er de bøkene en liker best som er vanskeligst å skrive om. Jeg har noen liggende her ved pc'n som jeg stirrer skyldbetynget på hver gang jeg begynner å skrive om en annen bok :-D
SvarSlettJeg har ikke fått lest Mi briljante venninne enda selv om den står i bokhyllen, så det er godt du sier at den må leses først. Stilig med innlegg på nynorsk!
Jeg har tenkt litt på det, og har ikke funnet noen god forklaring på hvorfor det er så vanskelig å skrive om de bøkene man liker best. Kanskje man er redd for at det skal bli for mye av det gode, at det bikker over mot skamros? Eller at man ikke skal virke seriøs nok hvis man ikke har noen kritiske innvendinger?
SlettJeg tar takknemlig i mot heia-rop for forsøket mitt på å skrive nynorsk ;o)
Jeg har ingen ambisjoner om å skrive på nynorsk, er stolt som en hane (eller høne...) over at jeg ikke lenger får angst når jeg skal lese på nynorsk. Liker det du skriver, og spesielt det om balansengangen mellom patetisk og perfekt. Heldigvis lander denne romanen på rett side. Jeg leste bok 1 på nynorsk og bok 2 på engelsk. Likte bok to best, så jeg har lurt på om det er målføret/språket eller om bok 2 faktisk er best av de to? Gleder meg uansett til bok tre, håper jeg greier å vente på den norske utgaven :)
SvarSlettJeg setter nok også "Historia om det nye namnet" høyere enn "Mi briljante venninne", så da konkluderer vi vel med at den ER bedre, at det ikke har med oversettelsen å gjøre - og den engelske er jo også oversatt, by he way... En ting er å skrive nynorsk, å lære seg italiensk for å slippe oversettelser, blir nok å dra det for langt, i hvertfall for meg!!
SlettDu er nok adskillig mer begeistret enn meg for disse bøkene, det skinner gjennom ditt begeistrede innlegg. Jeg likte også denne, men jeg synes noen partier var litt vel langdryge, alt fenget ikke like godt. Men bevares, jeg ser frem til nummer tre. (den er visst kortere også)
SvarSlett