Britt-Marie var her, av Fredrik Backman

Selv ikke den minst fotballfrelste eller den verste sportsallergiker kan vel leve i uvitenhet om at det i disse dager foregår store ting i Canada? Eller? Noen har kanskje klart å smyge seg unna- inntil nå, da jeg forteller at det er snakk om vm for kvinner! Norge er med, og klokka 22.00 i kveld spiller damene mot Elfenbeskysten som ligger helt nederst på tabellen og som er kjent for stygt spill. Det betyr vel kanskje at vi kan forvente en skikkelig knokkelkamp og/ eller en skikkelig målfest! Det kan faktisk hende man bør låne bort et øre for å få det med seg!

Helt sikkert er det at jeg har lånt bort ørene mine til Britt-Marie (hovedperson), Fredrik Backman (forfatter) og Marie Richardson (oppleser) i noen fornøyelige timer!
Britt-Marie ble vi så vidt kjent med i Backmans forrige roman, Mormor hilser og sier unnskyld, som jeg likte veldig godt.
Britt-Marie er 63 år og kjent for å være ei orndentlig masekjerring. Livet har hun viet til å vaske, rydde og holde Kents klær, og da spesielt skjortene, rene, pene og nystørkne. Hun mener at ting bør være som de alltid har vært, noe annet ville være usivilisert eller muligens føre til kaos. Hun har vært av den oppfatning at de fleste problemer kan løses med bikarbonat og Faxin, men nå har hun tatt ut separasjon fra den utro ektemannen, og via arbeidsformidlinga har hun fått en kort ansettelse som leder for fritidsklubben i Borg. Borg er et av alle de små stedene som, i følge politikerne, med fordel kunne vært rasjonalisert bort. Et av de stedene man bare passerer på vei forbi. Eller forlater, i den ene eller andre retningen. Der en stor andel av innbyggerne står utenfor arbeidslivet og/ eller det sosiale livet. Der posten er lagt ned, banken stengt, butikken konkurs, og som sagt, fritidsklubben skulle egentlig vært stengt allerede, men politikerne rakk ikke å vedta nedleggelse på forrige møte, så inntil det blir gjort er den vel på en måte i gang.
Britt-Marie ville ikke fått et større kultursjokk om hun hadde blitt sendt til en av New Dehlis forsteder! Hun trenger noen dager på å aklimatisere seg, men sakte men sikkert kryper stedet og dets innbyggere under huden og inn i hjertet hennes.

Dette er, som alltid fra Backman, en varm og rørende historie, humoristisk med en alvorlig undertone. Det handler om samhold, medmenneskelighet, misunnelse, mistenksomhet, sentralisering og integrering, men også om å være lojal og tro mot drømmene sine og seg selv- når man endelig tør å lete fram det som engang lå der.
Som i de tidligere bøkene hans, presenterer Backman et persongaller som først virker som noen karikerte pappfigurer, men etterhvert som han gradvis viser fram nye sider og forteller mer om hva som har gjort dem til de personene de er, kan man ikke la være å bli glad i dem og håpe- håpe- håpe- at det ordner seg til slutt!

Først fikk jeg denne boka tilsendt fra Cappelen forlag, og jeg gleda meg stort til å lese den. Så sa det bare stopp. Jeg klarte ikke å lese videre, det var så tregt og det var så repeterende at jeg gav opp etter få sider, uten at jeg klarte å slå meg helt til ro med at den var håpløs. De to forrige bøkene har jeg hørt som lydbøker, og de har jeg jo virkelig elsket! Den måtte få en ny sjanse, den måtte jo det. Samtidig fant jeg ut at jeg skulle teste Storytell, en abonnements-app hvor man både kan lese e-bøker og høre lydbøker, på norsk, svensk og engelsk. Jeg gikk for den svenske lydbok-versjonen, og mer var det ikke som skulle til før det ble nok en innertier! Jeg regner med at den hadde slått an på norsk også, jeg trur nemlig at den spesielle skrivestilen hans, med mye dialog, repetisjoner og tankesprang, gjør at den passer ekstra godt for opplesing. Den muntlige formen kommer jo nødvendig vis mer til sin rett som lyd! I tillegg ble det enda litt mer autentisk og truverdig framført på originalspråket, svenske forsteder er liksom noe annet enn norske, svenske gnällkärringer litt annerledes enn norske masekjerringer, bikarbonat mer effektivt mot flekker enn natron...

Alt i alt ble det nok en fin og fornøyelig lydbokopplevelse, og nok ei bok jeg kan anbefale- dog bør dere velge lydvarianten!