søndag 12. august 2018

På grensen til lang bokhyllelesing

Jeg er nok av de som trives ekstra godt i hjemlige trakter. Samtidig synes jeg jo det er spennende å lese om andre folk og land, fremmede kulturer og selvfølgelig historie. Når jeg i tillegg minner meg selv på at det eneste leseforsettet jeg tok med meg inn i 2018 var at jeg skulle prøve å lese bøker fra så mange land som mulig, var Helga Erika Fatlands Grensen. En reise rundt Russland gjennom Nord-Korea, Kina, Mongolia, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Georgia, Ukraina, Hviterussland, Litauen, Polen, Latvia, Estland, Finland og Norge, samt Nordøstpassasjen et innlysende valg. Men... Det er bestandig noe skremmende ved disse mursteinene. Trykt utgave av Grensen, er på 623 sider og den veier hele 960 gram- nesten en hel kilo! S K R E M M E N D E... Nu vel... Skal man la seg skremme av bagateller som vekt og omfang? Det korrekte er selvfølgelig å svare "nei", men det ærlige svaret er likevel "ja". En bølge av positive omtaler både hos bloggere og de proffe anmelderne hjalp heller ikke mer enn at jeg sa til meg selv at den skal jeg lese- en gang.... Skrekken er at boka ikke skal svare til forventningene og at man ikke skal klare å legge den fra seg, men fortsette og fortsette i tilfelle den etterhvert skal bli så bra som "Alle Andre" mener. Argumentene for å ta fatt fikk ikke gjennomslag før boka plutselig og temmelig uventa ble tilgjengelig som lydbok! Til alt overmål er det ingen ringere enn forfatteren selv som leser- Ooo Store Lykke! Der 623 sider virker uoverkommelig, er 20 timer og 28 minutter spilletid sånn omtrent akkurat passe ;o)
Som ofte ellers har jeg hatt papirboka som støtte og oppslagsverk mens jeg har hørt, for det er ikke til å komme bort fra; velger man lydboka kan det være fort gjert å miste tråden hvis man ikke sitter ett opp og ned og konsentrerer seg, men hører samtidig som man gjør noe annet- som å vaske bil, gå fjelltur, plukke bær, slynge honning e.l. Av og til gå mer enn 50% av konsentrasjonen en annen retning, og da er det greit å kunne repetere litt.
Ettersom boka kom på kortlista for Bokbloggerprisen og det var samlesing i juni, tipper jeg de fleste som er innom her på bloggen har god kjennskap til hva den handler om, forfatterens lange reise innom alle landene som grenser til Russland, så det bryr jeg meg ikke så veldig mye om å gjenta. Jeg nøyer meg med å skrive bittelitt om det som overrasket meg mest og det som gjorde sterkest inntrykk. Som for eksempel at den til tross for at det er 960 gram/ over tjue timer pur informasjon også har stor undeholdningsverdi. Det er antakelig det at forfatteren selv leser som gjør at jeg fanger opp humor og vittigheter som ellers ville gått meg hus forbi. Veldig interessant, men kanskje ikke så overraskende å høre om om opplevelsene i Nord-Korea. Mer uvitende var jeg vel strengt tatt om alle de andre naboene- jo lenger øst, jo mer kunnskapsløs var jeg, og jeg innser selvfølgelig at det ikke er nok å høre éi bok for å plugge igjen kunnskapshullene, men det er i det minste en start. Opptil flere ganger får vi høre om svenskenes Karl 12. en forsiktig og mildt sagt offensiv og handlekraftig konge uten spesielt velutvikla sans for konsekvesutredninger! Grunnen til at jeg nevner ham, er at jeg har lest ei anna bok som også handler om ham i sommer, men det blir for vidløftig å ta det som en digresjon her, det får komme i et eget innlegg! Poenget var bare at jeg fram til i sommer ikke ante at på begynnelsen av 1700-tallet var det Sverige som var den virkelige stormakta i Nord-Europa, og at karoliner-hæren med god grunn var fryktet for den hensynsløse framferda si- kontrasten kunne neppe vært større til dagens fredlige Sverige..
**********************
Der forsvant strømmen, og med den det mobile bredbåndet. Strømmen kom igjen med det samme, det gjorde ikke nettet. Fredagen gikk, lørdagen kom- og gikk, og i dag er det søndag, nettet er på nett igjen, men nå har jeg selvfølgelig mista inspirasjonen til  å skrive. Da får det bli slik. Jeg konkluderer med at boka var overraskende artig og lettfordøyelig, og jeg holder døra åpen for å lese flere av Fatland bøker. Tommel opp og jeg slutter meg definitivt til alle dem som anbefaler boka!
Ikke helt den russiske grensa, men varden markerer grensa mellom Ringebu og Stor-Elvdal dvs Oppland og Hedmark. Mårrastur med hunder og Helga til Gravskardhøgda, tåka letna før rett før vi nådde toppen, og før vi var tilbake ved bilen var det solskinn.
Grensen av Helga Fatland
Kagge, 2017/ CappelenDamm (lydbok) 2018
Lest av forfatteren 
Bokhyllebok/ Storytel
 


8 kommentarer:

  1. Hei!
    Det fine med lydbøker er at vi få sett bilder fra noen av turene dine :D
    M (som i Maria)

    SvarSlett
    Svar
    1. Til og med hundene liker lydbøker- for dem betyr det gjerne lengre turer!

      Slett
  2. SÅ fint at du likte den også, hun er en utrolig modig dame. Jeg hadde aldri turd å dra på en slik tur alene, men hun kan jo språket og det hjelper.
    Flott bilde, grensen mellom Hedmark og Oppland er jo viktig å besøke, for snart er det over også, når vi blir Innlandet?!
    Ha en flott uke!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, for meg holder det i lange baner å lese om denne ekspedisjonen!!
      De fleste av disse grensene kommer nok til å bestå i framtida også, uavhengig av fylkessammenslåinger. De er jo fortsatt kommunegrenser, og de er forskjellige grunneiere på hver side. For meg (og hundene!) betyr det bare at vi skal fortsette å gå til slike fine grensevarder :)

      Slett
  3. Oj, der har jeg nettopp vært, dvs kjørt gjennom i helga. Var å Venabygdfjellet- kjørte fra Trondheim- via Folldal (Hedmark) og RV 27- Dro hjem i dag.. La merke til skilt Stor-Elvdal kommune.. og bodde på Venabu, i Ringebu kommune, tror jeg.

    Ang Grensen! En utrolig bra bok. Artig at du også likte den:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint på Venabgdsfjellet- det er bare litt lengre nord for der vi holder til- Fine "snille" fjell uten de altfor bratte og krevende motbakkene :) Og du har helt rett, det ligger i Ringebu kommune.
      Fatland imponerte meg med både mot og grundighet.

      Slett
  4. Pssst! Rediger forfatterens navn i innledningen, men skjønner godt feilkoblingen :-D

    (Og du kan selvsagt med fordel slette denne kommentaren, ville bare si fra)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ha-ha!! Takk for hintet!! Det MÅTTE jo gå sånn! I alle år har jeg blanda sammen Forfatter Fatland og Forfatter Flatland. Fornavnet har jeg liksom hatt klart for meg hele veien, og i "Grensen" forteller Forfatter Fatland at hun flere ganger under veis sa hun var ansatt i familiebedrifta, slakteriet. DE har jeg som mange andre på bygda/ gård et forhold til, dermed skulle alt være SÅ lett å holde styr på, tenkte jeg... AKK ja... For sikkerhets skyld, skrev jeg "familieslakteriet" over her, men DET så jeg i det minste kunne leses på flere måter, så det endra jeg med en gang 😂

      Slett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺