onsdag 2. mai 2012

Én fiolin, én historie, flere varianter.


Det kom en kvit, tykk konvolutt i posten. Den var merket med Cappelen Damm, og ut ramlet det så klart ei bok. Med ei framside som garantert ikke hadde fått meg til verken å heve øyenbrynet eller å åpne lommeboka, så mye er sikkert. Det kan hende den hadde vekket mer interesse for la oss si tjue-tjuefem år sida- da trur jeg kanskje både alder, modenhet og årstallet ville vært riktigere for denne utgaven... 
Men nå er det jo slik at man vraker vel ikke ei bok man har fått bare etter å ha sett framsidebildet, gjør man vel? Etter å ha lest vaskeseddelen, er mitt inntrykk at denne kanskje kan føye seg inn i rekken av andre bøker med engelske herskapshus og herregårder, historie og hemmeligheter, kjærlighet og dramatikk. Den glemte hagen, Orkidéens hemmelighet, Tilbake til Riverton, Den trettende fortelling osv... Det er jo slettes ikke usannsynlig at det kan være mye god underholdning gjemt her. Man skal som kjent ikke skue hunden på hårene.
Ettersom boka (så langt jeg har funnet ut) er oversatt til ti språk, og sannsynligvis gitt ut i enda flere land, kom jeg på at det sikkert fantes andre framsider jeg likte bedre. Et raskt søk på google, gav disse variantene, og det er ikke tvil om at flere av de andre appellerte mer til mitt lesehjerte enn den varianten det norske forlaget hadde valgt! Så må jeg nok også legge til at de tross alt ikke hadde gjort det dårligste valget! Hvert land og hver leser har sin historie og sine tradisjoner, så da er det sikkert ikke riktig av meg å vurdere hva som fungerer for andre..? Helt til sist kan dere få en filmpresentasjon av boka- som også er med på å underbygge mine forventninger til boka; Hovedpersonen, Elise, er nok litt mer bustet på håret enn jeg hadde trodd stuepikene var, men akkurat dét er jo til å leve med!
 



Ps. Sida jeg begynte å skrive dette innlegget, har jeg også lest litt i boka og hittil er jeg godt fornøyd!
Gå inn på sida til Anettes bokboble, så har du muligheten til å vinne et eksemplar- og er du heldig skriver kanskje søte Anette en hilsen til deg i boka....

Og du; legg gjerne igjen en kommentar her om hvilken framside du likte best ;o)

4 kommentarer:

  1. Likte godt framsiden med bildet av fiolinen- den gir et annet inntrykk og fokus enn de andre! Ha en fin dag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hilsen Line... Som ikke fikk logget på vanlig google-konto...

      Slett
  2. Jeg liker godt forsidene med herregårder, men synes også det norske er fint. Du kan virkelig glede deg til boken. Jeg leste den på engelsk i fjor, og den minnet endel om Tilbake til Riverton av Kate Morton.

    SvarSlett
  3. Definitivt det andre bildet øverst - men nå er jeg veldig glad i sånne forsider, da.
    (Begynte like godt å følge deg, når du først var innom. Marielle^^)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺