fredag 18. november 2011

Gaborone, Botswana

Damenes detetktivbyrå nr.1
Alexander McCall Smith


Cappelen Forlag 2005
Spilletid: 5 timer 50 minutter
Lest av Gisken Armand

Dette var en gledelig overraskelse; Botswanas svar på Miss Marple og Frøken Detektiv for voksne!! Mma Precious Ramotswe arver farens kvegflokk, og det han ønsker mest av alt, er at hun skal selge kveget og skaffe seg en forretning. Resultat: hun åpner Botswanas (og Afrikas?) eneste detektivbyrå for damer. Dvs: de som jobber der er damer; hun selv og den nyutdannede sekretæren Makutsi- oppdrag får de etterhvert fra både kvinner og menn. Her spenner det fra forsikringssvindel og krokodilledrap til barnekidnapping og heksekunst. Det er ikke spesielt spennende til detektivroman og være, det er måten oppdragene løses på som er poenget. Dette var lettlest, morsomt og faktisk behagelig underholdning- er det noe som heter kose-krim? I tilfelle så må dette være erketypisk for kategorien. Jeg har sett de fargerike framsidene i pocket-hyllene rundt omkring, så jeg visste det fantes flere. Nå har jeg funnet ut at det er gitt ut hele ni bøker, og jeg gleder meg til å lese flere av dem!  Klikk her for en smakebit..  Damenes detektivbyrå er i tillegg filmatisert og har blitt vist som tv-serie, så her er det flere muligheter for å la seg begeistre!


Botswana går for å være av de mest stabile og velfungerende demokratiene i Afrika. Som tidligere omtalte Kongo, er landet rikt på diamanter, kobber og nikkel, men landet har klart å unngå store konfliktene og kollonimaktenes utplyndring. Store deler av landområdet er ørken (Kalahari), så det egner seg dårlig til jordbruk. Vannreservene finnes stort sett i sumpområdene ved elva Okavango. Hele 17 % av landet er freda nasjonalparker der dyrelivet er svært godt tatt vare på; et perfekt reisemål for den som vil på safari (igjen!!!). For perspektivets skyld: 7% av fastlands-Norge er nasjonalparker; 25 000 km2 mot Botswanas ca 100 000 km2.

torsdag 17. november 2011

Skuffende boktema

Advarsel!!
Nå skal jeg rakke ned på ei bejublet bok, og for ordens og min egen samvittighets skyld, påpeker jeg at dette er opplevelsen jeg hadde av boka, og det er ikke nødvendigvis representativt for andres opplevelse av den...

Dagens boktema hos Anette, er en bok som skuffet meg, og denne skuffet meg så til de grader at jeg til og med gav den ny tittel:
Vente, vente... 
Jeg hørte den som lydbok, hun som leste gjorde det godt, så jeg vet med meg selv at hadde jeg hatt den mellom hendene som tørt papir, hadde det vært enda verre! Denne fikk så fantastisk gode kritikker og ved juletider det året, stod den på omtrent alles lister over årets beste bøker. Superlativene stod i kø; terningene trillet- og landet på gode femmere...
Jeg gjespet og ventet, ventet og gjespet... Tenk at ei bok kan være så forferdelig stillestående, intetsigende, kjedelig og irriterende at det kjennes ut som myggstikk i sjelen!
Nå som jeg skulle spre det glade budskap, og måtte finne et bilde av tristessen, gikk jeg til Google- og hva dukket opp? Jo; en inner-tier-omtale av boka! Janke skrev alt det jeg følte! Den første jeg har sett som er negativ- også viser det seg til alt overmål i kommentarene at andre også er enige i at det er stusslig lesning! Takk og lov- jeg trudde det var meg som var feil skrudd sammen ;o)
Hvis du vil ha tips om flere bøker du bør styre unna, klikk deg inn til Anette!!

Forresten: Jeg er fortsatt i Libanon, med små avstikkere blandt annet til Egypt og Botswana! Snart skal jeg få bli med Lindstrøm på polarekspedisjon, så her går det unna! Halvannen måned igjen nå..

torsdag 10. november 2011

Curral das Freiras, Madeira, Portugal


Fedrenes løgner
Tom Egeland

Aschoug & co/ Lydbokforlaget, 2010
Spilletid: 11 timer, 21 minutter
Lest av: Finn Schau, Christoffer Straib og Kirsti Grundvig


Tre menn. Tre historier. En ferskvannsdunk med en dagbok driver mot land på Barbados. Dagboken kaster ikke bare nytt lys over forsvinningen til Klimaforskeren Carl Christian Scott i Vestisen tjue år tidligere, men blir også et vendepunkt for hans sønn, den unge journalisten Victor Scott.
Tre skjebner. Tre helter. Victor Scott blir bedt om å skrive en bok om sine tre berømte forfedre: FAREN, som forsvant sporløst i Vestisen. FARFAREN, forfatter, nobelprisvinner og krigshelt. OLDEFAREN, som bodde tjue år på en øde øy. Victor legger ut på en verdensomspennende reise (passer  jo usedvanlig bra i denne bloggen..!) for å samle informasjon- en reise som skal endre livet hans.
Tre mørke hemmeligheter. Fedrenes løgner er en roman om tre menn og deres unge etterkommer som avdekker rystende livsløgner.

Ojojoj... Her så jeg for meg at det skulle bli utfordrende å henge med i svingene, jeg skulle tross alt konsentrere meg om å male samtidig. Det gikk overraskende bra! Boka er av Tom Egelands første roman utenfor krimgeneren. Selv om jeg i store deler av historien gjettet rett i hva som egentlig hadde skjedd, synes jeg både at idéen er veldig god og at oppbygginga av avsløringene er fiks! Det som ikke er verken bra eller fikst, er språket. Det er mulig det er et grep for å speile tidsånden; søttitall og hippietid, men likevel; jeg har aldri lest (eller hørt) ei bok så full av klisjéer og floskeler. To eksempler:
Beskrivelse av bussen på vei ned til Nonnenes Dal: ".. bremsene pep av slitasje og redsel.." 
Om noe hasj Victor kjøpte: ".. jeg betalte ågerpris, men det var den verdt."
Jeg har sagt det tidligere: skal man låne lydbøker på biblioteket, er det veldig tilfeldig hva man får med seg hjem. Dette er en av de bøkene jeg sannsynligvis aldri hadde tatt meg bryet med å lese selv, som lett underholdning a´la musikk tell arbe´, fungerer det helt greit- også må vi ikke glemme at den blandt annet tok meg til

Curral das Freiras- Nonnenes dal på Madeira! Dette er ei øy jeg har drømt om sida... jeg tror faktisk helt fra jeg skjønte at det fantes land- utland- som ikke het Sverige... Øya er vulkansk, og sammen med Azorene, Kanariøyene og Kapp Verde danner den regionen som kalles Makaronesia! Det subtropiske klimaet gjør øya til et drivhus for uhorvelig mange forskjellige vekster, og det sies at det er vår hele året. En halvtimes kjøring fra hovedstaden Funchal, omtrent midt på øya, ligger Nonnenes dal i bunnen av et vulkankrater. For å slippe unna sjørøvere, flyktet nonner hit til den bortgjemte dalen i 1566. Flere flyttende etter, og etterhvert vokste det fram en landsby som helt fram til 1959 bare var tilgjengelig via en smal fjellsti.
Madiera er i tillegg til blomster og fugleliv kjent for den søte madeira-vinen, levadaer og levadavandringer. Levadaer er de gamle vanningskanalene landbruket var/ er avhengige av. Nå er veiene og stiene som følger disse populære for fotturister. Turtips finnes her!

tirsdag 8. november 2011

Den demokratiske republikken Kongo

Gifttreet
Barbara Kingsolver 


Juritzen Forlag 2010
631 sider

Jeg har funnet enda en favoritt å sette på lista med bøker som absolutt kan anbefales. Både fordi det er en fantastisk leseopplevelse, men også fordi den åpner leserens øyne for hva den kristne vestlige delen av verden har påført andre av ubotelig smerte og skade.

Baptistpresten Nathan Price bestemmer seg for at han må gjøre bot for selv ha berget livet mens resten av millitærkompaniet han tilhørte ble drept, og bestemmer seg for å ta med familien til Belgisk Kongo for å misjonere. Dette på tross av alle advarsler, og at det på grunn av uroligheter og frykt for opprør og borgerkrig var besluttet av misjonsstasjonen skulle stenges. Det viser seg at familien på alle måter er totalt uforberedt på det som møter dem, og de forsøker på hver sine måter å takle utfordringene de møter. Oppholdet i Kongo river familien i stykker, og etter at katastrofen inntreffer, begynner moren og døtrene på den lange veien tilbake. Til fots og uten annet enn en vannflaske, litt frukt og det de står  og går i. Tilfeldigheter fører dem i hver sin retning, og hver og en av kvinnene takler det nye livet på hver sine måter. Avstanden mellom dem blir enda mer uoverstigelig, både geografisk, sosialt og mentalt. Boka er bygget opp slik at moren og de fire døtrene forteller i hvert sitt kapittel, historien fortelles i hovedsak kronologisk.
Nå høres det ut som at dette er i tvers igjennom trist og tragisk, tung og dyster bok, men det er det ikke! Inni mellom er det morsomme episoder; Rachels hjelpeløse omgang med fremmedord, Ruth Mays barnlige betraktninger, Adahs sarkastiske beskrivelser av det hun opplever og observerer. For ikke å glemme Leahs intense forsøk på å forstå alt som skjer- ikke morsomme, men likevel setter det farge på historien. I tillegg er skildringene så realistiske at du kjenner den intense varmen, du hører lydene, føler angsten, håpløsheten og fortvilelse over ikke å forstå hva som skjer, du kjenner takknemligheten ved å få mat på bordet når sulten gnager, føler nærværet av de innfødtes ånder og kjenner innsektene kravle, krype og bite. 
Jorid har skrevet en god omtale av boka her.

Den demokratiske republikken Kongo, tidligere Belgisk Kongo eller Zaire, ligger ved ekvator, og takket være The Great Rift Valley er landet svært rikt på minelaler; diamanter og kobber, samt råolje og gummi. Landet har blitt grusomt plyndret sida europeerene kom dit rundt 1480. Først ble landet tappet for innbyggere (les: slaver), deretter de omtalte mineralene. Til tross for landets store naturressurser, kommer det svært dårlig ut  på nesten alt som er av statistikker: forventet levealder, fattigdom, underernæring, analfabetisme, spebarnsdødlighet... FN er lang, langt fra å nå tusenårsmålene som har blitt satt for landet, ikke bare pga. kolloniherrene, men også pga. borgerkrigen som herjet landet mellom 1998 og 2003, som resulterte i at ufattelige tre og en halv million mennesker ble drept! Gå gjerne inn på FN sambandets nettsider for å lese mer statistikk- jeg kan desverre love dere opprørende lesing.
 

søndag 6. november 2011

Sandefjord

Tredve dager i Sandefjord
Vigdis Hjort

Cappelen Damm 2011
Spilletid 7 timer 21 minutter
Lest av Ingrid Vollan

Dramatikeren Tordis kjører i fylla, kræsjer- bare bittelitt- blir anmeldt, avhørt, dømt- og i tilleg til bot og tap av førerretten, havner hun i fengsel. Tredve dager hos kriminalomsorgen i Sandefjord. Det blir litt av en overgang, og en tatt-på-kornet-studie av hvordan man tilpasser seg. Hun observerer de andre og justerer seg inn slik at hun blir mest mulig usynlig; på den måten blir de tredve dagene sannsynligvis enklere å komme seg gjennom. Fra å være en tilsynelatende vellykket kultursnobb- hun sier det selv- ser hun nå Hotell Cæsar på tv, strikker lommetøfler og leser Se&hør sammen med en brokete forsamlig innsatte og ansatte.
Ei pussig lita bok, med frekke kommentarer, morsomme scener, gjentakelser, repetisjoner og hakk i plata; sånn dagene muligens er i et åpent fengsel, hva vet vel jeg om den slags?

Svært godt lest! Morsomt hørt- sannsynligvis hadde den vært mye kjedeligere om jeg skulle lest den selv..

Boka har jeg betimelig nok hørt mens jeg malte en murvegg. Med maling fra Jotun. Jotun ble glunnlagt i 1926 av Odd Gleditsch, og har sitt hovedkontor i Sandefjord. I 2010 omsatte selskapet for 13 452 millioner, de har 7800 ansatte hvorav omkring tusen i Norge, resten er spredd rundt i 38 fabrikker i 24 land.