tirsdag 27. mai 2014

Et vakkert nederlag i vente?

Dagene raser avsted, og jeg prøver så godt jeg kan å henge med i svingene. Det blir lite tid til lesing, men det betyr slett ikke at jeg ikke prøver å legge forholdene til rette for at det skal bli desto mer tid (og overskudd!) til lesing utover sommeren!
Lesekroken ute er oppgradert med litt blomster og lyslykter, og en stor del av plenen er spadd opp og gjort klar for utplanting av lupiner- Ja jeg vet; lupiner skal visst være bannlyst fordi de fortrenger naturlig vegetasjon, men ærlig talt! Hvem har sett lupiner noe annet sted enn i hager og grøftekanter der vegvesentet har sådd dem med vitende og vilje f. eks for at planterøttene skal hindre jord i å rase ut? Min bastante holdning er at i denne saken har kvasibotanikere fått gjennomslag for tull og tøys! Skal tru om det er noe som heter plante-rasisme?? Jeg synes de er fine jeg, også er det fryktelig greit å slippe å slå den hersens bratte plenen!
Tren smart; det er kanskje ikke for sent å komme i bikini-form før sommerferien? Uansett; trening gir overskudd og overskudd gjør at man får frigjort tid til flere av de morsomme tingene- som å lese ;o)
Nu vel... Jeg satser på at innsatsen i hagen både kan betraktes som trening, og at det vil gi avkastning i form av mer tid til å lese! Da er jeg nemlig inne på dagens boka på vent- som alltid arrangert av Beathes Bokhylle.
Helle Bornsteins "Tren smartere: trening, kosthold og livsstil for kvinner" har jeg allerede begynt å lese- og den er faktisk såpass inspirerende at jeg trur jeg skal klare å gjennomføre et par-tre økter i uka. Det har vært et mål leeenge... Jeg er jo ute og går med hundene hver eneste dag, men det er stort sett bare rusling, og jeg føler at jeg bør begynne å jobbe for å bevare ei god helse og en sunn og sterk kropp. Foreløpig har jeg konkludert med at jeg etter å ha øvd inn basisprogrammet, skal prøve meg på programmet til Sigrid Bonde Tusvik, ettersom det skal ha fokus på blant annet styrke og rygg. Det blir spennende!
Og enda mer spennende blir det å se om jeg kan unngå at treningsprosjektet strander som er vakkert nederlag ;o)
Jess Walters "Vakre nederlag" er nemlig spådd å bli årets litterære sommerschäger- og jeg ser slett ikke bort fra at det kan stemme!
Ingrediensene som skal til er i allefall tilstede: et folketomt strandhotell i Italia, ung mann og vakker kvinne, Hollywood, tapt kjærlighet, en gammel historie- og som det står på vaskeseddelen:
...en original og overraskende roman full av fortryllende, men skakkjørte personer. Alle strekker de seg etter et annet slags liv, en strålende fremtid som aldri helt virker innen rekkevidde.
En ambisiøs, raus, oppkvikkende roman som får deg til å ønske at den var lenger... Veldig, veldig morsom.
Dette er ei bok jeg gleder meg til å begynne på! Jeg trur det var setningen om fortryllende, men skakkjørte personer som fikk meg hekta- også det at den ene tittelen ikke skal få lov til å gjøre den andre til latter, da, så klart!!

onsdag 21. mai 2014

Kinderegg-med-bonus-innlegg

Jeg har allerede havna i samme uføret som jeg var i rett etter påske; jeg er på hæla med innlegg om de siste lydbøkene jeg har hørt. Jeg har malt stua, og malearbeid er perfekt å kombinere med å høre lydbøker- men tilsvarende vanskelig å kombinere med å blogge ;o)
En kjapp presentasjon av de siste lydbøkene jeg har hørt (klikk på bildene for å høre utdrag- jeg advarer dere mot at det kan lede dere ut i fristelse ;o)
https://www.lydbokforlaget.no/node/17117
Casanovasyndromet av Øystein Wiik, som også leser. Helten Tom Hartman påtar seg å dra til Venezia for å lete etter ekskonas forsvunnede brudgom som forsvant sporløst rett før det planlagte bryllupet.
Øystein Wiik tar oss tradisjon tro med på et eventyrlig drama! Den mannen er intet mindre enn et geni- og dere kan selv gjette om jeg snakker om Hartman eller Wiik... Det viser seg nemlig at saken har forgreninger både til russisk mafia og dopede/ drepte studenter ved Harvard-universitetet, og det veves et imponerende flettverk av tilfeldigheter, fargerike personer, spennende miljøer og en god dose Indiana Jones, Hardyguttene og Frøken Detektiv; spenning, humor og turistbyrå; kriminelt god underholdning!
https://www.lydbokforlaget.no/node/5202
Dager i stillhetens historie av Merete Lindstrøm, som leser sin egen bok. Denne må sannsynligvis være det absolutte motstykke til Casanovasyndromet, men absolutt ikke når det gjelder kvalitet! Der den forrige boka er halsbrekkende og fantasifull, er Lindstrøms bok stillferdig, reflekternde og setter seg som en klump i magen.
Et eldre ektepar har gjennom hele sitt samliv fortiet mannens fortid. Verken, familie eller kollegaer har fått vite noe om bakgrunnen til Simon- selv om han nok egentlig har hatt et ønske om å snakke om det han hadde opplevd. Nå har Simon blitt dement og har minstet språket helt, kona sitter igjen i den totale stillheten, men det siste hun vil er å få ham plassert på et aldershjem.
Romanen fikk både Kritikerprisen og Nordisk Råds Litteraturpris, og jeg kan ikke annet enn si at denne kommer til å være med meg lenge. Anbefales varmt og hjertlig.
http://www.ordflyt.no
Keiseren av Portugalien av Nobelprisvinneren Selma Lagerlöf, kom ut første gang for hundre år sida og den vant den uhøytidlige kåringa av bokbloggernes favoritter i fjor høst. 174 romaner og serier kom med på lista, jeg hadde vel kanskje lest noenogtredve av dem, og det eneste jeg har lest/ hørt av vinneren før nå, var Nils Holgersons forunderlige reise (Forøvrig fabelaktig godt lest av Espen Skjønberg- anbefales, anbefales, anbefales!)
Dette er først og fremst historien om Jan i Skrolycka. Han sitter i vedskjulet og venter på at hans første barn skal bli født, han gleder seg slett ikke- snarere tvert imot! Likevel; da han først får jenta i armene, vil hann ikke slippe henne ut av synet et øyeblikk! De får et helt spesielt forhold, men det som til og begynne med er Jans store lykke, blir til slutt hans store sorg. Atten år gammel drar  Klara til byen, og forsvinner ut av livet hans, begynner han etterhvert å leve mer og mer i en fantasiverden.
Denne har jeg naturligvis vært veldig nysgjerrig på, jeg hadde for en gangs skyld ingen spesielle forventninger, men om jeg hadde hatt det, ville de nok blitt oppfyllt, alle som en ;o) Her var det historietime, familiedrama, misunnelse, kamp for tilværelsen, psykologi og ikke minst stor, stor leseopplevelse!
https://www.lydbokforlaget.no/node/3784

Til sist, bonusen; Huset ved moskeen av Kader Abdolah- som jeg strengt tatt bare har lasta ned fra Appen til Lydbokforlaget, og ikke hatt tid til å høre på enda...
Handlinga er lagt til Iran, et land jeg ikke kan huske å ha lest noe fra tidligere. Ei bok jeg har fått anbefalt både her og der. En av Solgunns absolutte favoritter. Dyktig oppleser og når lydfil er på tilbud  (99 små kroner, tilsvarer 6,5 liter drivstoff) så... Ja, da er jeg klar for litt hagearbeid i mårra, tenker jeg!!!

Tjaa... Var jeg a´jour da, mon tru? Nei, jeg er nok ikke det helt enda, jeg leser jo litt på papir også. Så vidt. Når jeg truer i meg frokostn. Mens jeg ser på at malinga på veggen tørker. Etter at jeg har lagt meg...

Det får vente til en annen kveld!

søndag 18. mai 2014

Leserne i Broken Wheel anbefaler

Katarina Bivald


Gyldendal, 2014
395 sider
Oversatt fra svensk av Gøril Eldøen
Boka er lånt på biblioteket.


28 år gamle Sara er overbevist om at bøker er bedre enn virkeligheten. Hun har ingen nære venner, hun har aldri vært i et skikkelig kjæreste-forhold, familien synes hun er altfor grå og intitiativløs.
Da bokhandlen hun har jobbet i må legge ned, benytter hun anledningen til å gjøre noe totalt ulikt henne; hun pakker kofferten og drar fra Haninge utenfor Stockholm til den velse, fraflyttingstruede byen Broken Wheel i Iowa for å besøke den 37 år eldre brevvenninna Amy. Da hun ankommer byen, får hun beskje om at Amy er død, men at hun kan bo i huset hennes og at Amys venner vil ta seg av og underholde henne- hvis hun da ikke heller vil dra til nabobyen, Hope, som er litt større og hvor det er mere å ta seg til for en turist.

Handlinga er temmelig fri for overraskelser- den er vel om sant skal sies (og det skal det jo!), hundre prosent forutsigbar... Det betyr ikke nødvendigvis at boka er dårlig! Jeg lot meg underholde, det var flere morsomme og søte scener og situasjoner, dialogene var fornøyelige og jeg sitter faktisk igjen med ei tettskrevet A4-side med nye boktips! Slett ikke dårlig for en som er glad i å lese bøker ;o)

Boka kan anbefales hvis du er over middels glad i feelgood-bøker, ønsker deg noe lettlest og har lyst til å lese ei ok bok der bøker har en sentral rolle.
Terningkast fire hos bokelsker.no

"Det finnes to slags mennesker her i verden, Caroline: De som går foran og lever, og de som kommer etter og ler av dem."
Sitat fra side 374

søndag 11. mai 2014

Smakebit fra Sandbeck i mai

Det er rart hvordan det ene fører til det andre ig hvordan ting henger sammen!
Hva det nå var som dytta igang snøballen denne gangen, er jeg litt usikker på, men:
Her hvor vi bor vokser det ikke kvitveis. Skal vi finne dem, må vi helst dra sørover, da kjem vi etterhvert til Rena, Åmot og Åsta. Der ble forfatteren og kunstneren Vidar Sandbeck født i 1918. For meg henger våren sammen med kvitveis, som heng sammen med Åsta, som heng sammen med Sandbeck, som heng sammen med barnetimen for de minste, som heng sammen med.. det aller meste! Det rare er at jeg aldri likte Sandbeck sine barnetimer spesielt godt, og likevel føler jeg meg på en underlig måte knyttet til ham.
Det sies at alle kjenner til Vidar Sandbeck, men hvor mange er det som har lest noen av bøkene hans? Jeg har akkurat lest ferdig den første av tre bøker hvor han forteller om barndommen sin. ("Fy skam deg!" er den første, "Stakkars kroken" er nummer to, og "Trøste oss" den siste) Han vokste opp i virkelig trange kår; faren var ofte uten arbeid innimellom måtte familien krite brød, og brødrene måtte velge om de ville ha sukker eller margarin på skivene, de hadde ikke råd til både óg. Vidar, eller Påsån som alle kalt ham var liten, pjuskete og hadde kronisk bronkitt; ikke lett å slå seg fram i væla med det utgangspunktet!
Boka er skrevet på dialekt, og for mange er det sikkert litt uvant å lese, men har man hørt ham synge noen av visene sine, bør det ikke bli ei uoverkommelig utfordring!
Boka er både humoristisk, melankolsk og litt bittersøt, og gir et truverdig bilde av livet i Østerdalen på 1920-1930-tallet. Det var store forskjeller på fattig og rik, livet bø på store skufffelser, men også godhet og fine øyeblikk. Sandbeck var en mester å til å formidle mye med få ord. Hvem føler vel ikke den knugende stillheta og kjenner avmakta når de leser disse små setningene fra side 140:
Da ble det så stilt at øra våre sto der tel inga nytte.(...)

-Stakkars oss, sa je. Og det kunne vara noe i det, på flere vis.
Boka er fra 1977, så det er ikke sikkert den er lett å få tak i, men den kan leses digitalt på Nasjonalbiblioteket (skriv inn tittelen i søkefeltet så kjem det opp alternativ), og bibliotek som ikke har den inne, skaffer den sannsynligvis via fjernlån/Norgeslån.
Mens dere søker opp noen av bøkene eller visene til Sandbeck, vil jeg gi dere en nydelig smakebit, vakre Menuett i mai, framført av ham selv. Med håp og optimisme. Fra Østerdalen til verden. Fra meg til dere.

Til slutt: det er jo søndag, og da er det stående buffet med smakebiter hos Mari og Flukten fra virkeligheten. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dere vil finne mange fristelser av ulikt slag der!
Og husk: det utgis veldig mye ny og god litteratur, men man kan finne utrolig mye fint hvis man leter blant de gamle bøkene også ;o)

lørdag 10. mai 2014

Mormor hilser og sier unnskyld, av Fredrik Backman

Cappelen Damm, 2014
Oversatt av Einar Blomgren
Lest av Kirsti Grundvig
Spilletid: 13 timer 22 minutt

Nå skal jeg fortelle dere om et fantastisk eventyr av ei bok!

Jeg likte "En mann ved navn Ove" veldig godt, og på forfatterens vegne beklager jeg at den jevnt over har fått en litt for ensidig "humor-bok-etikkett" klistra til seg. Jeg mener den har mange flere sider og er dypere enn som så- selv om den også er morsom. Etter noen runder med skepsis har jeg nå hørt oppfølgeren "Mormor hilser og sier unnskyld". Før jeg begynte å høre på denne, hadde jeg lest noen mildt sagt lunkne omtaler og anmeldelser som slett ikke var spesielt begeistra (kanskje de bare hadde en dårlig dag, eller rett og slett ikke forsto konseptet?), men jeg hadde også fått med meg at flere har gitt den glimrende skussmål inne på bokelskere.no. Ut fra vaskeseddelen på boka, er jeg redd boka om mormor og Elsa kan lide samme skjebne; ut fra beskrivelsen av den sprø og gale mormora og brevene hun skrev til naboene sine, kan man fort sitte igjen med et snevert og feil inntrykk. Jeg skal prøve å forklare.

En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.

Boka handler altså om Elsa. Hun er sju år og annerledes (det går aldri fram om hun "bare" er spesiell eller om hun har en diagnose- jeg heller mot det første). Hun mobbes på skola og vet at man må stramme skulderremene på sekken skikkelig hvis man skal klare å løpe fra plageåndene. Elsa er god til å løpe og hun har én venn; mormor. Men mormor er gammel, hun har fått kreft, hun vet at hun skal dø- og dermed la Elsa i stikken; barnebarnet hun alltid har gjort alt for- og hun vet at Elsa vil få det vanskelig uten henne. Skikkelig vanskelig. Mormor har derfor klekket ut en plan- en skikkelig god en, og mormor har en skjult agenda for hele dette siste eventyret!

Sånn henger det sammen:
Mormor har skapt et eventyrland for Elsa, landet Nestenvåken. Dit har hun tatt med Elsa hver gang livet har blitt for vanskelig. Derfra har hun fortalt Elsa om Havengelen, Ulvehjertet, Nåene, prinsessen som sa nei og mange andre skapninger. For Elsa har dette bare vært nettopp eventyr, men etterhvert som Elsa får levert mormorens brev til de forskjellige personene i oppgangen, skjønner både Elsa og leserne at alle historiene mormor fortalte, uansett hvor usannsynlige de virket, likevel hadde rot i virkeligheta.
Fram til mormoren død, hadde de andre beboerne i oppgangen bare vært vanskelige, sure, sære eller rare naboer. Elsa kjente dem egentlig ikke, og mormor hadde lite pent å si om dem. Da hun fra sykesengen skrev brev til hver enkelt av dem, var det (absolutt ikke for å gi leserne morsomme historier, men) faktisk for å be dem om unnskyldning. For ting hun hadde gjort eller ikke gjort, ting hun hade prøvd å gjøre, men ikke fått til, ting hun hadde sagt eller ikke sagt, smått eller stort- men først og fremst var det for å gi Elsa et påskudd for å blir kjent med dem. Det viser seg (natureligvis!) at mormor kjente dem bedre enn noen kunne ane, de hørte til fortida hennes, men på de mest ulykksalige måter hadde båndene blitt brutt.

Vi får med andre ord mange historier i en. Vi får de fabelaktige eventyrene fra landet Nestenvåken, og blir kjent med en brokete forsamling av mennesker som alle har sine historier/ tragedier å fortelle- og disse naboene var modeller da eventyrfigurene i landet Nestenvåken ble til.
Livet er ikke lett, det er det vel ingen som har sagt? Hvordan man prøver å løse flokene eller holde seg flytende, varierer fra person til person og man vet ikke før etterpå, om man valgt rett strategi eller ikke. Sett utenfra eller i etterpåklokskapens lys, er det ofte lett å se at valget ble feil. Noen ganger er feilen uopprettelig, andre ganger kan man få en ny sjanse.

Hva var det nå egentlig som gjorde denne boka så bra?
For det første er jeg veldig glad i fabler og eventyr, og det får vi her. I tillegg viser det seg at eventyrene ikke er så virkelighetsfjerne likevel, og det liker jeg! Det er vel det jeg tidligere har kalt hverdagsmagi ;o) I tillegg viser forfatteren at han er en utrolig menneskejenner, en fantastisk forteller og han har skapt en original, rørende, tankevekkende, hjertevarm og uforglemmelig historie som virkelig VIRKELIG fortjener å bli lest! Eller hørt!!
Jeg har nemlig tenkt litt på de som ikke har likt denne boka, og jeg kan faktisk forstå dem. Den har en litt spesiell fortellerstil; det er ikke Elsa som er fortelleren, men jeg tolker det som at det er en forteller på hennes nivå som fører pennen, altså fortalt fra en sjuårings vinkel, med en sjuårings språk. (Som Elsa har fortelleren et rikt ordforråd og godt utviklet språk, hvis noen ble redd for at det skulle bli for banalt og enkelt ;o) Når man leser selv, kan jeg godt tenke meg at det blir litt "gnålete" kanskje, men som lydbok bir det helt riktig, veldig spesielt, bra og tuverdig!

Sååå... jeg anbefaler LYDbok. Varmt og inderlig! Er du av de som har prøvd deg på denne, men lagt den vekk, prøv igjen! Jeg lover som mormor:
Det blir bedre. Det blir bra!

onsdag 7. mai 2014

Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi

Lydbokforlaget/ Gyldendal, 2014
Vinternoveller er lest av Kaia Varjord
Spilletid 3 timer 38 minutter

The life and death of Janis Joplin er lest av Runa Eilertsen
Spilletid 48 minutter.

Jeg har fått en ny favoritt!
Jeg har fått tre nye favoritter!!!
Ingvild Rishøi for sine eminente noveller, Kaia Varjord og Runa Eilertsen for å være skikkelig dyktige opplesere. Hvis du ikke er fortrolig med lydbøker, men har lyst til å prøve, anbefaler jeg absolutt at å velge disse for å bli vant til formatet. Lydbok gir en annen litterær opplevelse enn å lese selv, og det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at man "finner tonen" med oppleserne. (Det er slett ikke alle jeg er "venner" med, og det første jeg gjør når jeg finner ei ny lydbok, er å sjekke hvem som leser.) Både Varjord og Eilertsen leser med en innlevelse og varme som nesten gjør historiene uforglemmelige og magiske :o)

Ingvild Rishøi har allerede rukket å bli en bejublet novellist, og det er virkelig bare å ta av seg hatten for hennes evne til å formidle stemninger. I disse novellene treffer vi forskjellige mennesker som på ulike måter har kommet (litt) skjevt ut, og som på hver sin måte prøver å holde seg flytende. Tematikken er ikke spesielt variert, det handler mye om barn og foreldre på forskjellige "nivåer", hovedpersonene har ståpåvilje og gjør virkelig det de mener er det beste for å bedre situasjonene/ redde stumpene, men omstendighetene gjør det vanskelig.
Hvis dette høres traurig ut, så har jeg valgt feil ord! Historiene som fortelles er intense, varme og hjerteskjerende. De er fulle av fortvilelse, maktesløshet, medfølelse, håp, kjærlighet. Man blir glad i menneskene og får lyst til å strekke ut handa for å hjelpe til; bære den sekken, hjelpe til med de leksene, kjøpe den puta, fylle opp det kjøleskapet, stenge den døra...

Beathe har skrevet veldig mye pent (og grundig!) om Rishøis novellesamlinger, for eksempel i dette innlegget. I tillegg har Gyldendal samlet massevis av godord på nettsidene sine- det er ikke ofte jeg linker til "selvskryt-sider", men i dette tilfellet er jeg hjertens enig i alt som blir skrevet, så jeg ser ingen grunn til å gjenta det, bare si: Gå inn og les- og bli overbevist du også!
Nå har jeg ikke lest så altfor mange norske utgivelser av året, men jeg tviler sterkt på om dette ikke er en favoritt til bokbloggerprisen 2014! Jeg heier på Rishøi ;o)

Begge bøkene har jeg mottatt som lydfiler fra Lydbokforlaget.

søndag 4. mai 2014

Nådegaven, bok 1; Katsa

Lekker og fristende framside!

Kristin Cashore


Cappelen Damm, 2014
469 sider
Oversatt av Carina Westberg


Kristin Cashore har skapt en fantasyverden av sju kongeriker befolket med vanlige mennesker. Her er det verken magi eller nyskapte vesner, men et fantasy-eventyr er det like fullt!
Jeg skrev at menneskene her var vanlige, men det er en sannhet med modifikasjoner. Noen få er født med en helt spesiell nådegave. Ved fødselen er det sjelden mulig å se hvem dette gjelder, men etter ei stund, uker, måneder eller år, forandrer den utvalgtes øyne seg. Hvert øye får ulik farge- og da er det ingen tvil; vedkommende har en nådegave, som av og til like gjerne kunne vært omtalt som en forbannelse... Nådegavene kan være alt mulig rart, det er rett og slett en bemerkelsesverdig evne som ikke kan måle seg med andre menneskers ferdigheter. Noen kan ha kokekunst eller sang som nådegave, andre er tankelesere eller kan forutsi været. Alle barn med en nådegave er kongens eiendom, hvis det viser seg at nådegaven de har er av det nyttige slaget forblir de hos kongen, i motsatt fall blir de sendt tilbake til foreldrene.
Bokas hovedperson, Katsa, er ei foreldreløs jente hvis nådegave er å ta liv, og kong Randa utnytter henne hensynsløst til å drepe, lemleste og true. Katsas har etterhvert begynt å stille seg selv spørsmål om hun virkelig må finne seg i å være kongens fryktede våpen, og da hun møter Po, som tilsynelatnde har en nådegave som ligner hennes, danner de en helt spesiell allianse som får konsekvenser langt utenfor kong Randas rike.

Smakebit fra side 172-173, der Katsa er kalt inn til kongen da det har kommet ham for øret at hun har spolert et av oppdragene han hadde sendt henne ut på.
"Jeg var uenig i ordren, Deres Majestet." 
 "Kan jeg virkelig ha hørt riktig? Du var uenig i orederen?"
"Ja, Deres Majestet."
Randa lente seg bakover, og det skjeve smilet ble strammere. "Sjarmerende," sa han. "I sannhet sjarmerende. Få høre, Katsa, helt nøyaktig hva var det som fikk deg til å tro at du har noen som helst rett til å overprøve kongens ordrer? Å vurdere dem? Å gjøre deg opp en mening om dem? Har jeg noensinne spurt hva du synes om noe som helst?"
"Nei, Deres Majestet."
"Har jeg overhodet oppmuntret deg til å beære oss med dine kloke råd?"
"Nei, Deres Majestet."
"Innbiller du deg at det er din forstand, ditt glitrende intellekt som gir deg din stilling ved dette hoffet?"
Boka er lettlest,  handlingsmettet, spennende og intens (man slipper heller ikke unna enkelte groteske beskrivelser, men de er ikke der uten grunn, så det bør gå bra, selv for sarte sjeler..) Temaet er i god fantasy-tradisjon det godes kamp mot det onde, men den byr også på overraskelser under veis! Natur- og miljøskildringene er fargerike og gode, persongalleriet tildels forutsigbart, men likevel veldig truverdig og de (særlig Katsa) utvikler seg etterhvert som historien løper, og de blir mer og mer levende skikkelser- som man til og med kan føle godhet for ;o)

Konklusjon:
Kjempegod underholdning, ikke bare for unge voksne som er målgruppa, men også for alle andre som gjerne lar seg lede inn i eventyrlige fortellinger. 

I anstendighetens navn og i tråd med de siste dagers store bokbloggertema, linker jeg til Mari som hadde det første innlegget jeg leste om denne boka (da på engelsk, Graceling) Innlegget er fra 2010, men en god ting kan ikke leses for ofte, og i tillegg har hun linket til andre omtaler av boka. I dag er det søndag, og samme søte Mari serverer smakebiter, sannsynligvis finnes det noe for enhver smak der i dag også, så det er absolutt vel verdt å legge søndagsturer dit!

Ps: bok nummer to i triologien kommer på norsk til høsten!