Om kvelden blir namna ropa heim, av Tora Seljebø

For første gang!

For første gang-

gir mang

en småting rang!

Helt ærlig? Forsidebildet var utslagsgivende for at jeg ba om lese-eksemplar av denne. Helt ærlig? Jeg likte innholdet like godt som haretegninga lagd av Magnhild Opdøl. Helt ærlig!

Å lese poesi handler ikke om å forstå, det handler om å åpne seg, sier Tora Seljebø i et intervju med Adresseavisen for en måneds tid sida. De ordene er gode å ta med seg når man beveger seg inn i ukjent terreng. Dikt, poesi, lyrikk- er det det samme, eller er det sånn at dikt er den enkleste formen, som kanskje til og med går på rim? Mens man i poesien er opptatt av rytme og at det skal sjå pent ut på trykk- og lyrikk gjerne er litt usammenhengende høytsvevende og egener seg for høytlesing (eller kanskje man deklamerer sånne ting?) Ikke vet jeg! Jeg beveger meg som sagt inn i ukjent terreng, men jeg har altså lest denne poetiske fortellinga, og jeg trur jeg gjorde det på rette måten. 

Jeg leste de luftige sidene uten å bry meg så mye om at jeg ikke forsto alle like godt. Noen leste jeg flere ganger, for å ta inn stemningen og rytmen. Og jeg ble grepet! Og rørt. Og jeg kjente meg igjen fra da jeg var åtte år, bodde på en gård ved ei elv og bestefar døde, og jeg trudde jeg hadde litt av skylda fordi jeg var så fæl til å glemme å lukke dører og da ble det trekk og det var slett ikke bra for en sjuk gammel mann... Og som Seljebø sa i intervjuet; sorgen blir ikke snakket om, og det man ikke snakker om, får vokse seg stort.

Da har jeg vel både sagt litt om tematikken og hvordan jeg opplevde møtet med Seljebø og hennes dikt-debut. Jeg vil faktisk anbefale den, særlig til de som har et nært forhold til natur, ettersom det er veldig mange fine naturskildringer her. Jeg kommer til å lese denne på nytt- og kanskje jeg til tross for forfatterens anbefaling, skal prøve å gå enda dypere inn i den, forstå enda mer da? Eller kanskje jeg bare skal lese den på nytt, og la ordene og stemningene skylle over meg?

Dikt er kanskje ikke det vi bokbloggere befatter oss mest med, men hvis det er noen som har tips om andre utgivelser jeg kan prøve meg på, så hadde jeg blitt glad for det!

Boka er utgitt på Samlaget, 2014 og flinke Frøken Karen har skrevet et veldig fint innlegg om den på bloggen sin. Det bør dere lese!!