Alt jeg er

Anna Funder

Cappelen Damm 2012
365 sider
Oversatt av Linn Østerås

Da Hitler kom til makten, lå jeg i badekaret. Vi bodde i Schiffbauerdamm, i en leilighet nede ved elven, midt i hjertet av Berlin. Fra vinduet kunne vi se kuppelen på Riksdagsbygningen. Radioen i stuen var skrudd opp så Hans skulle høre den på kjøkkenet, men alt som sivet inn til meg, var bølgende jubel, som en fotballkamp. Det var en mandag ettermiddag.

Slik starter Ruth sin fortelling om kampen mot nazismen, livet i eksil og hvordan hun ble ført bak lyset og sveket på det grusomste. Historien dreier rundt Ruth og mannen hennes, Hans, Ruths kusine Dora og Doras elsker, sjelefrend og store kjærlighet, Ernst Toller. Som jøder og politisk aktive på venstresida, ble de tvunget til å forlate Tyskland etter at Hitler hadde kommet til makta. På forskjellig vis, både hver for seg og sammen, fortsetter de det illegale arbeidet fra leiligheten i London. Det er i bunn og grunn ikke kampen for jødene eller kampen mot nazismen som er kvartettens drivkraft; det er en storkrig de setter alt inn på å avverge, og de ofrer dermed tryggheten det tross alt er å ligge lavt i terrenget og holde seg i bakgrunnen. I og med at de ikke bare jobber sammen, men også hver for seg, blir det etterhvert vanskelig å vite om de kan stole på hverandre. Særlig Ruth slites mellom lojaliteten til Hans og følelsen av at blod er tykkere enn vann, og at Dora derfor er den som aldri vil svikte henne.

Boka er todelt, annenhvert kapittel er nedtegnelsene Toller fikk gjort i New York i 1939. I de andre kapitlene er det Ruth som fra en sykeseng i Sidney forteller om de samme hendelsene, slik hun husker dem på begynnelsen av 2000-tallet. Fortellingene overlapper og utfyller hverandre, og sida vinklinga stadig skifter, oppstår det en litt uggen spenning; den ene fortelleren vet ikke alt det den andre vet- og ingen av dem har fasiten på hvordan ting egentlig henger sammen.

Dette er ingen lett bok, men det er ei veldig viktig bok! Leseren (i hvertfall jeg...) må jobbe seg inn historien, og man bør ta seg tid til å kjenne på frykten, den gnagende tvilen og ensomheten som ligger tykk mellom linjene, og som ikke er til å komme bort fra når man ikke engang vet om man kan stole på sine nærmeste.
Boka bygger på virkelige personer og faktiske hendelser, og det gjør jo alltid at man blir ekstra rystet av det som beskrives. Boka anbefales, kanskje aller mest til de som interessert i Europas historie, og som vil lære om en litt annen side av Hitlers galskap. Selv med mellomfag i historie, har jeg ikke hørt ett ord om denne sida av nazismen...

Bok-Karete har skrevet en fabelaktig omtale som du kan lese her.