onsdag 30. april 2014

Om kvelden blir namna ropa heim, av Tora Seljebø

For første gang!
For første gang-
gir mang
en småting rang!
Helt ærlig? Forsidebildet var utslagsgivende for at jeg ba om lese-eksemplar av denne. Helt ærlig? Jeg likte innholdet like godt som haretegninga lagd av Magnhild Opdøl. Helt ærlig!

Å lese poesi handler ikke om å forstå, det handler om å åpne seg, sier Tora Seljebø i et intervju med Adresseavisen for en måneds tid sida. De ordene er gode å ta med seg når man beveger seg inn i ukjent terreng. Dikt, poesi, lyrikk- er det det samme, eller er det sånn at dikt er den enkleste formen, som kanskje til og med går på rim? Mens man i poesien er opptatt av rytme og at det skal sjå pent ut på trykk- og lyrikk gjerne er litt usammenhengende høytsvevende og egener seg for høytlesing (eller kanskje man deklamerer sånne ting?) Ikke vet jeg! Jeg beveger meg som sagt inn i ukjent terreng, men jeg har altså lest denne poetiske fortellinga, og jeg trur jeg gjorde det på rette måten. 
Jeg leste de luftige sidene uten å bry meg så mye om at jeg ikke forsto alle like godt. Noen leste jeg flere ganger, for å ta inn stemningen og rytmen. Og jeg ble grepet! Og rørt. Og jeg kjente meg igjen fra da jeg var åtte år, bodde på en gård ved ei elv og bestefar døde, og jeg trudde jeg hadde litt av skylda fordi jeg var så fæl til å glemme å lukke dører og da ble det trekk og det var slett ikke bra for en sjuk gammel mann... Og som Seljebø sa i intervjuet; sorgen blir ikke snakket om, og det man ikke snakker om, får vokse seg stort.

Da har jeg vel både sagt litt om tematikken og hvordan jeg opplevde møtet med Seljebø og hennes dikt-debut. Jeg vil faktisk anbefale den, særlig til de som har et nært forhold til natur, ettersom det er veldig mange fine naturskildringer her. Jeg kommer til å lese denne på nytt- og kanskje jeg til tross for forfatterens anbefaling, skal prøve å gå enda dypere inn i den, forstå enda mer da? Eller kanskje jeg bare skal lese den på nytt, og la ordene og stemningene skylle over meg?

Dikt er kanskje ikke det vi bokbloggere befatter oss mest med, men hvis det er noen som har tips om andre utgivelser jeg kan prøve meg på, så hadde jeg blitt glad for det!

Boka er utgitt på Samlaget, 2014 og flinke Frøken Karen har skrevet et veldig fint innlegg om den på bloggen sin. Det bør dere lese!!

tirsdag 29. april 2014

Mormor på vent

Det er på tide å komme litt inn i hverdagsrytmen igjen, og første grep i så måte blir å skrive et  tirsdagsinnlegg. Hvis noen fortsatt ikke har fått det med seg, så er tirsdager altså dagen for å skrive litt om bøker man har på vent, for å linke op til Beathes bokhylle som står for kalaset.

Det har -bokstavelig talt- gått mye i lydbøker hos meg i det siste. For meg er å høre lydbøker en helt annen underholdningsform enn å lese selv, men det gjør naturligvis at jeg får med meg mer litteratur enn jeg ellers ville gjort.

I fjor sommer hørte jeg Fredrik Backmans En mann ved navn Ove- en flott lydbokopplevelse! Nå er hans bok nummer to, "Mormor hilser og sier unnskyld" akkurat kommet ut i lydformat, lest av Kirsti Grundvig, og jeg er veldig spent på hvordan det blir.. Mange har lest den, og her kan man mildt sagt si at responsen spriker i alle retninger; fra magisk, fantastisk, eventyrlig, rørende, frodig, morsom og årets favoritt, til kjedelig, langdryg og årets skuffelse.

Det slår meg at det ikke kan være lett å skrive den vanskelige andreboka når den første ble en så stor suksess som historien om Ove og naboene! 
Dette er historien om sju år gamle Elsa som er spesiell, og som er veldig knyttet til bestemora si. Da den gamle damen dør, får Elsa i oppdrag å levere brevene mormoren skrev til naboene sine før hun døde- mormoren var nemlig av det slaget som kunne starte en krangel i et tomt rom, og har følgelig litt av hvert å be om unnskyldning for...
Jeg gleder meg til å høre historien!

mandag 28. april 2014

Terningkast tjuefire!

Som nevnt i forrige innlegg ble påskeferien lang- og god! Jeg har hørt og lest en god del- ikke alt jeg har begynt på er ferdiglest enda, men når jeg sjekker status inne på bokelskere.no, ser jeg at det er et visst etterslep når det gjelder bokomtaler! (hytteliv er ensbetydende med dårlig nettforbindelse ;o)
Jeg tar meg sjøl i nakken og tar et skippertak her og nå!

Kristina Ohlssons Paradisoffer hørte jeg før påske, og omtale er allerede skrevet. Den leste jeg egentlig mest fordi jeg ville "være litt inne i settingen" før jeg skulle høre den aller nyeste boka om Fredrika Bergman og Alex Recht, Papirgutten. Andre har omtalt den som intelligent og intrikat- og jeg kunne ikke valgt mer treffende ord selv! I en jødisk barnehage blir en assistent skutt og drept. Like etterpå forsvinner to jødiske gutter sporløst. De blir senere funnet drept, med papirposer tredd over hodene. I løpet av etterforskningen snubler Fredrika og Alex over en gammel israelsk myte, om en fremmed som stjeler barn for å drepe dem. Spørsmælet er om den gamle myten har blitt til virkelighet i Sverige- eller om de tilsynelatende tilfeldige drapene har andre årsaker? Historien er virkelig godt kontruert! Det er slett ikke lett å gjette seg fram til løsningen, man funderer og pønsker, men hvordan alle tingene egentlig henger sammen, se det er kløktig skjult! Vedsiden av denne hovedsaken som fortelles i fortids form, får vi korte, korte glimt fra noe som skjer i nåtid. En kvinne med en fiolinkasse i handa finner hele familien sin myrdet. Hele veien er det to alternative kvinner det kan være, begge er sentrale i boka, og selv om jeg føler meg grusom, håper jeg for hvert litt glimt at det for all del ikke må være henne!! Samtidig vil jeg jo ikke at den andre skal miste sine nærmeste- og dette må jo bety at personene har klart å vekke sympati hos meg, og at historien er troverdig?
Terningkast 6! Absolutt ingenting å trekke her. Absolutt ingenting!!
Forresten; dette er første gang jeg hører Nina Voxholt som innleser, og jeg kan vel si at jeg har fått en ny favoritt ;o)

Xinrans "Tapte døtre" lasta jeg ned fra Lydbokforlaget litt på impuls da jeg var i akutt mangel på lydbok da jeg stablet vinterved; rutinearbeid blir rene fornøyelsen bare man har den rette underholdninga! Boka handler om følgene av ettbarnspolitikken Kina har ført sida 1979. Jentebarn var uønsket, spesielt på landsbygda, og det var ganske sjokkerende å høre alt hva dette førte med seg av barnedrap, bortvisning av jentebarn, utfrysing av kvinner som fødte jenter osv.
ToneJanicke og Kleppanrova har skrevet fine innlegg om boka.
Terningkast fire: fordi jeg syntes den ble litt gjentakende og fordi jeg lot meg irritere av at forfatterens stadige overraskelse over hva som skjedde med jentebarna ikke lot til å avta, selv etter flere års arbeid med emne.

Arthur Conan Doyle; Sherlock Holmes: skaldale i Bøhmen og andre eventyr. Enda ei lydbok! Denne er ny, og jeg har fått lydfil fra forlaget. Det er vel knapt nok noen som ikke har fått med seg at nordmenn elsker påskekrim- ryktene sier i allefall det! -Og hva er vel mer erketypisk påskekrim enn selveste Sherlock Holmes?! Her får man seks fornøyelige og finurlige mysterier fortreffelig lest av Nils Radioteaterogkrimekspert-Nordberg. Dette er mitt første skikkelige dypdykk i Sherlock Holmes´ verden, og nå skjønner jeg at så godt som alle krimhelter som har dukket opp i de 125 årene som har gått siden S.H. så dagens lys, egentlig bare er bleke kopier av originalen!
Terningkast fire, fordi det var litt for lite variasjon i novellene. Nå i ettertid er jeg faktisk mer begeistra enn jeg var da jeg akkurat var ferdig med den, og jeg vil absolutt anbefale dere å høre denne lydboka. Det er virkelig en klassiker- en morsom en til og med, og det er slett ikke ofte man kan si om den sjangeren ;o)

Hver morgen kryper jeg opp fra havet skrev jeg om i går. Jeg likte boka kjempegodt, anbefaler den til alle som er glad i vakkert språk og originale tekster, men begir meg ikke ut på noe avhandlig utover det jeg skrev i forrige innlegg. Det var trulig hos Beathe jeg "oppdaget" boka. Hun har skrevet veldig bra om den, og linker til andre bokblogger som også har trykt den til sitt bryst.
Terningkast fem- det kunne så absolutt vært en sekser, men jeg trekker bittelitt fordi jeg hadde ønska meg mer!! (Strenge-Berit fikk gjennomslag for sitt synspunkt, selv om Snille-Berit altså gikk for full pott)

Langt nok nå-
og enda gjenstår det tre bøker. De trur jeg jammen skal få hvert sitt innlegg, jeg har totalt kommet opp i terningkast 24, og da bør man vel strengt tatt gi seg.. Men ingen bør vel bli overraska om det kommer noen entusiastiske innlegg her framover ;o)
Once in a lifetime: ute på ski før klokka seks om mårran; fantastisk!! Greit å bytte bort internett med dette ;o)


søndag 27. april 2014

En smakebit fra havet og fjellet

Det føltes som forventa veldig rart å pakke sammen etter drøyt to uker på fjellet.
Det føltes som forventa veldig tomt og trist å komme hjem til et hus hvor det ikke har vært folk på like lang tid.
Nå er sekkene pakka ut, vaskemaskina står å går, alle dører og vinduer står åpne så vi får bytta ut den innestengte "ferie-lufta", støvsugeren er dratt fram, men foreløpig er den ikke starta; jeg gruer meg til bråket, og utsetter det enda ei lita stund mens jeg skriver et lite smakebit-innlegg fra ei av bøkene jeg har lest sida sist. Hver morgen kryper jeg op fra havet av Frøydis Sollid Simonsen. Ei underlig lita bok som jeg har venta på lenge; det viste seg at den hadde havna i "lyrikk-hylla" på biblioteket. Hadde det ikke vært for at jeg fikk de til å begynne å lete etter den, hadde den nok helt ufortjent blitt stående der ulest til den havna i ei av bokslag-kassene...
Boka består av korte "tankebilder" eller kanskje beskrivelser av idéer, hendelser, kuriøse fakta og sammenligninger. Jeg-personen sliter nok litt med konsentrasjonen før eksamen, etter å ha mistet en onkel og blitt dumpet av kjæresten, men disse ytre rammene betyr lite, det er de fornøyelige, rare, triste, groteske, pussige, små og store tankene som ramler ned i hodet på henne som virkelig gjør boka! (Hadde jeg lest boka da den kom ut, hadde dennok fått en bokbloggerpris-nominasjon fra meg, men nå har jo det toget forlatt stasjonen for lengst ;o)
Smakebiten fra side 46 passer i grunn godt til stemningen her akkurat nå:
Jeg pusser dagen som et vindu, hører lyden av insekter som stanger mot ruta. Det er lyst i dag, jeg lar lyset skinne gjennom, jeg lar det fylle. Det kommer til å bli kveldssol, og jeg kommer til å sette meg for å se på den. Jeg forestiller meg at hvis jeg får nok lys inn i øynene, vil også hodet mitt bli lyst. Tenk om det var sånn. Tenk om det var sånn.
Dagbladets anmelder var veldig begeistra, så hvis noen er nysgjerrig på ei veldig original og fornøyelig bok, anbefales både boka og omtalen!
Ikke morsomt å dra hjem når været og føret er så ba som det var i dag, men sånn er vel livet da..?

Nå skal jeg kikke litt på de andre smakebitene Mari har fått inn, så kan jeg flykte fra virkeligheten litt til, før jeg lar støvsugeren brøle og glefse i seg alle hybelkaniner og rusk og rask som på forunderlig vis har samlet seg mens vi har vært borte..

(Ps: F.S.S. har tegnet forsida og baksida på boka i tillegg til å skrive de fine tekstene! Imponerende!!

onsdag 9. april 2014

Kristina Ohlsson; påskekrim for små og store!

Jeg har stifta bekjentskap med en ny svensk krimforfatter og dermed også nye krimhelter, så hvis det fortsatt er noen som lurer på hva de skal velge som årets påskekrim, kan jeg komme med et par tips ;o)
Kristina Ohlsson er kjent for serien med Alex Recht og Fredrika Lundell i hovedrollene, og jeg har lest bok nummer fire, "Paradisoffer" fra 2013. (Gyldendal, 438 sider oversatt av Inge Ulrik Gundersen.) Nå er bok nummer fem klar, den heter "Papirgutten" har fått gode kritikker, og jeg har allerede lagt den inn som lydfil på mobilen og har dermed min påskekrim klar!
En fullasta Boeing 747 letter fra Stockholm med kurs for New York, men kort tid etter avgang blir det klart at flyet er truet. Av kaprere, terrorister- eller kanskje av flykapteinen selv! Det har blitt framsatt krav til myndighetene i både Sverige og USA, men ingen er villige til å forhandle, selv om det kanskje betyr at flyet med besetning og over fire hundre passasjerer blir sprengt i lufta- eller med overlegg styrtet i et område hvor det vil få store konsekvenser.
Boka åpner med å presentere de ulike hovedpersonene, historien deres og hvilke forbindelser det er mellom dem. Det er absloutt en fordel for oss som ikke har lest de tre første bøkene, og gjør at det føles helt greit å hoppe rett inn i handlinga. Historien er velskrevet, godt komponert og har en raskt stigende spenningskurve! Når vi samtidig IRL har et fly som har vært savnet i ukesvis, som det ikke finnes fnugg av spor etter og som etter all sannsynlighet er sprengt eller styrtet av terrorister, er dette en litt ubehagelig realistisk historie...

Når det kommer til krim for barn, har samme forfatter nylig gitt ut "Glassbarna". Den har jeg hørt som lydfil fra Lydbokforlaget, og den gav meg sterke assosiasjoner til barndommens "Tid for bok" og hørespillene i "Lørdagsbarnetimen"- og det er en kompliment!!
Billie er tolv år, og etter at faren hennes døde av kreft, har moren funnet ut at det vil være best for dem om de flyttet til et nytt sted og begynte helt på nytt, uten stadig bli minnet på alt det triste som skjedde der de bodde tidligere. Billie synes helt fra første stund det er noe ubehagelig med det nye (veldig gamle!) huset, hun hører mystiske lyder og uforklarlige ting skjer, men moeren blir bare irritert og ber henne slutte å fantasere. Med god hjelp av en gammel venninne og en ny kamerat, begynner hun å lete etter svar på hva det er som skjer- og hvorfor.
For en voksen leser/ lytter, er historien ganske forutsigbar, men for målgruppa (som er satt til fra åtte år) trur jeg den vil være midt i blinken! I tillegg til mysteriet som skal løses, blir også viktige emner som vennskap, tillit, ønsket om tilhørighet og tap av en forelder tatt opp på en fin måte.
Bodil Vidnes Kopperud leser som vanlig veldig bra!

Begge bøkene anbefales!
Hvis du vil lese eller høre smakebiter fra bøkene, kan du klikke på lenkene lenger opp i innlegget.

(For ordens skyld; "Paradisoffer" har jeg kjøpt sjøl som pocket, "Glassbarna" fikk jeg som lyttefil fra forlaget)

mandag 7. april 2014

Veldig liten, veldig god idé!

Var det noen som så nyhetene på nrk i går kveld? Innslaget om den ombygde telefonkiosken i London? Telefonkiosker blir ikke akkurat rent ned av folk som skal ringe hjem for å si de blir forsinka til middag lenger, så de fleste har forfalt mer og mer. Til televerket der fant ut at de bare kunne begynne å selge unna.
Da er det jo heldigvis slik at det finnes kreative- og litteraturelskende vesner rundt omkring! Et mikro-bibliotek ble ett av resultatene!
Jeg -og helt sikkert flere med meg- har bøker som ikke kommer til å bli lest/ er lest ferdig, og da må vel dette være en fabelaktig måte å gi de bøkene et nytt liv, eller hva? Man finner massevis av bilder på nettet; det er bare å google i vei, ta fram hammer og sag, sortere litt i hyller og kjellerboder, så er man i gang ;o)
Min absolutte favoritt; sikkert fordi det er snø på bildet ;o)
fin denne også!
Super for hagebøker og strandlektyre
Og for de mer urbane; kanskje ikke så lett å snekre sjøl, men idéen kan jo gis videre til byråd og kommunestyrer!
I USA- drømmenes land- der har de en organisasjon for private mikro-bibliotek! Tenk det!! Mon tru om noe sånn kunne fungert her i landet? Om bibliotekene fikk stå i fred for herverk for eksempel? Jeg trur nok at idéen om at man både kan ta og legge igjen bøker hadde fungert, men om de som ikke bryr seg om bøker, likevel ville bry seg så mye at de passet på disse små smilehullene i hverdagen? Jeg håper det!

Oppdatering: Kongsvinger bibliotek går foran som første klasses kultur- og gledesformidlere!

lørdag 5. april 2014

Lydboksinglene fra forrige innlegg er hørt!

Tilfeldighetene ville det slik at allerede samme dag som jeg skrev om de gamle novellene og desto nyere lydboksinglene, fikk jeg en hyggelig e-post fra Lydbokforlaget med tilbud om å høre de nye singlene. Jeg er slett ikke mer blasert enn at jeg synes det er veldig stas at den lille bloggen min regnes med, og skyndte meg å laste filene ned til mobilen!

I tillegg til de opplagte fordelene med lydbok; at tida man kan bruke på litteratur utvides, og at kjedelige/ rutinepregede gjøremål kamufleres som spennende lese-opplevelser, er det kanskje på tide at dere får vite en annen grunn til at jeg er veldig glad i lydbøker. Jeg har tidligere nevnt at jeg er en sakte-leser. Det er ikke bare begrunna med at jeg vil ha med meg alle detaljer, stemninger og varisjoner, men faktisk også at jeg ser skikkelig dårlig. Jeg er i praksis blind på høyre øyet (hvis jeg ser rett mot en helt kvit vegg med en svart firkant som måler 1 x 1 meter, kan jeg ane at det er noe grått eller noe mørkt et sted frampå der...) I tillegg er jeg nærsynt på det venstre, men gudsjelovogtakk; ikke mer enn at det korrigeres ganske bra med linser/ briller. Lesing kan likevel bli slitsomt, heldigvis ikke bestandig, men i perioder er det litt... stusslig...
Sååå lydbøker er en fin ting! Og lydbøker var vel i tidenes morgen i første rekke myntet på blinde og synshemmede, dvs sånne som meg ;o) Heldigvis har lydbokpublikummet og bruksområdene virkelig vokst i omfang de siste årene- og dermed også utvalget og tilbudet!

Anne B. Ragdes novelle "Polarsafari" hadde jeg lest i ei påskekrim-samlingrett før jeg hørte Kirsti Grundvig lese den, og det merkelige er at enkelte detaljer hadde jeg allerede glemt! Jeg likte lydbokversonen veldig godt; innlest med nerve og overbevisning! Med handling lagt til Svalbard, og natur og dyrevern som tema, kunne det for min del ikke bli feil! Anbefales!

Johan Theorin kan jeg ikke skryte av å ha lest altfor mye av... Kun den første boka i Øland-serien. Ikke desto mindre var jeg spent på denne. Tine skrev at forfatteren kan dette med stemninger, og jeg kan ikke være uenig i det!
"Utgravningene i Rälla ødekirke" forteller om tre menn som på ulikt vis er syke, og som på en merkelig måte er sammen om å lete etter noe helt spesielt i noen gamle kirkeruiner. De finner etterhvert litt av hvert som arkeologer trulig ville hatt stor interesse av, men det er ikke dét disse mennene vil finne...
Da jeg hørte denne i dag, ble jeg litt overraska, for jeg trudde dette var ei krim-novelle. Nå er det riktignok ikke en godkjent eller lovlig utgravning de foretar seg, men historien er kanskje mer mystisk enn kriminell? -Og det er ikke nødvendigvis en ulempe! Leseren / lytteren sitter muligens igjen med flere spørsmål enn svar da historien er ferdig, men forfatteren har definitivt klart å skape en uhyggelig stemning, og man sitter definitivt igjen med en guffen følelse da det hele er over!


Til slutt en digresjon som kommer til å gjøre innlegget lengre enn langt!
Forrige helg dro jeg og ei venninne til Hornborgasjön rett sør for Vänern i Sverige. Målet var naturligvis endelig å få sett den fantastiske tranedansen, og vi hadde råflaks; Vårværet var upåklagelig og drøyt 19000 traner var samlet der den helga! En fantastisk opplevelse, men det jeg skulle fram til, var egentlig at underveis så vi utrulig mange gamle kirkebygg! Jeg er ikke spesielt interessert i religion, religionshistorie eller religiøse byggverk, men jeg så altså disse kirkene da vi suste avsted. Noen kjappe googelsøk nå i kveld, gjør at jeg skjønner vi godt kunne ofret et par timer på disse gamle guds-husene... I Skara kjørte vi flere ganger forbi St. Maria Katedralen/ Skara Domkyrka- den har historie helt tilbake til 1000-tallet!
Mens vi traska rundt ved Hornborgasjön, gikk vi forbi Bjurums kyrka et par ganger- den viser seg å være fra 1700-tallet, og vi ofret den knapt et blikk. Synd og skam! Jeg har ikke knipsa så mye som ett bilde hvor et kirkespir er med, men til alt hell kjøpte jeg med et postkort, en kopi av en akvarell, og DER ser man Bjurums kirke i bakgrunnen...
På hjemveien fant vi ut at vi skulle kjøre av fra hovedveiene og ta de små bygdeveiene i stedet. Det tar litt lengre tid, men så får man sett desto mere. I vårt tilfelle vårblomster, hester, elver, sjarmerende småhus- og enda flere gamle stein-kirker! Til tross for min manglende interesse for og kunnskap om (gamle) kirkebygg, føler jeg at denne turen gjorde meg godt rusta for å leve meg inn i Theorins beskrivelser. Det er nesten så jeg vil gå så langt at jeg vil kalle det en studiereise, og jeg det er mulig jeg kan la meg overtale til å gjøre noe lignende senere også ;o)
Det var disse vi dro for å sjå. 19800! Pluss svaner, gjess, ender, viper, dykkere osv.. Traner er Nordens sjiraffer!! Samme holdning, samme bevegelser... I tillegg kan de fly!!

Var det noen som hang med helt hit? I tilfelle fortjener dere minst ei fjær i hatten! 
God helg!!

tirsdag 1. april 2014

Gamle noveller blir nye singler!

Jeg er nok ikke helt a´jour og trudde i grunn at ikke var helt i takt med min egen tid, men i dag har jeg kommet på andre tanker! Var det noen som nevnte at alt henger sammen og at livet går i ring?
Denne historien begynner våren 2011. Det var den første påsken på ti år at jeg ikke skulle jobbe, jeg gledet meg selvfølgelig stort til å dra på påsketur på fjellet, appelsiner, solkrem, klister under skia, Viggo Valle på radioen og sist, men ikke minst: PÅSKEKRIM!!
Jeg gjorde det enkelt for meg selv, og kjøpte med meg ei samling med krimnoveller fra Juritzen, men av en eller annen mystisk grunn ble den ikke lest da. Det har jeg derimot gjort nå, og jeg er godt fornøyd med at jeg endelig tok den fram! Ofte har man lest noen av novellene i slike samlinger tidligere, men her var det bare en jeg kjente fra før- og til gjengjeld var den veldig bra, så den ble også lest! En av favoritt-novellene var den av Anne B. Ragde, "Polarsafari".

Det blir automatisk litt ekstra grøssende når handlinga er lagt til ei øde fangsthytte på Svalbard, og det er det tydeligvis flere enn meg som har oppdaga, for nå har Lydbokforlaget kommet med to nye lydbok-singler, og den ene er faktisk akkurat "Polarsafari"! Med Kirsti Grundvig som oppleser, må det jo bare bli bra, og det er ikke utenkelig at Anne og Kirsti skal få bli med på skitur en dag til uka
- om enn ikke på polarsafari ;o)
Den andre krim-singelen de gir ut, (og det blir denne ukas bok på vent fra meg) er Johan Theorins Utgravningene i Rälla ødekirke er ny for meg, så den skal jeg helt sikkert høre på! Anders Ribu er en dyktig oppleser, og jeg har inntrykk av at han ofte blir brukt til opplesing av "historiske romaner".
Noveller har vi jo hatt sida tidenes morgen, men lydbok-singler er et mye nyere femomen. Felles for dem er at de er relativt korte, og at de er ypperlige for å bli kjent med nye forfattere og i lydbok-verden; nye opplesere. Hvis du vil lese mer om lydbok-singlene, kan du gå inn på dette blogginnlegget, der er andre bokbloggeres omtaler og lytteopplevelser samla.

Forresten så ser jeg at Juritzen har gitt ut ei krimsamling for årets påske også, så med den gode og ferske erfaringa jeg med den fra 2011, ligger det vel litt i kortene at den nye blir med i sekken da vi dra til fjells mot neste helg ;o)

Kort sagt; det er nok å glede seg til, og aldri slutt på køen av bøker på vent!