søndag 18. november 2012

En smakebit til ubudne gjester

- eller jeg burde vel egentlig si en smakebit fra De ubudne gjestene. Dette er tredje bok fra den britiske forfatteren Sadie Jones, men den første jeg leser.
Året er 1912. Emerald bor med familien på en herregård, og skal feire tjueårsdagen sin den kvelden et tog sporer av på en sidebane ikke så langt unna. Et ufyselig uvær er på gang, og familien blir bedt om å innkvartere noen av de forulykkede til Jernbanen kan komme å ordne opp.
Det som til og begynne med var en liten forsamling på rundt femten personer, ser ut til å bli flere og flere utover kvelden, uten at noen helt vet hvordan det går for seg. Etterhver blir de ubudne gjestene urolige, uforutsigbare, utålmodige, ubehagelige og u-både-det-ene-og-andre. Som om ikke dette er nok, finner Smudge, yngstejenta i huset ut at dette må være den perfakte anledningen for å gjennomføre Det store prosjektet som hun har planlagt lenge. Forlaget skriver at kvelden ender helt annerledes enn man kunne tro, og andre har sagt at dette er en blanding av britisk overklasse, spøkelseshistorie og Shakespaersk komedie.
Nå har jeg ikke kommet stort lengre enn til side 174, hvor smakebiten kommer fra, men jeg liker historien godt så langt: når man leser en forfatter for første gang, og ikke har lest noen omtaler eller anmeldelser på forhånd, møter man gjerne boka med et åpent sinn og uten noen forventninger som skal innfris...

Emerald har avgjort av de ubudne gjestene må få noe mat, og tar med seg de innviterte gjestene for å dele ut den maten som var tenkt som et herremåltid for åtte:
"De er altfor mange," stønnet Patience. "De må ha mer."
Så da forrettene tok slutt, gjorde de innhugg i det neste på menyen. Det var Poulet à la Marengo og kalverullader, og Florences hvasse knivblad fant glatte ledd og sank ned i mørt ungkjøtt. Men enda var de ikke mette. Kjøkkenet lignet et forlatt feltsykehus fra Krimkrigen der slaget har flyttet seg videre: ben med rester av kjøttslintrer, våte filler, flekkete, renskrapte fjeler og redskaper noen hadde slengt fra seg, mens hordene gjorde seg klare til å gjøre kål på neste rett - desserten.
"Vent! I guds navn, vent," sa Florence. Hun snudde ryggen til ødeleggesene og lukket øynene.
Her ser det jo ut til at alle fat allerde er tømt, så jeg foreslår at dere klikker dere inn til Flukten fra Virkeligheten. Der er det garantert flere smakebiter, og sannsynligvis også noe for enhver smak!

          Nyt dagen!!

11 kommentarer:

  1. En helt okänd bok och författare för mig, men det låter väldigt spännande.

    SvarSlett
  2. Det kan ofte lønne seg å møte en bok med åpent sinn, uten forventninger som skal innfris slik det gjerne blir når en har lest om både forfatter og bok på forhånd. Blir spennende å høre hva du synes når boken er ferdig lest :)

    SvarSlett
  3. Det här var en ny bok och författare för mig, men det låter ju som om jag kunde tycka om att läsa den. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  4. Har denne og den boken som heter "Utskudd" av forfatteren stående og er spent på disse for jeg har ikke lest noe av forfatteren før. Tusen takk for smakebiten og jeg ser frem til omtalen din om du har planer om å skrive om den når du er ferdig da. Uansett ha en fin dag videre og NYT dagen du også.

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten! Visst är det så, att en helt okänd bok har man färre förväntningar på.

    SvarSlett
  6. Jeg ar lest Utskudd av samme forfatter, og den likte jeg godt. Så denne kommer nok på leselista mi. (Den begynner å bli lang!!!) Ha en trivelig dag!

    SvarSlett
  7. denne høres kjempespennende ut så den har eg notert meg nå :) takk for boktips og flott smakebit :)

    SvarSlett
  8. Det här låter som nåt för mig! :)

    SvarSlett
  9. Den her virker artig. takk For smakebit.:)

    SvarSlett
  10. Herlig smakebit! Og nå ble jeg jammen sulten....igjen ;)

    SvarSlett
  11. En morsom smakebit! Det var ikke måte på hvordan de spiste! :-)

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺