tirsdag 6. november 2012

De glemtes forbund

Mia Ajvide

Cappelen Damm, 2012
382 side
Oversatt av Kirsti Øvergaard

Spennende romandebut til ettertanke.
Mia Ajvide debuterte med lyrikksamlinga När en flicka vill försvinna i 2008. Dette er hennes første roman, og den kom ut på svensk i fjor.

Dette er et eventyr, en thriller og en kjærlighetshistorie. Hovedpersonen er Jack, som lever et svært anonymt forstadsliv utenfor Stockholm; han er gift med Aino som styrer med sitt uten å innvolvere Jack mer enn høyst nødvendig, han jobber som omviser på det lokale herregårdsmuseet, han besøker moren pliktskyldig en gang i måneden og på fritida studerer han nokså halvhjertet Myntholms historie. Han gjør rett og slett svært lite av seg, og en dag begynner både familien og kollegaene å få problemer med å huske ham- til han en dag er helt visket ut av minnet deres. Ved en tilfeldighet oppdager han at en av morens gamle naboer kjenner igjen og husker ham, og det skal vise seg å bli en redningsplanke for ham. Etterhvert finner han ut at han ikke er den eneste; det finnes et helt samfunn av glemte! I de glemtes forbund pågår det både maktkamp og intriger, og Jack virvles inn i dette nettverket, samtidig som han mer enn noe ønsker å kjempe seg tilbake til Aino.


Språket er nøkternt, dialogene troverdige. Persongalleriet er ikke stort, men personlighetene er varierte og spenner fra de mest tafatte og resignerte til de sterkeste og utstudert initaitivrike (muligens onde?). 

Forfatteren fikk idéen til denne boka da moren til en av hennes venninner fikk alzheimer. Det er jo en sykdom de fleste frykter; enten å bli rammet selv, eller at en de nærmeste skal få den. Her er det derimot helt snudd på hodet; det er ikke den som rammes som glemmer, men vedkommende blir glemt av alle. Tanken som kommer krypende, er at jovisst finnes det glemte in real life! Den gamle kona du går forbi på vei til butikken, gutten på bussen, de ved sida av deg ved plakattavla, de du traff på et møte... Man kan ramse opp i det uendelige, og man husker faktisk ikke disse menneskene! Og det er ikke helt usannsynlig at noen av disse aldri blir lagt merke til? Man leser jo om mennesker som har ligget døde i ukesvis, eller i måneder uten at noen har etterlyst dem.. De glemte finnes, ingen tvil om det. 

Jeg ble veldig begeistra for denne historien, og selv om jeg måtte lese noen sider før jeg var skikkelig hekta, så merket jeg fort at det ble vanskeligere og vanskeligere å legge den i fra seg! Spenninga holdes oppe så godt som hele veien, underveis dukker det opp flere konflikter og spørsmål som gjør en nysgjerrig på hvordan det løser seg- og før svaret kommer på det ene spørsmålet, så har det dukket opp et nytt! Heldigvis nøstes det hele godt opp mot slutten, og det er ikke mange løse tråder igjen på siste side. Uten at det nødvendigvis betyr at alt går bra til slutt...


Boka anbefales absolutt! En knakande god idé som har resultert i ei knakande god bok! Her kan du lese begynnelsen. Jeg har bestemt meg for å gi bort denne til en av leserne, så hvis du synes boka høres spennende ut, er det bare å følge med!!

2 kommentarer:

  1. Oi,denne boken fikk jeg lyst til å lese og fikk enda mer lyst til å vinne denne hos deg, men jeg noterer meg boken i tilfellet jeg ikke skulle være så heldig å vinne. Fin omtale,Berit.

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  2. Den her skal jeg lese. Punktum.

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺