søndag 26. april 2015

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Av Tanja Wibe-Lund

Aschehoug Forlag, 2015
218 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Denne gangen kommer jeg med konklusjonen aller først. Dette er ikke en litterær perle, men den er dessverre sørgelig aktuell og kommer sannsynligvis alltid til å ære det, så les den likevel.
Om man ikke har blitt mobbet selv, så har nok de aller fleste hatt mobbing nært innpå seg. Alle kjenner både mobbere og mobbeofre. Alle har sett. Alle har hørt. Altfor få griper inn. Altfor få vil (inn-)sjå at ungen deres mobber- eller mobbes, begge deler er på hver sin måte forbundet med skam, skyld, sinne og sorg.
I boka fortelles først og fremst historien til Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit som ble mobbet oppgjennom hele oppveksten, uten at noen voksne tok henne på alvor og grep inn i situasjonen. Både Tine- Mari selv, familien hennes, lærere, mobberne og andre som ble mobbet får komme til orde og forteller hvordan de opplevde mobbinga. Det er ineressant å lese hvordan de har opplevd de samme episodene, men har hatt helt ulik oppfatning av alvoret. "Jeg følte meg aldri trygg" står i sterk kontrast til "Det var jo ikke alvorlig ment!".
Det som forundrer meg etter utallige festtaler og kampanjer, er at de voksne, i 2015, fortsatt blinder igjen øynene og ikke vil sjå! Dette gjelder både foreldre og lærere. Det betyr selvfølgelig ikke at de synes mobbing er greit, jeg trur rett og slett de er redde for å stikke seg fram- da stiller man seg jo lagelig til for hogg selv? Det forundrer meg at man setter i gang antimobbekampanjer på ungdomskoler- da er det jo altfor sent og toget har gått, liv er allerede ødelagt. Jeg trur man må begynne mye før: ikke på barneskola, men i barnehagen- eller første dag i barnehagen! Mobbing må få konsekvenser for den som mobber. Selv om vi vet at mobbere ofte (alltid?) også har problemer, kan ikke det legitimere det faktum at de kan ødelegge andre mennesker langt inn i voksenlivet- mange preges faktisk hele livet.
En annen ting som forundrer meg, er hvordan voksne tyr til mobbing enten for å styrke sin egen posisjon og/ eller svekke andres. Når barn/ ungdom mobber, kan det til en viss grad forklares med at de selv er usikre osv, men hos voksne holder ikke denne unnskyldninga- de bør vite bedre enn å tråkke på andre for å styrke selvbildet sitt. Og hvordan i alle dager skal man ha forhåpninger om at unger skal være snille mot hverandre, når de overalt ser voksne oppføre seg som troll og drittsekker?? Media flommer nærmest over av historier som kan relateres til mobbing, selv om man ofte bruker andre ord. Et ferskt eksempel i den sammenhengen, er alle twitter-betrolelsene merket #jegharopplevd. Tusenvis av kvinner har fortalt om situasjoner der de har blitt trakassert, utsatt for overgep, følt seg tråkka på osv- av menn. Mange har fortalt om de grusomste opplevelsene de har hatt i livet, ting som har forandra dem for alltid. Det har de gjort for å sette søkelys på hvordan menn bevisst eller ubevisst har brukt fysisk eller psykisk makt mot kvinner. Tommel opp! Klapp på skuldra! Stå på! Da kan man ikke bli annet enn trist og skuffet over menn som forsøker å latterliggjøre disse meldingene. Disse kvinnene. Det er ikke annet enn ussel, ussel mobbing! Voksne mennesker, som kanskje aller helst burde rett til bake til barnehagen, til første dag i barnehagen. Lære seg folkeskikk og respekt før de får gå videre i livet.
Til slutt- og igjen: Som voksen bør man føle seg forplikta til å si fra når man er vitne til mobbing, både i det virkelige livet og i den uhåndgripelige internett-verden. Det er ikke akseptabelt å mobbe, men det er nesten like uakseptabelt å snu seg vekk uten å prøve å gjøre noe.

Hvis noen skulle lure, så finnes det en definisjon av hva mobbing er, den finnes på side 45 i boka:
-Mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt for vonde og ubehagelige handlinger fra en eller flere personer og har vanskelig for å forsvare seg.

Det er noe å tenke på.


Mari har flere smakebiter, sikkert mest for fornøyelses skyld, men kanskje noe til ettertanke også!

23 kommentarer:

  1. Det verkar som en viktig bok! Mobbning är verkligen otäckt!

    SvarSlett
  2. En bok som inte borde behövas - men som sorgligt nog gör det!
    Tack för smakbiten - men störst tack för dina tankar kring ämnet!

    SvarSlett
  3. Tack för smakbit och funderingar kring ett problem som (fortfarande!) ofta tycks försöka skylas över, negligeras o gömmas. Hemskt!

    SvarSlett
  4. En viktig bok. Mobbing slutar ju tyvärr inte när skolan slutar, och inte heller vuxenmobbingen får tillräckligt med uppmärksamhet. Men man måste ju börja någonstans :) Tack för smakebiten.

    SvarSlett
  5. Flott omtale Berit! Dette er en sånn bok som en "bør" lese, for å få øynene opp, og ved neste korsvei våge å ta grep. Jeg tar deg på ordet! Ønsker deg en fin søndag, og håper du har sol der du er.

    SvarSlett
  6. Verkligen viktig bok, ska jag läsa

    SvarSlett
  7. Låter som en viktig bok. Tack för smakbiten och tipset.

    SvarSlett
  8. Dette temaet gjør meg sknt -og lei meg! Skal vi aldri klare å gjøre noe med elendigheta! Viktig bok enda en gang.

    SvarSlett
  9. Tack för smakbiten. En riktigt jobbig bok, men viktig. Jag förstår egentligen inte heller hur det bara kan fortsätta...

    SvarSlett
  10. Vilket bra inlägg och jag håller med om allt. Man måste förebygga, inte sätta igång när det redan är försent. Fina och viktiga tankar och en viktig bok vad det verkar som.

    SvarSlett
  11. Verkar vara en viktig bok! Trevlig söndag!

    SvarSlett
  12. Verkligen en viktig bok! Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  13. Jeg så denne da jeg i går lastet noen bøker til eBokBib. Den høres viktig ut, men jeg klarer likevel ikke lese den. Jeg har disse opplevelsene fremdeles så tett innpå kroppen at å lese om det vil bare rote i opprørt hav.
    Ønsker deg en fin søndag, Berit!

    SvarSlett
  14. Takk for smakebiten, og informasjonen om en såpass viktig bok!

    SvarSlett
  15. Denne boka har jeg på vent.. Få ting er værre å lese om en barn som er grovt mobbet.. Det du er inne på at voksne også mobber, er nok en del av kjernen til problemet- Unger lærer også holdninger fra sine foreldre, hvordan de omtaler andre.. Og så har vi dessverre en del minder bra kulturer på arbeidsplasser etc..

    SvarSlett
  16. En obehaglig titel, men det låter som en viktig bok.

    SvarSlett
  17. Jeg er barnehagelærer, og mobbing er noe vi har fokus på. Takk for tipset. Denne skal jeg lese

    SvarSlett
  18. Denna ska jag verkligen läsa. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  19. Jeg sier et rungende ja til smakebiter av alle slag, og det er flott med smakebiter som gir en noe ekstra å tenke på. Det er så viktig at vi voksne tør, tør å gripe inn og tør å spørre det barnet som vi undrer oss på om blir plaget hvordan det føler seg. Barn forstår kanskje ikke heller alltid selv at de mobber, noe kan kanskje føles som tull for en mens det for den som blir utsatt for morsomhetene er langt i fra gøy og gjør at hverdagen føles utrygg. Vi som voksne må rettlede og vise vei. En kan jo bare ta en titt i kommentarfeltene på VG nett hvor voksne mennesker uttaler seg på vis som tyder på at enkelte har dårlig utviklet empati.

    SvarSlett
  20. Takk for smakebit! Den boken står på leselisten min og som du sier er det et viktig tema. Selv ført på kroppen hvordan det er å bli mobbet. Så mobbing er og vil alltid være et viktig tema, noe som tilsier at det er viktig at både voksne likeså medelever griper inn hvis de ser noen blir mobbet. Det er kanskje ikke alltid like lett å stikke hodet frem, og mange tror jeg er redde for å gripe inn i frykt for å komme i fokus til de som mobber.

    SvarSlett
  21. Jeg har vært tidligere mobbeoffer i flere år (jeg ble kraftig mobbet) så jeg vet hvordan det er. Bra noen skriver bok om mobbing. Mobbing er så unødvendig, men enkelte vet ikke hvor mye mobbing kan skade et menneske.

    SvarSlett

Hva synes du? Enig? Vet ikke helt? Legg gjerne igjen en kommentar ☺