Verdens bokdag feires med Norges dessertbord

Mens andre går for kjøttfrie mandager, juicing og sunne tarmer, satser jeg på søtsaker, desserter og et lang og lykkeligere liv! 23. april er Verdens Bokdag, og hva er vel mer passende enn å markere dagen med å reklamere for ei superfin, fristende og sjarmerende bok om norske desserter?
Vel, mye annet kunne sikkert vært like passende, og egentlig hadde jeg ikke tenkt at dette skulle bli er verdens bokdag-innlegg, men et blås-nytt-liv-i-gamle-forsetter-innlegg. For noen år sida hadde jeg som nyttårsforsett å lage dessert minst en gang i uka. Det er gjerne i den gata forsettene mine befinner seg; droppe all dårlig samvittighet, lese gode bøker, droppe de som ikke fenger, kose meg, gjøre morsomme ting, gå mer på ski osv. Det rare er at til og med slike forsetter har det med å blekne etter ei viss tid, det gjelder beklageligvis også for dessertforsettet, men nå har jeg altså funnet ny inspirasjon!

"Det norske dessertbordet" med undertittelen Herligheter til hverdag og høytid er bok nummer to fra Hege Norman-Stormbringer (tekst) og Anna-Ma Olsson (bilder). 146 sider med sjarmerende historier, nostagiske dessertminner, dessertfakta, utrolig fine bilder og ikke minst smakfull design. Visste du for eksempel at rosenpudding fra Tromsø er nær beslekta med den mer kjente italienske panna cottaen? Eller at den gode, gamle og upretensiøse karamellpuddingen er mistenkelig lik den hakket mer trendy crème brûlee´n? Her går tradisjonell rødgrøt hånd i hånd med madeiraplommer, multekrem og sjokoladedrømmer. Jeg trur du har gode forutsetninger for å sette prikken over et vellykka måltid hvis du har litt frukt eller bær, sukker, fløte, vanilje og mandler tilgjengelig. Med litt mer planlegging og tilrettelegging, er det nesten ingen grenser for hva man kan diske opp med- og det enkle er kanskje fortsatt det beste? De har for sikkerhets skyld tatt med et eget kapittel om blåbærsoll!

Bildet over viser første trinn på stigen opp til desserthimmelen. Vintergrøt er en gammel traver på dessertfronten, men av mystiske årsaker er den ikke med i boka. Det betyr ikke nødvendigvis at den skal forbigås i stillhet, langt i fra! Det er sikkert ikke alle som har 15 desiliter tyttebær liggende på lur, men man kan jo prøve å huske det når september kommer krypende og man snubler rundt i bærskogen ;o)

• 250 gram byggryn legges i bløt i i 1 liter vann, gjerne over natta. Bruk en stor kjele- det er etter hvert mye som skal oppi!
• Kok i minst en time, gjerne halvannen- gryna skal bli myke. Rør litt av og til.
• Ha oppi 1,5 liter tyttebær, ferske eller frosne. (Mulig man kan bruke tyttebærsyltetøy også, men da blir det et regnestykke hvor mye sukker man skal ha i.)
• De gamle oppskriftene, fra den tida sukker ikke resulterte i verken bilringer eller karies, står det at man skal ha i 750 gram sukker. Jeg har jobba meg nedover, og er nå ned i 400 gram sukker, da blir grøten frisk, men ikke for sur. Man kan eventuelt begynne på 400 gram, ta en smak da det er kokt litt, og heller ha i litt mer hvis man skulle finne det formålstjenelig...
• 2 spiseskjeer vaniljesukker 
• Kok hele sulamitten i en halvtimes tid. Rør litt av og til nå også. Da har du en forholdsvis tynn grøt, som tykner når den avkjøles etter at du har hatt den på (varme) glass. Da har du faktisk hermetisert vintergrøten- som også kalles kjellergrøt- lagrer du den litt kaldt, for eksepel i en kjeller, kan den sikkert holde seg vinteren igjennom, og i teorien har du dessert for flere litt uhøytidlige anledninger. I praksis varer den ikke så lenge...

Dette er en hverdagsdessert, som serveres med kald melk. Har hørt at noen bruker vaniljesaus på, og jeg kan lett forestille meg at det slett ikke forringer smaksopplevelsen det aller minste ;o)

Boka er er fluka ny, utgitt av Vigmostad & Bjørke- 

takk for anmeldereksemplar! Det skal brukes flittig ;o)