Tanta til Roald Dahl til Bokbloggerprisen 2016?!

Man må ta seg litt friheter for å prøve å tiltrekke seg litt ekstra oppmerksomhet, slik er det bare...
Jeg må nok dessverre bare innrømme at så vidt meg bekjent, er det få tanter som allerede nå har offentliggjort at de skal delta på bokbloggernes prisutdelig neste høst. Derimot er det fakta, alvor og sannhet at jeg har lest Sven Kærup Bjørneboes bok med den snodige tittelen "Tanta til Roald Dahl"- og det er både fakta, alvor og sannhet at den er så finurlig, morsom, søt, rar og original at den fortjener mange lesere- og dermed kanskje (forhåpentligvis?) nok nominasjoner til at tanta til Roald Dahl kommer seg til nevnte prisutdelig ;o)

Boka begynner med at forfatteren blir innkalt til et viktig møte. Det er døtrene hans som har funnet tida inne for å kunngjøre at han er utpekt til å skrive ei barnebok. Dette er han mildt sagt ikke interessert i, men etter litt diskusjon og overtalelse, lover han å vurdere det. Hvis det skal bli ei bok, skal det absolutt ikke bli ei barnebok, og det skal ikke under noen som helst slags omstendigheter bli ei tullebok med tullehistorier. Hvis det skal bli bok, skal det bli ei bok med en historie fra virkeligheta.
All den tid man faktisk sitter der med ei bok i hendene (evt på nettbrettet...), vet man med en gang at joda- det ble bok, men hva slags bok ble det egentlig? Det er her man finner det geniale ved bokprosjektet! Det er umulig å vite hvor man skal plassere resultatet rent sjangermessig. Det eneste som er ganske sikkert, er at det ikke er ei barnebok... Sjangeroverskridende er et fint og passende ord. Litt memoarer, litt dagboknotat, litt samfunnskritikk, litt anekdoter, litt grublerier, litt drømmerier, litt dannelsesroman, litt fabel, litt dett og litt hint...
Forfatteren spinner rundt døtrenes virkelighet, virkelighet  og ønsker, sin egen ungdomstid som Frøken H.´s leietaker og døtrenes evne til å finne løsninger på hva som kan gjøres for å få det altfor tynne heftet til å bli tykt nok til at det kan bli ei helt ordentlig bok.

Det hagler med gode råd. Forfatteren føler deg ille berørt, nesten fornærmet. Dette går på æren løs.
Har hun glemt at boken skulle være en historie fra vikeligheten? Ingen finne-på-historie. Har hun glemt selve poenget? At slik og slik skjedde det. Roald Dahl ... en OK fyr, men han fant på historiene sine. Tanta derimot, hun oppdiktet seg selv. Hun var sin egen fantastiske historie, og dét i all beskjedenhet.
"Det virkelige, det som skjedde på ordentlig, er bra nok. Vi får trøste oss med det. Tykkbokforfatterne tar feil. De tar feil fordi de ikke følger lillesøsters eksempel på hvordan en bok skal veies, nemlig med egen person inkludert i vekta. "
Mystisk tale. Jeg skjønner det knapt selv, men aner et visst dypsinn.
"Apropos vekt og tykkelse. UNESCO´s definisjon på en bok lyder: 48 sider og oppover, innbundet. Vår er tykkere. Verdensforeningen er dermed enig med oss. Vår bok - av verdensformat i tykkelse. Tenk det."

Ei usedvanlig koselig og varm bok som av uforklarlige årsaker gikk rett i hjertet på meg. Anbefales til alle, spesielt til de som vet å sette pris på finurlige, søte historier- og til de som leter etter kandidater til Bokbloggerprisen ;o)

Tanta til Roald Dahl

Sven Kærup Bjørneboe

(Joda, norsk som bare det, til tross for det litt danske navnet. Jeg har skjekka ;o)

Aschehoug, 2016

117 sider

eBokBib