 |
| Her forsto jeg meg nok mest på sjokoladen. |
Slik! Nøyaktig slik opplevde jeg Jonas Hassem Khemiris bejublede roman "Alt jeg ikke husker". Akkurat da jeg syntes jeg hadde fått en slags forståelse av motivene eller oversikt over handlinga, forandra bildet seg og det glapp unna, igjen og igjen.
Andre bloggere har kommentert at dette ikke er ei lett tilgjengelig bok, man bruker tid på å få tak på hvem fortellerne er, det hopper og spretter fra den ene til den andre, og som dere skjønner: jeg er den første til å skrive under på at formen forfatteren har valgt å bruke, gjør dette til et mer enn alminnelig krevende leseprosjekt.
Jeg begynte med bare lydboka, men innså raskt at jeg måtte innom biblioteket for å komplettere leseopplevelsen- her var det for komplisert å henge med i alle overgangene. For å komme gjennom boka, har jeg brukt usannsynlig mye tid. Jeg har hatt dager med lesepauser, og jeg har vurdert om jeg skulle skrinlegge hele affæren. Jeg har henta den fram, lest litt, hørt litt, bladd tilbake for å plukke opp løse tråder- og virkelig jobba for å prøve å fatte poenget her. Til slutt satt jeg igjen med ei bok med fire forskjellige bokmerker, og trur kanskje jeg fant et slags svar.
Vi er rett og slett blitt lurt trill rundt av en lynsmart svenske!
Det finnes ingen rød tråd her, det er bare virrvarr og fine ord!
I stedet for å bruke verdifull tid på ei komplett ubegripelig bok, kan dere sjekke denne videoen, for å lære å lage et kaleidoskop hjemme- det er absolutt et prosjekt mer verdt å bruke tid på ;o)
Hvis noen likevel skulle ha så mye fritid og så få uleste bøker at de vil lese boka- eller finne ut mer, så har alltid like grundige Rose-Marie lest og skrevet innlegg med linker til andre anmeldere. Det er nok et smart startsted ;o)
Alt jeg ikke husker av Jonas H. Khemiri
Oversatt av Andreas E. Østby
Gyldendal/ Lydbokforlaget, 2016
323 sider/ Drøyt 7 timer
Ubegripelig, nei det syns jeg ikke. Jeg startet på nytt etter en stund og satte opp et skjema/kart og da fikk jeg en bedre oversikt. Det er ikke personene, men samfunnet som beskrives som er det viktigste boka formidler. Hvordan folk er mot hverandre og bruker hverandre. Forfatteren var jo en totalt utenforstående som ikke kjente personene, men ville skildre samfunnet slik vi er ovenfor hverandre... Eller har jeg misforstått totalt?
SvarSlettJeg hadde sans for boka og den er jo svært beslektet med "innsirkling "
Mulig det hadde vært til hjelp å lage et skjema for å få oversikt, men da er vi uansett forferdelig langt forbi det som for meg er LESEGLEDE.
SlettJeg har sett andre som har sammenligna den med innsirkling-bøkene, men der vil jeg si det går tydelig fram under veis både hvem som er forteller og hva som er prosjektet, til tross for at slutten var en overraskelse.
Jeg leste omtalen din med et smil om munnen. Godt å høre at det ikke bare er meg som strevde med denne, bejublet som den er, forventet jeg noe annet. Jeg kan godt lese tunge "utilgjengelige" bøker, men når det tekniske byr på så mye pes at jeg glemmer handlingen, da gir jeg slipp :)
SvarSlettHe-he... Ja, dette er nok mer en utblåsing etter en grumsete leseopplevelse enn en seriøs bokomtale, men det er noe i det: det hjelper lite med fine ord og vendinger hvis handlinga og motivet forsvinner i tekniske finurligheter...
SlettHerlig omtale,Berit! Har sett at enkelte lovpriser den og mens andre strever. Jeg kan også lese ting og lite tilgjengelige bøker, men akkurat denne frister ikke.
SvarSlettEnig med deg, Beathe! Gi meg gjerne noe å bryne meg på, men her datt jeg av lasset igjen og igjen. Da blir det for min del nesten bare irritasjon...
Slett